En fantastisk måte å dra damer på

Her er det ingen som «egentlig» ikke tør å komme ut av skapet. Når du er blitt så sikker på deg selv og din egen seksualitet at du åpenlyst kan gi bestevennen din en god klem og holde hånd med ham ute på byen når dere sitter og snakker om følelser, så er det noe som skjer med damene. Cupidos faste spaltist Lene Wikander skrev en gang at det ikke finnes noe mer seksuelt opphissende for en heterofil kvinne enn å se to menn kose for hverandre. Da får hun på en måte dobbel dose maskulinitet.
 
Uten sex, vel å merke
Bromanse eller bromantikk som det løselig kan oversettes til norsk, er det ultimate vennskapet mellom to menn, de er som brødre, men forholdet er i tillegg så sterkt at det har de aller fleste likhetstrekk med et romantisk forhold, uten sex, vel og merke.
 
Den første som brukte begrepet bromanse var redaktør Dave Carnie i skateboardbladet «Big Brother» som på 1990-tallet skrev om det spesielle forholdet som oppstår mellom skatere som bruker mye av sin tid sammen.
 
Den generelle oppfatningen av en bromanse er at den verken er homoerotisk eller passer inn i beskrivelsen romantisk vennskap. Det er faktisk den gamle greker Aristoteles som med sin klassiske beskrivelse av et vennskap som tilskrives definisjonen av en bromanse. Han skrev allerede i 330 f.Kr. at «der de som begjærer det gode i sine venner for vennskapets skyld er de genuine vennene, fordi de elsker hverandre for det de er, ikke på grunn av tilfeldig egenskap».
 
Det finnes en rekke eksempler på intense mannlige vennskap i vestlig historie, og slike forhold har vært vanlige, men har kanskje ikke så ofte blitt sett på som et eget fenomen. Slike forhold var også mer vanlige tidligere og ble også verdsatt; det var snakk om ekte, intens og ærlig vennskap som varte livet ut. 
 
Heterofil panikk
På slutten av 1800-tallet kom Freud med sine teorier om undertrykte homofile følelser og en større åpenhet rundt homoseksualitet. Dette gjorde at mange heterofile menn fikk panikk, de ville så menn ikke bli oppfattet som homofile og dermed unngikk mange nære og intense vennskapsforhold til andre menn; det var best å være på den sikre siden.
 
Dette førte til at menn mistet en viktig mulighet til å kunne kommunisere med noen som «forsto» deres følelser, ting de bekymret seg over og spekulerte på. Den nye maskuline virkeligheten ga ikke rom for denne nærheten mellom menn.
 
I den senere tid har bromanse igjen blitt mer og mer akseptert, først og fremst i mer urbane strøk der det at menn klemmer hverandre som hilsen er mer vanlig enn i mer rurale strøk.
 
Det kan også tenkes at et mer liberalt samfunn med tanke på homoseksualitet også har gjort det mer akseptert at menn kan være nære venner på et mer følelsesmessig plan. Litt populistisk kan man altså si at heterokarene nyter godt av at homsene får bedre levekår i samfunnet. 
 
68-ernes sønner mer uttrykksfulle
Undersøkelser og forskning rundt dette med vennskap og maskulinitet har også påvist at menn som er oppdratt av kvinner med et feministisk ståsted på 70-tallet er mer emosjonelt åpne og uttrykksfulle. De er mindre homofobe og mindre opptatt av om de blir sett på som hetero eller homo. De er mer åpne for å utforske dypere vennskap med andre menn, uten at sex er en del av denne utforskingen. 
 
Skulle det likevel skje at man har sex, så blir det ikke sett på en homofil handling, det er liksom bare to menn som har sex. Disse mennene har ikke behov for å definere seg som bifile for å unnskylde sexen, og de er helt klare og sikre på at det er damer som er tingen, men «i nøden spiser fanden…» og da er det jo greit å få hjelp av sin beste kompis.
 
