Inlagd av: Jostein Pedersen
Publicerat:
Senast uppdaterad:
Melodi Grand Prix og sex hører sammen. I tre fattige minutter skal oppmerksomheten fanges, og våpenet er sex. På godt og vondt.
Populærmusikken blir stadig mer seksualisert. Samtidig er den mer tilgjengelig enn noen gang, der tabuer sprenges fortere enn man kan si «korsett» eller «pisk». MGP er intet unntak.
Like sikkert som sevjen stiger om våren og gjør underverker med hormonene, like sikkert kommer MGP med kaskader av kjærlighet, fred, kostymer, kropp og hud. Denne ene gangen i året da over 40 land konkurrerer mot hverandre i musikk, men også i så mye, mye mer.
Sex er et lingua franca som forstås uavhengig av grenser, språk og kultur, men som likevel kan oversettes på så mange måter. Og det er da moroa begynner!
Vår nære historie om dyder og laster, sex og moral
MGP er verdens største fjernsynsshow, og har klistret en hel verdensdel til skjermene siden 1956. Programmet er ikke bare historien om 56 år med populærmusikk, men er samtidig vår nære historie om nær sagt alt, og spesielt dyder og laster som makt, politikk, religion, sex og moral.
Når alt dette blir smørt sammen i et direktesendt fjernsynsshow til en hel verdensdel, skjønner man fort at her er det mye som står på spill.
Når 60-årenes store sexsymbol Engelbert Humperdinck (76 i 2012) står på scenen for popens hjemland Storbritannia, er han ikke like umiddelbart et sexsymbol i dag. Ikke desto mindre vil hans blotte tilstedeværelse i solstudiohud, farget hår og kinnskjegg, fyldige lepper og soveromsrøst gi fart i hormoner fra Galway i vest til Baku i øst, fra Hammerfest i nord til Eilat i sør. Sex i MGP er som sex ellers: det er i hodet og fantasiene det skjer.
Tungekysset varte i 12 sekunder
Selvsagt var syndige dansker først ute. Ikke bare skapte de MGP-historiens første skandale, men bidro også til å gjøre noe så tilforlatelig som et kyss til dampende, sensuelle sekunder i beste sendetid – i 1957!
Birthe Wilke og Gustav Winckler var kledd som Bergman og Bogart i ytterfrakker der de skulle ta farvel på en vindblåst kai i sangen «Skibet skal sejle i nat». De står tett, og kjærligheten dem imellom er absolutt utvilsom der de synger til hverandre. Når de er ferdig med å synge, møtes de i et kyss. Tungekyss. Inderlig. Som varer og varer – helt til sangen slutter. Kysset varer i tolv sekunder, hvilket er en evighet på direktesendt fjernsyn, og vips! var skandalen et faktum.
Det katolske Europa var i opprør, men kunne lite gjøre med Nord-Europa, som stemte sangen frem til 3.plass. Det var ikke kysset i seg selv, ble det hevdet av kritikerne, men at det var så intenst og varte så lenge.
I Danmark er selvsagt sangen allemannseie på samme måte som «Voi Voi» hos oss, men huskes like mye på grunn av kysset som selve sangen.
Flørt med lavalder
Dermed var uskylden tatt i MGP. Hva som ble ansett som romantisk og sødmefylt i noen land, ble sett på som usømmelig og vulgært i andre. Derfor var det overraskende at det var nettopp Italia som i 1964 skulle sjokkere og triumfere – og som ifølge kritikerne gjorde MGP til «en syndens pøl».
På denne tiden er det ikke snakk om sex i konkret forstand, med lettkleddhet og forførende fremferd, mer hva man sang om og selve holdningen i sangen, helst alt det usagte mellom linjene.
Gigliola Cinquetti var bare 16 år, kledd i en tekkelig svart kjole og sang «Non ho l’eta» («Jeg er ikke gammel nok»). Sangen handlet om at hun ikke var gammel nok til å elske. Dette var to år etter filmatiseringen av Vladimir Nabokovs skandalebok «Lolita», og dette var virkelig en løpsk levende lolita som formidlet alt det forbudte i teksten.
Europa lot seg forføre, sangen opplevde tidenes stemmeskred, vant og ble millionslager.
Ung drøm om kjærlighet og gutter
Året etter var det nok engang alt det usagte som forårsakte skandale og seier. Frankrikes fremste rabbagast, festløve, rundbrenner og provokatør Serge Gainsbourg hadde skrevet «Poupée de sire, poupée de son» («Voksdukke, syngende dukke»), fremført av 18-årige France Gall for Luxembourg.
