Frykten for det feminine (del 1)

 
Øystein Skundberg, 48 år, har kjæreste, kjønnsforsker og doktorgradsstipendiatved Høgskolen i Lillehammer

Maskulinitet er et flytende begrep, men vi har alle noen umiddelbare oppfatningerav hva det er. De oppfatningene er sjelden gjennomtenkt, mener kjønnsforsker Øystein Skundeberg.
 
Gammeldags maskulinitet
Hvis jeg måtte tenke på noen ord jeg forbandt med det maskuline ville jeg ubevisst ha valgt ting som muskler, selvstendighet,handlekraft, psykisk styrke. Men siden vigjerne putter folk i en av to bokser, maskulineller feminin, betyr det at det feminineer noe «annet», at handlekraft og psykiskstyrke ikke er femi? Det er nok mange uenige i.
 
Og da oppdager jeg at jeg henter mineassosiasjoner til «maskulin» fra en hundreår gammel «oppskrift» på mannen, sier Skundeberg som mener den moderneforståelsen av «maskulin» fortsatt er sværtgammeldags.
 
Det er fremdeles sånn at det mannligeer utgangspunktet, det «normale», det«egentlige», og at alt annet blir definert uti fra det. Vi tillegger verdi til handlinger oguttrykk i den grad det ligner eller skiller segfra det mannlige. Å være guttejente er bra,for da strekker en jente seg mot det mannlige.Det synes vi er kult. Å være jentegutt erverre, mener Skundeberg som likevel påpekerat vi også lager en slags helter av guttersom står for noe vi definerer som feminint og «jentete».
 
Som for eksempel ballettdanseren BillyElliot fra filmen av samme navn. Budskapeti filmen er bra, men den sier jo at han ermodig fordi han er «annerledes». Hvis du som mann gjør eller er noe som oppfattes som femi, må du gjøre det med stor selvsikkerhet og mot, eller selvutslettende humor.
 
Sosialt glidemiddel
En mann som gjør «manneting» trenger ikke å rettferdiggjøre, legitimere eller unnskylde det, mens feminine trekk hos en mann enten må forklares på en annen måte;åja, han er jo homo, derfor tar han ansiktsmaske,eller kompenseres med noe mandig; ja, jeg gråt av Titanic, men jeg drakk øl og onanerte mens jeg så på, ler kjønnsforskeren som mener historien har vist oss at mannsidealet er seigt å forandre på.
 
Det tror jeg ofte henger sammen med bådepolitiske og kulturelle svingninger. Perioder med ro og komfortable økonomiskeforhold, tillater menn å leke mer med båderoller og kjønnsuttrykk.
 
Skundeberg tror at vi fort søker til enkle, felles idealer for å skjønne hverandre når viføler på press eller trusler mot samfunnetog kulturen.
 
Det er trygt for mange kvinner at en mannoppfyller akkurat de forestillingene de harom hva han skal være og omvendt. Vi liker rett og slett de enkle kjønnsidealene. De ersom et sosialt glidemiddel, som gjør det letterenår vi møter noen, tror han.
 
Hvor er den metroseksuelle mannen?
Mannsrollen oppleves likevel ofte somaltfor trang, mener Skundeberg.
 
I boka «Den ensamma fallosen» av Anja Hirdmann, viser hun hvordan den mannligeseksualiteten er så selvsagt og gitt atden blir usynlig. Det er ikke rom for atmenn er annet enn utagerende, promiskuøse og konstant erigerte. Det er en modellfor seksualitet som er gammel som allehaugene, og derfor er det tungt for mennsom tror de må måle sin mandighet opp mot et slikt ideal. Med årene blir de fleste av oss likevel merlikeglad med forventninger til kjønn, fordivi finner mening og betydning i andredeler av livet, men jeg tror ikke det ernoen biologisk automatikk i det, sierSkundeberg.
 
Etter over et århundre med kvinnekamp og likestilling har vi i dag flere identiteter å velge mellom som kjønnog kan bryte med noen av normene. Skundeberg mener likevel det er langtigjen til at maskuline og feminine egenskaper er sidestilt.
 
For noen år siden oppstod uttrykket «metroseksuell» for menn som var urbane og pynteglade. Men hvor ble det av den metroseksuelle mannen? Merkelappen slo ikke helt an.
 
Svermeri for mannsidealer
Mange svermer for fortidensmannsidealer, mener Skundebergog trekker frem hipster-motenmed 50-talls crewcut-frisyre, masseskjegg, tømmerhuggerskjorteog trailercaps som et eksempel.
 
Det er en måte å hente litt mandighet fra fortiden på. Oppblomstringen av småhåndverk som barberer, sykkelreparatør, ølbrygger og pølsemaker, er forsøk på åskape mening av tradisjonell mandighet.
 
Resultatet blir ofte parodisk og påtatt, men mediene dyrker sånne folk som sterke og målbevisste individualister: «Rolf lagersine egne chorizoer i en kjeller på Grünerløkka etter gammel katalansk oppskrift. På fritiden drikker han IPA og vokser bartenesine.»
 
Kjønnsforskeren mener at mannsrollen og ideen om det maskuline er fullstendig kulturskapt.
 
Maskulinitet og femininitet har lite medbiologisk kjønn å gjøre. Men så fort vier født blir vi opplært, både bevisst ogubevisst, til hvordan vi «gjør» det kjønnet vi har. Etter hvert føles det naturlig og komfortabelt for de fleste av oss, men også veldig vanskelig for de som ikke klarer å identifisere seg med det sosiale kjønnet de blir tildelt.


Les også:
Frykten for det feminine (del 2): «Det er greit å være femi som ung homo, men det forventes at man vokser det av seg. Det handler om at det feminine infantiliseres.»
Frykten for det feminine (del 3): «Forventninger til hvordan en ekte mann skal være, passer ikke med manges personlighet.»