Avviser det tradisjonelle bildet av maskulinitet
Undersøker foretatt i USA (Rowan, George T. et al. (2003). "A Multicultural Investigation of Masculinity Ideology and Alexithymia". Psychology of Men & Masculinity) viser at menn mer og mer avviser det tradisjonelle bildet av maskulinitet. Dette er mest fremtredende i den europeiske delen av befolkningen, mens man i de afrikanske kulturene fortsatt holder fast ved det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Den latinske delen av befolkning havner et sted midt i mellom, man holder fast ved kjønnsrollemønsteret, men man har da et åpent sinn om det skulle dukke opp en utfordring.
 
Samme undersøkelse viser at menn som tviholder på det gamle kjønnsrollemønsteret har størst problemer med å forstå og uttrykke følelser.
 
Det er ikke bare et mer liberalt samfunn som har gitt bromansen en ny renessanse. Det faktum at vi gifter oss stadig senere gjør at unge menn ikke har en livspartner å betro seg til. I 1960 giftet menn seg da de var cirka 23 år, nå venter vi gjerne til vi er rundt 30 år. En viktig årsak til dette er at vi bruker lengre tid på utdannelse. Utdannelsen gir både innsikt og kunnskap, og kanskje selvsikkerhet til for eksempel ikke å være engstelig for å bli klassifisert som verken det ene eller det andre.
 
Dette gir menn likevel et følelsesmessig «vakuum» som gjør at de søker til andre unge menn. Igjen, ikke for sex eller et intimt forhold, men på jakt etter en følelse av å høre til og for å ha noen å dele med, ikke ulikt slik unge hanner i dyreverdenen ofte holder sammen og beskytter hverandre.  
 
…alt fra å ramle på fylla
Vennskap mellom menn er først og fremst basert på at man deler interesser eller aktiviteter, alt fra å ramle på fylla sammen, spille videospill, spille i band, se på film, dra på campingtur i det fri eller andre sportslige aktiviteter. En følelsesmessig tilnærming i vennskapet gjennom en bromanse gir vennskapet flere strenger å spille på.
 
En spesiell avart av bromansen er forhold mellom en heterofil og en homofil mann. Det spesielle her er at begge ofte opplever en viss vantro fra venner på hver sin kant; «er du egentlig homo, men ikke vil innrømme det?», og «er du blitt forelsket i en heterofil mann, men ikke vil innrømme det?». 
 
Her er det kanskje slik at den homofile mannen har funnet en venn som er så sikker på sin heterofile seksualitet at det aldri vil være snakk om et seksuelt forhold, og dermed blir en forelskelse utenkelig, samtidig som man opplever et maskulint vennskap. Den heterofile mannen føler seg kanskje mindre usikker på det å snakke med en annen mann om følelser fordi han vet at den andre er homofil og ut fra en stereotypisk tankegang er flinkere til å snakke om følelser. Det at paret har etablert et «jeg vet du er homo, og det er ok» og «jeg vet du er hetero, og det er ok», gjør forholdet avslappet og nært, noe som kanskje kan være vanskelig å forstå for andre enn de to det gjelder.
 
En «besteste bestevenn»
Et annen forhold som har gjort bromansen akseptert er alle de mannlige kjendisene som villig har delt med verden at de har en «besteste bestevenn». Skuespillervennene Ben Affleck og Matt Damon er et kjent bromansepar, det samme gjelder George Clooney og Brad Pitt, samt rockemusikeren Bruce Springsteen og saksofonisten Clarense Clemons. Dette er menn som gir blanke i hva andre tenker om deres forhold til sin kompis. 
 
På den politiske scenen har forholdet mellom Bill Clinton og Al Gore blitt beskrevet som bromantisk, det samme gjelder den mer konservative George W. Bush og hans pressesekretær Scott McClellan. Her blir bromansen fremstilt som ekstra lukrativt for de involverte, de er så trygge og sikre på hverandre at de fremstår som en sterk enhet i sitt politiske prosjekt. Gjennom slike eksempler blir en bromanse ikke noe som er «homo light», men er konkrete bevis på at menn har mye å hente i det å kommunisere og tørre å være mer tett på hverandre.