Prostata, poesi og politikk

Det synes å ha vært lite interesse for problematikken rundt prostata før det 18 århundre. Men den store gladiatorlege Galen skal ha kreditert Herophilus (ca 300 f.Kr) som den første til å bruke begrepet prostata om blærehalskjertelen.

rem til det 16. århundre er det imidlertid bare vage referanser til kjertelen. Men en kirurg ved navn Lafaye skal i 1756 ha ført en lanse opp i en pasients penis i den hensikt å lette ham for plagene. Pasienten skal ha levd i ti år etter inngrepet, noe som nesten høres for godt ut til å være sant. (Harry W. Herr, Journal of Urology 2006).

Det er liten grunn til å tro at pasienten evnet noe seksualliv etter inngrepet. I så fall ville det vært ropt utover alle hustakene. Nylig avdøde Philip Roth åpner i alle fall en avgrunn for fotballspilleren «Swede» Levov i romanen, Amerikansk Pastorale (1997).

Knut Hamsun ble operert for prostata hyperplasi, eller forstørret prostatakjertel i 1930. Den gang skylte kirurgen med springvann, det i seg selv skapte risiko for dødelige infeksjoner.

Siden den gang har kirurgien på dette området gjort store landevinninger. Gjennombruddet for fiberoptikken gjorde at kirurgen ikke lenger behøvde å operere prostata i blinde. Den ble brekkpunktet i historien om menn som går rundt og «sviv og driv som bleike draug».

Den metoden som er rådende i dag, den såkalte TUR-P-teknikken (Trans Urethral Prostata Reseksjon), gir pasienten alle muligheter for å fortsette seksuallivet på full stang etter endt operasjon.

Den operative teknikken er ikke ny, men likevel mye mer presis og sofistikert enn da denne teknikken ble introdusert for drøyt hundre år siden. Det var den gang en prostataoperasjon var like risikabel som en hjertetransplantasjon er det i dag. I dag kan prostatapasienten reise hjem allerede dagen etter han er operert og med større forventninger til livet enn prostatapasienter noensinne har hatt.

Knut Hamsun ble etter alle solemerker fullstendig impotent etter operasjonen i 1930. Så da hans sønn Tore skrev og maste etter stadig nye pengebidrag til dresser og ditto restaurantbesøk, svarte Knut Hamsun, ikke uten en viss bitterhet, at han, Knut Hamsun, snart blir  «unødvendig både hjemme og i livet». (Kolloen, Ingar Sletten 2004).

Selv Viagra hadde neppe hjulpet i hans tilfelle. For å beskytte sin Achilleshæl laget mannen løgner om sitt underliv og sine kapasiteter. Knut Hamsun svor jo høylydt til vitaliteten han vant med den populære vasectomien han fikk gjennomført i 1921 og som både han, Freud og dikteren Yeats sverget til. Yeats hyllet til og med sin kirurg med uttrykket, Gland Old Man (Angus McLaren 2007).

Frykten for impotens har ridd mannen siden tidenes morgen. Noen kunne riktignok skrive og drikke seg rundt bøygen som James Joyce og Ernest Hemingway: - She touched me with one hand and I put her hand away. – Never mind, sa jeg. –What’s the matter. You sick? -Yes. (Og solen går sin gang 1926).
 
Den nye TUR-P-metoden innebærer at kirurgen fører sitt operative instrument inn urinrøret og kutter prostatavev nok til at pasienten kan få latt vannet. Risikoen for tilbakefall er liten. Holdbarheten etter en TUR-P er gjerne 20-25 år. For oss noe opp i årene, rekker det livet ut. Operasjonteknikken medfører dernest liten risiko for infeksjoner og andre komplikasjoner, og den er altså skånsom mot vitalt nervevev.

Noen vil lure på hvorfor vi i det hele tatt har prostatakjertelen når det er så mye bal med den? For å si det enkelt: Naturen hadde ikke plassert den der den er om den var overflødig.

Prostata eller blærehalskjertelen handler om artens overlevelse. Alle hanndyr har den. Fordi den produserer et sekret som inngår i sædvæsken. Prostatasekretet blir blandet med spermiene ved orgasme. Sekretet inneholder i tillegg næring til sædcellene, slik at de kan være med i kappløpet om å befrukte eggcellen.

Men den ligger kjelkete til som en smultring nedenfor blærehalsen, rundt urinlederen. Når den vokser, noe den ofte gjør med alderen, blir det ikke plass nok til at urinen fra blæren kan fosse som en kåt vårbekk en bekk nedi toalettskålen.

Prostata hyperplasi merkes da også først og fremst på at strålen blir svakere og at en må bruke hjelpemuskler i buken for å få blæren til å tømme seg.  Hvem tenker ikke da med en viss nostalgi tilbake til guttedagene da man konkurrerte med kameratene om å pisse lengst i snøen?

Selv ble jeg operert ved et privat sykehus etter prinsippet om fritt sykehusvalg. At jeg fikk noen komplikasjoner som kronisk prostatitt, blødninger og akutt vannlatningstrang, er underordnet så lenge man kan få til å pisse.

Det skyldtes ikke TUR-P-kirurgen på sykehuset, men en overstrukket blære med livstruende sepsis i forkant av at diagnosen ble stilt, og at det offentlige sykehuset jeg sognet til blingset med pasientrettighetene og lot meg gå altfor lenge med kateter. Det kostet meg adskillige antiobiotikakurer og mye lidelse. 

– At en kan bli operert på privatklinikk med våre skattepenger synes jeg blir helt feil, sa en tidligere politiker til meg. Det handlet altså mer om ideologi enn om poesi for henne.

Men med fritt sykehusvalg kan jeg fortsatt nynne på Bruce Springsteen:: -If you're rough and ready for love. Honey I'm tougher than the rest! 

Artikkelforfatteren Terje Carlsen er skribent, sosiolog og prostataoperert.