REFS: Julie Justs egenerklæring

Les utdrag fra romanen: Seksualundervisningen - Utdrag fra REFS!


Og hva er så meningen med å gi ut en pornografisk roman? Det finnes minst tre gode grunner.

For det første er det rett og slett morsomt. Det gir anledning til å dra ut i fantasienes land og krysse de grensene som hverdagen ofte setter for seksualiteten.

For det andre kan man enkelt rette spark til både politikk og byråkrati mens man konstruerer de omstendighetene som skal gjøre elleville seksuelle odysséer mulig.

For det tredje er den pornografiske roman sjelden i Norge, og romaner med et klart sadomasochistisk scenario som hovedinnhold har, så vidt meg bekjent, aldri forekommet før i norsk litteratur.

Jeg ser meg nødt til å beskytte min karriere og mitt privatliv gjennom anonymitet. Dette skyldes et politisk faktum: Min seksualitet faller utenom loven om forbud mot trakassering på grunn av seksuell orientering. Loven beskytter nemlig bare homofile og lesbiske, ikke sadomasochister, fetisjister og så videre.

Masoscisme i juridisk vakuum
Dette fører til et juridisk vakuum: Selv om det er gjort straffbart å trakassere meg for den biseksuelle delen av min seksualitet, kan man altså likevel trakassere meg ustraffet når denne delen utfolder seg i form av s/m. Dette er en uthuling av rettsvernet, særlig med tanke på at prosentandelen av de lesbisk/homofile som praktiserer s/m eller fetisjisme, er noe større enn hos heteroseksuelle.

Fortsatt trakassering
Jeg minner om at mange norske borgere, særlig kvinner, har opplevd alvorlig trakassering fordi deres s/m- eller fetisjlegning ble kjent. Kvinner er blitt frosset ut av feministorganisasjoner, mennesker av begge kjønn er blitt oppsagt fra jobb, og har fått sin legning brukt mot seg i skilsmisse- og barnefordelingssaker. Dette er fyldig dokumentert ( i forkortet og anonymisert form også på Internett) av Diagnoseutvalget Revise F65.

Med andre ord står sadomasochister og fetisjister i dag nøyaktig der homser og lesber sto på 1960-tallet. Dette skyldes i stor grad at s/m-ere og fetisjister fremdeles har det samme feilaktige sykdomsstemplet på seg som homser og lesber den gang hadde. Nå som da forsterkes bildet av "skumle avvik" gjennom feilinformasjon og myter.

Bokens scenario er bygget på en trend vi ser i dag. Byråkratiets makt øker, på bekostning av politikernes. Det er en snikende utvikling: Byråkratiet på høyt nivå er politikernes råd- og impulsgiver, byråkratiet på midlere nivå utformer praksis i samfunnets innfløkte regelverk. Men ethvert byråkratis visjon er glatte og motstandsløse saksforløp - dvs mest mulig skjematiserte og avindividualiserte prosedyrer ved enhver saksbehandling. I sin tur fører dette til en institusjonalisert holdning til individets rettigheter og verdighet som et slags hinder for byråkratiets behagelige flyt. I praksis betyr dette at ett av byråkratiets mål er blitt å tilintetgjøre enkeltindividets rettigheter og verdighet i forhold til systemet.

I boken trekker jeg dette til sin ytterste konsekvens. Der er "min" by organisert som en korporativ stat. Alle organer med tilhørighet til hverandre er samlet til mektige etater med loddrette kommandolinjer. Eksempelvis strekker Juridisk Etat seg fra den enkelte politimann og opp til og med domsstolene, alt sammen underlagt en og samme byråsjef. Kort sagt bestemmer tre kvinnelige byråsjefer det meste, over vinglassene.

