​Hva er problemet med nakenhet?

- Hva er egentlig greia med nakenhet, spurte den islandske sexologen Sigg Dögg under NACS-konferansen i 2018. Hennes anskuelser gjør at vi går 2019 sjenert og tildekte i møte, og som vanlig er det kvinnene som først og fremst får kjenne moralpisken svi i huden og må dekke seg til.
 

Huden avslører oss

En nordisk pupp eller to vil en varm sommerdag på stranda kanskje tiltrekke seg et beundrende blikk fra en mann eller ti, men fram til nå er det få som har tatt direkte anstøt av en naken kvinneoverkropp. Det å amme i full offentlighet, på en kafé, i kommunestyresalen eller på toget har heller ikke skapt de helt store skandalene, selv om man her som på alle andre områder i samfunnet støter på delte meninger.

En naken kropp avslører så mye. Huden, som er kroppens største organ kan kjapt avsløre om vi er friske eller syke, den forteller om vi har vært mye i solen eller ikke, den angir rase helt uten egentlig selv å diskriminere og den forteller også ganske så nådeløst sånn cirka hvor gamle vi er.

Og så er det innholdet i pakken; en naken kropp avslører gjerne ganske så fort hvilket kjønn det er snakk om, om vi har tatt godt vare på kroppen vår eller om vi er overvektige eller magre. En naken kropp avslører også om vi er kåte, dette er lettere å avdekke hos menn enn hos kvinner, men et øvet øye vil kunne avsløre alle tegnene om brystvorter som knupper seg, lepper - både de i ansiktet og et stykke lenger ned - fylles med blod, rødmen på halsen, gåsehuden; i det hele tatt, kroppen avslører det meste.
 

Farlig nakenhet

Og da er det kanskje denne nakne ærligheten som er så farlig for stadig flere. I et særdeles kroppsfiksert samfunn har kroppen blitt en slags målestokk for hvor vellykkede vi er, og ingen vil vel avsløre sine feil og mangler? I land og områder med stor religiøs kontroll dekkes kroppen til mest mulig for å ikke vekke lyst og syndige tanker, kroppen tar ingen gisler når verken når det gjelder form, farge, fasong eller fantasier.

Sigga Dögg fremholder at det er en rekke dilemmaer knyttet til den nakne kroppen. Kanskje først og fremst fordi den er så avslørende. En kropp som ikke er tildekket er som en åpen bok, den forteller svært mye om dens eier.
Er det slik at det største problemet med nakenhet er at den så tydelig signaliserer alder og kjønn; to viktige suksessfaktorer i dagens samfunn?

Kroppen beveger seg i et minefelt av lover, kulturer og religioner. Dögg stiller spørsmål ved hva det er som har størst jurisdiksjon over kroppen; hva er det som avgjør hva slags forhold vi skal ha til kroppen vår? Hva er det som avgjør når det er passende eller upassende å stille naken? Og hva skjer om vi ikke er enige i premissene som legges til grunn for vår nakenhet?

Dögg peker også på de forskjellige rollene vår nakne kropp må forholde seg til når det kommer til mellommenneskelige relasjoner. Hvor nakne kan vi være sammen med familie, venner og kollegaer? Hvor går grensene mellom hverdagsnakenhet og romantisk og seksuell nakenhet?
 

Er tildekkelse egentlig seksualisering?

Det er ikke så lenge siden de minste guttene og jentene dusjet sammen etter gymnastikktimen på skolen. I filmen om Ronja Røverdatter er det en scene der Ronja og hennes venn bader sammen, splitter nakne, som den mest naturlige ting i verden.

Og når var det vi begynte å kle på små barn på stranda med badebukser og badedrakter, ikke for å beskytte dem mot solen, men for i bluferdighetens navn å dekke dem til. Betyr det i bunn og grunn at vi ubevisst har begynt å seksualisere små barn? Det er nok en utvikling de færreste av oss ønsker.

For moro skyld, søk etter «vakker kropp» eller «beautiful body» på internett. Med noen få unntak så er det tydelig hva slags kropp man bør ha om man skal være vakker eller «beautiful», og så er det jo like tydelig at de færreste av oss klarer å innfri disse kravene.

Under sitt foredrag viste Dögg til hvordan man tidligere på Island har hatt et særdeles avslappet forhold til naken kropp med henvisning til «hele familien» eller «hele vennegjengen» samlet i store varme kilder. Etter at turismen for alvor har gjort sitt inntok på sagaøya dekker man seg til og gjemmer seg bort – for ikke å støte noen.

Kroppen vår er nemlig blitt et redskap for å støte andre mennesker. Den er blitt en krenkelse som vi må dekke til. Og skal den vises fram så skal den i alle fall opereres, justeres, fylles med lammende gifter og andre unaturlige elementer. Eller så skal den trenes eller slankes til det umenneskelige.
 

Naken overdose

Sexolog Dögg stiller spørsmålet om det er slik at desto mer nakenhet som er tilgjengelig, desto mindre vil vi ha av den. Har den kommersielle flørten med nakenhet og sex rett og slett ført til en slags kollektiv overdose? Dette, kombinert med religiøse og moralsk begrunnede forbud, gir dårlige fremtidsutsikter for den nakne og naturlige kroppen.

Hva er det vi signaliserer med vår nakenhet? Selvsikkerhet? Livsglede? Tilgjengelighet? Lyst og evne til å formere oss? Promiskuitet? Umoral?

Er det noe som begrenser naturlig nakenhet så er det skammen. Redselen for å ikke være bra nok. Eller for å bli sett på som umoralsk eller lett på tråden.
 

Sosiale medier skaper skam

Sosiale medier er med på å bygge opp under denne skamfølelsen. De færreste tørr å legge ut bilder av kropper som ikke innfrir kravene til den perfekte kroppen. Vi prøver i det minste å ta bildene i flatterende vinkler som viser oss fra vår beste side.

Det sitter også folk helt andre steder i verden, med annen kulturell bakgrunn og bestemmer hva som er gangbar nakenhet og ikke. Facebook har «bestemt» at menns brystvorter fritt kan vises, men dukker det opp kvinner med nakne brystvorter så blir den som har lagt ut bildet sperret fra nettsamfunnet, og dermed sosialt samkvem med resten av verden, i opptil flere døgn. 

Samme nettsted har også utviklet algoritmer som automatisk plukker ut «umoralske» bilder og sperrer brukere ut fra en datamaskins vurdering av et bilde. Dette har blant annet ført til at relativt uskyldige bilder Cupido har kjøpt inn fra Norsk Telegrambyrå og publisert har ført til utestengelse fra nettstedet i opptil 48 timer. 

Bildet som ble ansett som upassende nakenhet finner du under denne teksten; du kan jo selv vurdere om du synes bildet er uanstendig. Bildet ble brukt som illustrasjon til en artikkel om onani som diagnose i USA.



Har du tanker om eller kommentarer til denne teksten? Vi hører gjerne fra deg; send inn din tilbakemelding via denne linken.