Feministene må jobbe for seksuelle rettigheter for alle

Professor Sólveig Anna Bóasdóttir fra fakultetet for teologiske og religiøse studier ved Universitetet på Island, er klar i sin konklusjon: Feministene er bakstreverske når det handler om seksuell frigjøring.

Nordisk forening for klinisk sexologi (NACS) avholdt 4. - 7. oktober 2012 sin årlige konferanse i Helsinki, Finland, og her holdt den islandske professoren et foredrag om feministenes forhold til seksuell nytelse.

Gjør kvinnekampen en bjørnetjeneste
Bóasdóttir mener å ha grunnlag for å si at de feministiske teoretikerne gjør kvinnekampen en bjørnetjeneste ved å utpeke mannen som den store fienden og kvinnen som det evige offeret.

Hun siterte også kjønnsforskeren Katherine M. Franke som hevder at dersom feministene fortsetter å fokusere på vold i forholdet mellom kjønnene, kvinners avhengighet til menn og risikomaksimeringen ved seksualiteten, mister de også evnen til å se på kvinnekroppen som en kilde til nytelse, intimitet og erotiske muligheter.

Bóasdóttir gjorde rede for den tredje bølge av feminisme som vokste frem på midten av 1990-tallet, der det gis større rom til selvutvikling og mangfold, og der det også finnes de som har forståelse for porno, sexarbeidere, seksuelle lyster inn mot sadomasochisme og butch/femme-roller innenfor det lesbiske miljøet.

Seksuell nytelse som en tredje løsning
Slik Bóasdóttir ser det har feministene til nå hatt to valg; den radikale, dogmatiske og moralistiske retningen innenfor feminismen eller den mykere og pastorale, men like fullt moralistiske tenkemåten. Professoren fremholder at en tredje løsning er veien å gå: En mer realistisk innfallsvinkel, der man anerkjenner at sex kan være risikofylt, men likevel rik på nytelse.

Bóasdóttir anbefaler feministene å slå seg sammen med politiske organisasjoner som jobber for sosial rettferdighet og menneskerettighetsorganisasjoner, for gjennom samarbeid med disse å oppnå sine mål om likeverd mellom kjønnene.

Ikke fokusere på motsetningene mellom kjønnene
Hun fremholder videre at man ikke skal fokusere på motsetningen mellom kjønnene – dette forsterker bare det heteronormative samfunnet som holder fast på kjønnsrollene.

Bóasdóttir oppfordrer feministene til å diskutere seksuelt mangfold, blant annet transkjønnede og mennesker som ser på seg selv som interseksuelle. Hun mener man må gå bort fra å konsekvent gi kvinner offerrollen og jobbe globalt for å markedsføre seksuelle rettigheter for absolutt alle.