Bruksanvisning for menn uten bilder

Hvor er alle bildene, Gyldendal? En bruksanvisning for unge menn uten bilder funker vel egentlig ikke så godt, kanskje spesielt ikke om den er veldig politisk korrekt i tillegg?  

For å gjøre det klart med en eneste gang, boka «Respekt – en sexbok for gutter» av Inti Chavez Perez er en fin og god bok når det gjelder basisinformasjon og -kunnskap om unge menn og kvinners seksualitet.

Det er likevel samtidig en særdeles «politisk korrekt» sexbok for gutter som Gyldendal har gitt ut, der relevans til norske ungdommers sexliv og seksualitet glimrer med sitt fravær – noe selvsagt verken forfatter eller forlag kan lastes for - de kan jo ikke skrive om noe som ikke finnes.

Det er absolutt ingenting å si på informasjonen og kunnskapen i boken, det er ingenting (så vidt vi etter fattig evne klarer å skjønne) som er direkte feil, det er vel snarere det at alt er «riktig».

På en kameratslig måte deler forfatteren bruddstykker av sin egen seksuelle oppvåkning med sine unge mannlige leserne, uten å bli for privat selvsagt, det meste er henvisninger til noe forfatteren har hørt hos andre eller lest et eller annet sted, og da er det kanskje litt lett å tenke at det ikke er så personlig likevel?

Boka er ivrig etter å fortelle at «slett ikke alle gutter vil ha sex hele tiden» og understreker samtidig at «det at jenter ikke har en seksualitet er en myte». Og det er selvsagt også helt riktig. Og når teksten gjentar igjen og igjen at «du er ok som er du er», så er det naturligvis heller ikke feil. 

Og mens du som ung mann lett og ledig leser deg opp på din egen normalitet enten du liker hun, han eller hen, så blir stoffet underbygget av passende utdrag fra undersøkelser som understreker at jo, ungdom vil helst bruke kondom, jenter skulle gjerne ønske de hadde hatt mer seksuell erfaring og at mange gutter egentlig ikke liker porno. Noe forfatteren understreker når han forteller om hvor ekkelt en gutt han har snakket med syntes porno var.

Vi synes boka bruker vel mye plass på å «overbevise» leseren om at jenter ikke er ofre (husk vi må være snille med dem…) og gutter ikke er overgripere (husk at du fort kan bli det…). Dette poengteres så til de grader at vi tror det nesten kan få en motsatt effekt. Når noe blir for politisk korrekt kan det fort virke mot sin hensikt, i beste fall blir det bare kjedelig.

For hvor er alle bildene? Hvor er fotografiene av alle de normale fittene og penisene? Hvor er bildegalleriene av de store variasjonene innenfor normalen? Hvor er bildet som viser hvor stor en penis på 13 cm egentlig er? Hvor er bildet av en penis med og uten forhud? Eller hva med å vise gutta en klitoris eller fem, så de vet hva de leter etter?

Alt dette finnes selvsagt på internett for den som vil lete; men faren er altså at man enten får opp massevis av porno eller i verste fall bilder fra medisinske artikler - og ingen av delene er gode illustrasjoner til det Perez formidler. Om man er riktig uheldig så dukker det opp annonser som forteller at du ikke har en normal penis eller stor nok penis - men at betaler du nok penger så kan du få det. Not, liksom.

Søker man på «normal penis» dukker det opp medisinske plansjer og måleband. Og skal man gi unge gutter en trygg håndbok – eller bruksanvisning – så bør den i alle fall komme med skikkelige bilder.

I kapittelet om flørting så står det mye om hvordan man skal takle et avslag. For det er liksom de vi menn må lære oss å takle? Men hvordan takler man det å takke nei til noen på en skikkelig, folkelig og tydelig måte, uten å være en drittsekk eller å såre andre? Har ikke det med respekt å gjøre også?

I en slik bok burde det kanskje stå litt mer om dette å oppleve ting som ikke er ok. Dette er også noe gutter opplever, enten de liker hun, han eller hen. Selv om dette er ment som en sexpositiv bok så burde man kanskje ha utdypet enda mer den siden av seksualiteten?

For det kan vel også være med å forklare hvorfor man føler og kjenner for ting etter hvert som man blir bedre kjent med seg selv? Det være seg ugreie møter med en viss type voksne menn i svømmehallen eller andre ting som har skjedd innenfor intimsonen som ikke er bra.

Det er uansett prisverdig av Gyldendal å gi ut en slik bok. Og kanskje er det like greit for gutta som er ment som målgruppe for boka at den er litt grå og uanselig – at den ikke skriker «SEXUNDERVISNING» på omslaget - men vi ville likevel kanskje ha gått for en pocketutgave og heller kostet på noen bilder.

Boka har en saklig og lett tone, og forfatteren er befriende rett på sak i sine beskrivelser; tar du noen lett på skuldra ber du om oppmerksomhet, tar du noen på rumpa ber du om et ballespark - tøff tone som helt sikker går hjem hos leseren.

På generell basis er det trist å lese alle henvisningene til alle mulige utenlandske undersøkelser og forskning – det viser bare hvor lite kunnskap vi har om våre egne ungdommer og deres seksualitet.

Sverige, England og USA er alle vestlige land, men de er like fullt ikke Norge, med vår kultur, våre holdninger og vårt nivå på seksualundervisning og kunnskap. Dette kan selvsagt ikke forlaget eller forfatteren lastes for – her trenger vi drahjelp fra bevilgende helsemyndigheter.

Boka er et oppkomme av informasjon og nyttig kunnskap, og dersom den faktisk leses av unge tenåringsgutter, så er vi overbevist om at de aller fleste av dem vil få en lettere pubertet og seksualdebut.