Gi faen i andres kroppshår!

Nå som vi akkurat har lagt Januhairy bak oss, synes jeg det er på sin plass med noen hårete perspektiver på (under)livet. 

Emneknaggen #januhairy ble startet av den 21 år gamle britiske dramastudenten Laura Jackson etter at hun delte bilder av seg selv med hårete armhuler på Instagram og oppfordret kvinner til å la kroppshåret gro i årets første måned. 

Etter kort tid hadde titusener hevet seg på, og postet bilder av seg selv med kjønnshår stikkende ut av trusa, hårete legger og full busk under armene. 

Ved første øyekast kunne man jo tenke at denne kroppshårkampanjen bare føyet seg inn i rekken av andre hårete kampanjer som er blitt en del av hverdagen vår på sosiale medier de senere årene.

Movember, der gutta skal la barten gro i november for å sette fokus på prostatakreft, er vel den mest kjente, mens den mest mislykka må være da hun dama i Stavanger startet Musember til kamp mot livmorhalskreft. 
Med hekla, små hjerter, egen Facebook-side og emneknaggen #musember oppfordret hun norske damer til å la musehåra gro for en god sak i 2012. 

Debatten tok – ikke uventet – helt av i samtlige medier. Gutta ville ha seg frabedt at hun prøvde å ta fokus fra bartene, og andre mente kampanjen var en trivialisering av en alvorlig kvinnesykdom.

Selv synes jeg vel det vektigste argumentet mot kampanjen var at den var svært lite gjennomtenkt og utrolig dum. Med mindre folk skulle dra av seg buksa på bussen og andre offentlige steder – hvem fikk se at de markerte Musember? Og Insta plukker jo automatisk ned alle bilder av kjønnsorganer, så der ville det heller ikke vært noe å hente. Musember burde derfor fått prisen for tidenes største og mest usynlige kampanje på sosiale medier. 

Jeg synes vel heller det hadde vært en bedre idé å be også oss kvinner la barten gro til Movember. For jo, de fleste kvinner over kjønnsmoden alder er i stand til å gro en ganske så praktfull bart hvis vi ikke luker, vokser, napper og barberer slik de aller fleste gjør. Men klart, det hadde sikkert ikke vært sexy og søtt nok for de rosa heklehjertene til Musember-damene.

Og her er vi ved sakens kjerne og tilbake til utgangspunktet med Januhairy som feide over oss som en lodden tornado ved inngangen til det nye året. Jeg snakker selvfølgelig om debatten kampanjen har skapt. Kommentarfeltene både hjemme og ute har flommet over av spy-emojis og særlig mannfolk som hviner «æææsj» som syv år gamle skolejenter som akkurat har fått snørr på blusen. 

Konklusjonen er klar: Kroppshår hos kvinner er ekkelt, usexy og uhygienisk, faktisk. Jeg syns det er helt greit å ha egne preferanser når det kommer til kroppshår som til alt annet her i verden. Men når din personlige preferanse kan dekke seg bak en skamkultur som gjør at du føler det som den mest naturlige ting i verden å offentlig rakke ned på folk som velger annerledes enn deg selv, ja, da snakker vi jo selvfølgelig ikke lenger om personlige preferanser, men om kultur og strukturell indoktrinering av kjønn og estetikk. 

Så når millioner av menn – og mange kvinner, for den saks skyld – æsjer og uffer seg over unge jenter som lar kroppshåret gro, demonstrerer de faktisk total mangel på egen integritet og egne preferanser. Som en gjeng Pavlovs hårete hunder sitter de bak tastaturet og sikler ut den kjønnskulturen de er blitt drillet inn i.

Sånn er det jo med veldig mange folk som laller rundt i sitt enfold og tror de har en personlige smak. De har sjelden det. Smak er som oftest noe du har lært deg. Smak er ofte kultur. Og bruker du den til å sette deg til doms over andres valg, er det helt åpenbart et resultat av full hjernevask med innlagt sentrifugering hos folk med integriteten og personligheten til en sterkt utviklingshemmet brunsnegl.

Kroppshår er mote og kultur, akkurat som det meste annet. Har du sett porno fra 70-tallet vet du jo at man nærmest måtte ha med seg machete for å hugge seg gjennom kjønnshårjungelen og inn til herligheta. Nå slår verdens mest toneangivende motemagasin – Vogue – fast at full busk er chic igjen. 

Jeg er for tiden bosatt på Zanzibar. Også i Swahili-kulturen er hår mote. Da jeg kom inn på en skjønnhetssalong for å få formet øyenbrynene mine her forleden, ble jeg slengt ned på en benk av fire fyndige damer som sporenstreks satte i gang med å nappe og luke meg i hele trynet med tråd. 

Jeg rakk ikke engang å kjempe meg fri før de hadde støvsugd hele ansiktet mitt for hår, med det resultat at jeg føler meg som et nyfødt piggsvin nå som hårene i kinna sakte vokser ut igjen. Men det er godt med alt som er gjort, som ekornet sa da det ble flådd, og slik jeg ser det bør det meste prøves, i hvert fall før man uttaler seg om det i sterke ordelag. 

Andres kroppshår er faen ikke din business. La folk se ut som de vil!