Siden den gang har teksten vært gjenstand for utallige tolkninger, ikke minst med bakgrunn i Gainsbourgs utsvevende liv og omgang med svært unge jenter. Umiddelbart synger Gall om at hun er en blond vokdukke som ikke vet stort, og de andre dukkene ler av henne. «Hvorfor skal jeg synge disse sangene om kjærlighet uten å vite noe om guttene. Men en dag skal jeg leve sangene mine, uten å være redd for guttenes varme.»
Dette var sterk kost i 1965, ikke minst fordi melodien var ultramoderne med hissige trommer og Gall virkelig var bombeblond og spilte rollen som den litt hjelpeløse, men akk så sensuelle.
Se videoen på YouTube her
Sofistikert pornokostyme i lakk, netting og lateks
Bortsett fra varierende skjørte- og kjolelengder og småflørting i tekstene – litt avhengig av hvordan man tolket «love» i de underligste varianter – var MGP temmelig aseksuell frem til 90-tallet. Da kom videosexen til konkurransen.
Seerne ble smertelig klar over at det var stor forskjell på sofistikert fetisjisme i en påkostet millionvideo fra en superstjerne i LA, til den samme fetisjismen i en gulvkald idrettshall med dårlige kulisser en lørdagskveld et eller annet sted i Europa.
Men det fantes hederlige unntak – og noe av det mest sort-sofistikerte kom fra Island. Paul Oscar var landets største popstjerne da han i 1997 sang «Minn hinsti dans» («Min siste dans») med fire dansere iført pornokostyme i lakk, netting og lateks. Den vakte faktisk ikke så mye oppsikt, trolig fordi sangnummeret faktisk var smakfullt gjennomført.
For Oscar handlet det om sex, frigjørelse og fullbyrdelse. Slik danser man sin siste dans, når man oppfyller sine innerste lengsler, forklarte han. Og det stod til troendes.
Se videoen på YouTube her
Da det gikk et stønn gjennom Europa
Islands lateks representerte et sex-skille i MGP. Etter Paul Oscar tillot man seg å vise hva man sang om. I tillegg deltok flere land fra det tidligere Øst-Europa der eldgamle sirkustradisjoner ble kombinert med vestlig nattklubbatmosfære.
Det gikk et stønn gjennom Europa i 2004 da den langtifra maskuline discogutten Deen fra det heller kjønnstradisjonelle Bosnia & Herzegovina avslørte aktiviteter etter mørkets frembrudd i «In the Disco». Danserne var kledd i undertøysliknende bikinier i en koreografi som aldeles ikke var til å misforstå.
Fra diskotekene var veien kort til sexklubbene. I 2009 brakte Tyskland og Ukraina sanger som på hver sin måte illustrerte denne estetikken. Tyskland stilte med Alex, som i sølvbukser og visuelle smykker jazzet seg igjennom «Miss Kiss Kiss Bang». Dette var MGP-utgaven av Berlin-dekadansen, og ble understreket av at verdens fremste burleskdanser – Dita von Teese – eide scenen i de siste 45 sekundene. Fabelhaft!
Ukrainsk luksussex
Ukrainske Svetlana Loboda var mer autentisk i sangen «Be My Valentine». Dette var luksussex, hentet rett fra Kievs luksushoteller, og den gode Svetlana sparte ikke på kruttet.
Danserne var musukløse gladiatorer i sølvkostymer som slet seg fra slaveriet i hamsterhjulene for å adlyde sin herskerinne. Selv var hun i rød chiffonkjole over svarte herskerinnestøvletter som rakk helt opp til lårene.
Til tider var det så mye turning på scenen at det var godt gjort at hun fikk tid til å synge! Med vestlige øyne ble dette for mye av det gode, men nabolandene elsket sangen og stemte den opp til 12. plass.
Testosteron
Den tradisjonelle sexen er i MGP godt ivaretatt av en uendelig strøm av mer eller mindre påkledde strandprinser fra middelhavslandene. Det er ganske uskyldig, aldri smakløst, men blir lett komisk for nordboere. Her er det testosteron og middelhavsmacho som gjelder.
Strandsexens fremste ambassadør må bli den smellvakre greske Sakis Rouvas som passer inn i alle myter om det greske gudebildet. T-skjorten er alltid to nummer for liten, hoftene går som på en go-go-gutt og smilet, blikket og dåreluggen er aldri langt unna.
Dette er blodig alvor, og med ego på størrelse med et solsystem dundret han inn i MGP-historien både i 2004 og 2009 med gispende shownumre, hvorav «Shake it» fra 2004 ble nr. 3 og er den beste.
