Inlagd av: Lene Wikander
Publicerat:
Senast uppdaterad:
Kos er det siste tabu når det gjelder sjekking på nett, og som med tabuer flest, er det folk som vet å tjene penger på dem. 500 kroner timen for en klem er siste skrik i junaiten.
Lene Wikander er spaltist i Cupido. Denne ytringen er fra hennes faste spalte Kåthet og vrede - Cupido 3/2014.
Jaggu. Her satt jeg og scrollet nettavisene forleden og hva får jeg se? I følge NTB Reuter har en dame i New York tatt konsekvensene av at vi lever i et samfunn der snakk, krav og forventninger til sex aldri har vært større på nett, samtidig som at alt snakk om kosing nærmest er blitt for perverst å regne.
Og siden dette dreier seg om Amerika, sjølveste kapitalismens tronstol, har Ali C som hun kaller seg, seff sett sitt snitt til å profittere på det. På nett annonserer hun at hun for ca 500 norske kroner i timen selger klemme- og kosetjenenster blottet for seksuell berøring. Hun har til og med en deluxe-pakke som inneholder full filmkveld med sofakos i armkroken til et par for tusen kroner. Og butikken går strålende. Kundene hennes er alt fra folk med kjærlighetssorg til enslige og andre igjen som bare er litt ekstra stressa på jobben.
Jeg anser det bare for å være et spørsmål om tid før dette også kommer til Norge. Jeg har jo tidligere i denne spalten undret meg over hvorfor det er slik at folk ikke tar fem øre for å blotte kjønnsorganet sitt, fortelle om sine innerste fetisjer og avtale sextreff på internett, mens det å blotte sitt behov for menneskelig nærhet nærmest er tabu.
Det er jo noe underlig med en sjekkekultur på nett der fysisk, seksuell intimitet nærmest har blitt hverdagslig, mens mer emosjonell intimitet, uten seksuell kontakt, blir ansett for å være truende. Det er litt som klassikeren med den prostituerte som aldri kysser sine kunder, men likevel ikke har problemer med å la seg penetrere både oralt, vaginalt og analt.
De gangene jeg har foreslått rene kosetreff fremfor sextreff til aktive beilere på nett, har jeg i hvert fall blitt møtt med stor skepsis eller ikke blitt tatt alvorlig i det hele tatt. Ikke rart mange bruker sex som substitutt for nærhet, tenker jeg. Og med en prislapp på 500 i timen, vurderer jeg jaggu å starte en tilsvarende kosetjeneste selv.
Folk må seff kunne bestille den helt anonymt, cash only og hette over hodet for ikke å bli gjenkjent eller avslørt som en koser må være optional. Jeg kan kjøre en meny som strekker seg fra lett kiling i håret til full blown ligging i skje med pjusing på ryggen. Jeg kommer til å bli rik! Enkelte ganger virker det i hvert fall som om det er enklere for folk å betale for kosen enn å innrømme at de trenger den gratis.
Ali C forklarer kosens fremste egenskaper med at berøring og stryking på huden, frigjør gledeshormoner i kroppen. En vanlig bivirkning av kosen er likevel gråt, forteller hun. Litt som kraftig massasje kan få tårene til å renne når muskelknuter løsnes, skal kos i følge henne ha noe av den samme effekten.
For spebarn opp til tre års alder er kosing rett og slett livsnødvendig skal de utvikle seg normalt, forteller hun og sier hun ikke ser noen grunn til at dette behovet blir borte med alderen selv om det ikke lenger er like avgjørende for menneskets utvikling.
Kanskje bør vi ta dette ett skritt lenger her i velferdsstaten Norge og kreve kos på blå resept? Jeg tror i hvert fall det ville gi store utslag på folkehelsa.
Jaggu. Her satt jeg og scrollet nettavisene forleden og hva får jeg se? I følge NTB Reuter har en dame i New York tatt konsekvensene av at vi lever i et samfunn der snakk, krav og forventninger til sex aldri har vært større på nett, samtidig som at alt snakk om kosing nærmest er blitt for perverst å regne.
Og siden dette dreier seg om Amerika, sjølveste kapitalismens tronstol, har Ali C som hun kaller seg, seff sett sitt snitt til å profittere på det. På nett annonserer hun at hun for ca 500 norske kroner i timen selger klemme- og kosetjenenster blottet for seksuell berøring. Hun har til og med en deluxe-pakke som inneholder full filmkveld med sofakos i armkroken til et par for tusen kroner. Og butikken går strålende. Kundene hennes er alt fra folk med kjærlighetssorg til enslige og andre igjen som bare er litt ekstra stressa på jobben.
Jeg anser det bare for å være et spørsmål om tid før dette også kommer til Norge. Jeg har jo tidligere i denne spalten undret meg over hvorfor det er slik at folk ikke tar fem øre for å blotte kjønnsorganet sitt, fortelle om sine innerste fetisjer og avtale sextreff på internett, mens det å blotte sitt behov for menneskelig nærhet nærmest er tabu.
Det er jo noe underlig med en sjekkekultur på nett der fysisk, seksuell intimitet nærmest har blitt hverdagslig, mens mer emosjonell intimitet, uten seksuell kontakt, blir ansett for å være truende. Det er litt som klassikeren med den prostituerte som aldri kysser sine kunder, men likevel ikke har problemer med å la seg penetrere både oralt, vaginalt og analt.
De gangene jeg har foreslått rene kosetreff fremfor sextreff til aktive beilere på nett, har jeg i hvert fall blitt møtt med stor skepsis eller ikke blitt tatt alvorlig i det hele tatt. Ikke rart mange bruker sex som substitutt for nærhet, tenker jeg. Og med en prislapp på 500 i timen, vurderer jeg jaggu å starte en tilsvarende kosetjeneste selv.
Folk må seff kunne bestille den helt anonymt, cash only og hette over hodet for ikke å bli gjenkjent eller avslørt som en koser må være optional. Jeg kan kjøre en meny som strekker seg fra lett kiling i håret til full blown ligging i skje med pjusing på ryggen. Jeg kommer til å bli rik! Enkelte ganger virker det i hvert fall som om det er enklere for folk å betale for kosen enn å innrømme at de trenger den gratis.
Ali C forklarer kosens fremste egenskaper med at berøring og stryking på huden, frigjør gledeshormoner i kroppen. En vanlig bivirkning av kosen er likevel gråt, forteller hun. Litt som kraftig massasje kan få tårene til å renne når muskelknuter løsnes, skal kos i følge henne ha noe av den samme effekten.
For spebarn opp til tre års alder er kosing rett og slett livsnødvendig skal de utvikle seg normalt, forteller hun og sier hun ikke ser noen grunn til at dette behovet blir borte med alderen selv om det ikke lenger er like avgjørende for menneskets utvikling.
Kanskje bør vi ta dette ett skritt lenger her i velferdsstaten Norge og kreve kos på blå resept? Jeg tror i hvert fall det ville gi store utslag på folkehelsa.