Bystyret er B-laget, det befinner seg på sidelinjen og pusler med mislykte sparetiltak og privatiseringsbomskudd. De store pengene er å finne i det private næringsliv, men også i toppadministrasjonen, der bonusordninger og samrøre med private selskaper er vanlig. Enkeltindividets rettigheter og verdighet i forhold til systemet er redusert til ingenting.

Revidert, Forenklet Straffesystem (REFS)
I bokens scenario er det oppstått en voldsom økning av små straffbare forhold som er skapt av nye og lite gjennomtenkte lovforbud, og nærmest overvelder rettsvesenet. I denne situasjonen har min jeg-person, byråsjefen for Den juridiske etaten, lagt fram et forslag til Revidert, Forenklet Straffesystem (REFS). Det er ment som en spøk, men blir vedtatt fordi Stortinget ser seg blind på det enorme sparepotensialet i det. ( Mange lover som ligner en vits er blitt vedtatt på det grunnlaget...)

REFS går i korthet ut på en så langt frivillig prøveordning der mindre forseelser blir ytterst summarisk pådømt og straffet enten med ris på blanke messingen, eller som samfunnstjeneste, dvs å arbeide et visst antall timer gratis for byen. Dermed kan byen avlaste rettsvesenet, si opp en mengde offentlig ansatte renholdere, søppeltømmere etc.

Så skjer det fatale at byråsjefen blir lurt i en felle og begår noe som fører til at hun blir ilagt samfunnstjeneste. I hennes tilfelle betyr samfunnstjenesten å bli beordret som undervisningsmateriell til bruk i anatomi- og seksualundervisningen i en avgangsklasse for attenårige gutter. Det gjør ikke saken greiere at hun selv har skrevet den juridiske betenkningen som sier at dette er juridisk helt i orden. Hun får dessuten oppleve å måtte møte på REFS-kontoret og få ris på bare blanke. Da hun fikk i stand REFS-systemet oppfylte hun på mange vis byråkratiets endelige mål - men nå opplever hun at det var ris til egen bak.

En moderne masochist
Den som har lest SM-litteraturens klassiker " The Story of O " vil merke seg en del grunnleggende forskjeller i forhold til min masochistiske byråsjef: "O" er en ung kvinne som av kjærlighet til en mann nærmest utsletter seg selv.

Min byråsjef er derimot en tøff byråkrat på høyt nivå. I hennes daglige virke er hun selvhevdende og sterk. Der er underkastelse utenkelig for henne. Hennes undertrykte seksuelle fantasier handler derimot opphisselsen ved seksuell underkastelse. I de situasjonene hun kommer opp i på grunn av dommen får hun oppleve det. Hun blir til en orgasmevulkan, og unnviker - først ubevisst og siden bevisst - ethvert forsøk på å vri seg unna. Hennes masochisme influerer ikke på hennes styrke som menneske, kanskje heller tvert i mot. Hun vinner ganske fort en grad av kontroll over sin situasjon, men bare så langt hun selv ønsker en slik kontroll. Og da det skulle vært overstått, finner hun en utvei til å la det fortsette...

Man kan si at "Story of O" er en klassisk, sadomasochistisk fantasi, på den litt gammeldagse måten. Den verken ønsker eller prøver å lage noen relasjon til annet enn seg selv. Dette manifesteres ved at "O" utsettes for ting som ville vært fysisk skadelige, og et heltids slavinneforhold som definitivt ville vært personlighetsnedbrytende i det virkelige liv. "O" representerer på mange måter et gammelt bilde på masochisten som selvutslettende i alle livets forhold.

Min byråsjef er bygget på et nyere og mer virkelighetsnært bilde av masochisten: Hun er et normalt, sterkt og dyktig menneske, med sans for underkastelse og ekstrem pirring i trygge omstendigheter med mennesker hun stoler på. Behovet for underkastelse er utelukkende relatert til det seksuelle og følger på ingen måte med inn i hennes daglige virke.


Julie Just: REFS - Aller Forlag (i samarbeid med Cupido), Oslo 2007.