Når pensjonisten Engelbert Humperdinck – forhåpentlig i mørk dress – står på scenen i 2012, er ringen på mange måter sluttet for sex i MGP. Det er ikke hva man faktisk ser som er pirrende, men alle fantasiene disse tre magiske minuttene setter igang.
Like sikkert som sevjen stiger om våren og gjør underverker med hormonene, like sikkert kommer MGP med kaskader av kjærlighet, fred, kostymer, kropp og hud. Denne ene gangen i året da over 40 land konkurrerer mot hverandre i musikk, men også i så mye, mye mer.
Sex er et lingua franca som forstås uavhengig av grenser, språk og kultur, men som likevel kan oversettes på så mange måter. Og det er da moroa begynner!
Vår nære historie om dyder og laster, sex og moral
MGP er verdens største fjernsynsshow, og har klistret en hel verdensdel til skjermene siden 1956. Programmet er ikke bare historien om 56 år med populærmusikk, men er samtidig vår nære historie om nær sagt alt, og spesielt dyder og laster som makt, politikk, religion, sex og moral.
Når alt dette blir smørt sammen i et direktesendt fjernsynsshow til en hel verdensdel, skjønner man fort at her er det mye som står på spill.
Når 60-årenes store sexsymbol Engelbert Humperdinck (76 i 2012) står på scenen for popens hjemland Storbritannia, er han ikke like umiddelbart et sexsymbol i dag. Ikke desto mindre vil hans blotte tilstedeværelse i solstudiohud, farget hår og kinnskjegg, fyldige lepper og soveromsrøst gi fart i hormoner fra Galway i vest til Baku i øst, fra Hammerfest i nord til Eilat i sør. Sex i MGP er som sex ellers: det er i hodet og fantasiene det skjer.
Tungekysset varte i 12 sekunder
Selvsagt var syndige dansker først ute. Ikke bare skapte de MGP-historiens første skandale, men bidro også til å gjøre noe så tilforlatelig som et kyss til dampende, sensuelle sekunder i beste sendetid – i 1957!
Birthe Wilke og Gustav Winckler var kledd som Bergman og Bogart i ytterfrakker der de skulle ta farvel på en vindblåst kai i sangen «Skibet skal sejle i nat». De står tett, og kjærligheten dem imellom er absolutt utvilsom der de synger til hverandre. Når de er ferdig med å synge, møtes de i et kyss. Tungekyss. Inderlig. Som varer og varer – helt til sangen slutter. Kysset varer i tolv sekunder, hvilket er en evighet på direktesendt fjernsyn, og vips! var skandalen et faktum.
Det katolske Europa var i opprør, men kunne lite gjøre med Nord-Europa, som stemte sangen frem til 3.plass. Det var ikke kysset i seg selv, ble det hevdet av kritikerne, men at det var så intenst og varte så lenge.
I Danmark er selvsagt sangen allemannseie på samme måte som «Voi Voi» hos oss, men huskes like mye på grunn av kysset som selve sangen.
Flørt med lavalder
Dermed var uskylden tatt i MGP. Hva som ble ansett som romantisk og sødmefylt i noen land, ble sett på som usømmelig og vulgært i andre. Derfor var det overraskende at det var nettopp Italia som i 1964 skulle sjokkere og triumfere – og som ifølge kritikerne gjorde MGP til «en syndens pøl».
På denne tiden er det ikke snakk om sex i konkret forstand, med lettkleddhet og forførende fremferd, mer hva man sang om og selve holdningen i sangen, helst alt det usagte mellom linjene.
Gigliola Cinquetti var bare 16 år, kledd i en tekkelig svart kjole og sang «Non ho l’eta» («Jeg er ikke gammel nok»). Sangen handlet om at hun ikke var gammel nok til å elske. Dette var to år etter filmatiseringen av Vladimir Nabokovs skandalebok «Lolita», og dette var virkelig en løpsk levende lolita som formidlet alt det forbudte i teksten.
Europa lot seg forføre, sangen opplevde tidenes stemmeskred, vant og ble millionslager.
Ung drøm om kjærlighet og gutter
Året etter var det nok engang alt det usagte som forårsakte skandale og seier. Frankrikes fremste rabbagast, festløve, rundbrenner og provokatør Serge Gainsbourg hadde skrevet «Poupée de sire, poupée de son» («Voksdukke, syngende dukke»), fremført av 18-årige France Gall for Luxembourg.
Siden den gang har teksten vært gjenstand for utallige tolkninger, ikke minst med bakgrunn i Gainsbourgs utsvevende liv og omgang med svært unge jenter. Umiddelbart synger Gall om at hun er en blond vokdukke som ikke vet stort, og de andre dukkene ler av henne. «Hvorfor skal jeg synge disse sangene om kjærlighet uten å vite noe om guttene. Men en dag skal jeg leve sangene mine, uten å være redd for guttenes varme.»
Dette var sterk kost i 1965, ikke minst fordi melodien var ultramoderne med hissige trommer og Gall virkelig var bombeblond og spilte rollen som den litt hjelpeløse, men akk så sensuelle.
Se videoen på YouTube her
Sofistikert pornokostyme i lakk, netting og lateks
Bortsett fra varierende skjørte- og kjolelengder og småflørting i tekstene – litt avhengig av hvordan man tolket «love» i de underligste varianter – var MGP temmelig aseksuell frem til 90-tallet. Da kom videosexen til konkurransen.
Seerne ble smertelig klar over at det var stor forskjell på sofistikert fetisjisme i en påkostet millionvideo fra en superstjerne i LA, til den samme fetisjismen i en gulvkald idrettshall med dårlige kulisser en lørdagskveld et eller annet sted i Europa.
Men det fantes hederlige unntak – og noe av det mest sort-sofistikerte kom fra Island. Paul Oscar var landets største popstjerne da han i 1997 sang «Minn hinsti dans» («Min siste dans») med fire dansere iført pornokostyme i lakk, netting og lateks. Den vakte faktisk ikke så mye oppsikt, trolig fordi sangnummeret faktisk var smakfullt gjennomført.
For Oscar handlet det om sex, frigjørelse og fullbyrdelse. Slik danser man sin siste dans, når man oppfyller sine innerste lengsler, forklarte han. Og det stod til troendes.
Se videoen på YouTube her
Da det gikk et stønn gjennom Europa
Islands lateks representerte et sex-skille i MGP. Etter Paul Oscar tillot man seg å vise hva man sang om. I tillegg deltok flere land fra det tidligere Øst-Europa der eldgamle sirkustradisjoner ble kombinert med vestlig nattklubbatmosfære.
Det gikk et stønn gjennom Europa i 2004 da den langtifra maskuline discogutten Deen fra det heller kjønnstradisjonelle Bosnia & Herzegovina avslørte aktiviteter etter mørkets frembrudd i «In the Disco». Danserne var kledd i undertøysliknende bikinier i en koreografi som aldeles ikke var til å misforstå.
Fra diskotekene var veien kort til sexklubbene. I 2009 brakte Tyskland og Ukraina sanger som på hver sin måte illustrerte denne estetikken. Tyskland stilte med Alex, som i sølvbukser og visuelle smykker jazzet seg igjennom «Miss Kiss Kiss Bang». Dette var MGP-utgaven av Berlin-dekadansen, og ble understreket av at verdens fremste burleskdanser – Dita von Teese – eide scenen i de siste 45 sekundene. Fabelhaft!
Ukrainsk luksussex
Ukrainske Svetlana Loboda var mer autentisk i sangen «Be My Valentine». Dette var luksussex, hentet rett fra Kievs luksushoteller, og den gode Svetlana sparte ikke på kruttet.
Danserne var musukløse gladiatorer i sølvkostymer som slet seg fra slaveriet i hamsterhjulene for å adlyde sin herskerinne. Selv var hun i rød chiffonkjole over svarte herskerinnestøvletter som rakk helt opp til lårene.
Til tider var det så mye turning på scenen at det var godt gjort at hun fikk tid til å synge! Med vestlige øyne ble dette for mye av det gode, men nabolandene elsket sangen og stemte den opp til 12. plass.
Testosteron
Den tradisjonelle sexen er i MGP godt ivaretatt av en uendelig strøm av mer eller mindre påkledde strandprinser fra middelhavslandene. Det er ganske uskyldig, aldri smakløst, men blir lett komisk for nordboere. Her er det testosteron og middelhavsmacho som gjelder.
Strandsexens fremste ambassadør må bli den smellvakre greske Sakis Rouvas som passer inn i alle myter om det greske gudebildet. T-skjorten er alltid to nummer for liten, hoftene går som på en go-go-gutt og smilet, blikket og dåreluggen er aldri langt unna.
Dette er blodig alvor, og med ego på størrelse med et solsystem dundret han inn i MGP-historien både i 2004 og 2009 med gispende shownumre, hvorav «Shake it» fra 2004 ble nr. 3 og er den beste.
Når pensjonisten Engelbert Humperdinck – forhåpentlig i mørk dress – står på scenen i 2012, er ringen på mange måter sluttet for sex i MGP. Det er ikke hva man faktisk ser som er pirrende, men alle fantasiene disse tre magiske minuttene setter igang.
