Masteroppgave slakter regjeringens strategi for seksuell helse

Anette Skilbred er i dag vitenskapelig assistent ved det medisinske fakultet ved universitet i Oslo. Hun har levert en avhandling, en masteroppgave, der hun tar for seg helse- og omsorgsminister Bent Høies strategi for seksuell helse, for perioden 2017 -2022, en plan som har fått navnet «Snakk om det!».

Skilbred levner strategien liten ære, hun mener at den på enkelte områder faktisk kan virke mot sin hensikt, og er det én ting regjeringen ikke gjør med denne planen er faktisk å «snakke om det», uttaler hun til Cupido.
 

Liten plass til nytelse

Skilbred har kalt oppgaven sin «Nytte eller nyte» og kommer fram til at nytten tar alt for stor plass, og det er blitt liten plass til nytelse i stategien. Søkelyset på alt det negative som seksualitet kan medføre overskygger totalt alt det positive man kan hente ut av seksualiteten.

«Det er vel ingen som ville ha skrevet en strategi for respiratorisk helse uten å nevne ordet lunge?» spør Skilbred retorisk, og forklarer at «i strategi for seksuell helse er ord som penis, vagina, klitoris og anus ikke nevnt en eneste gang.»

«Ord som «lidenskap», «nyte», «lyst», «intimitet» og «nærhet» er nevnt et tjuetalls ganger i hele rapporten, mens «smitte», «risiko», «hiv», «abort» og «sykdom» er nevnt 291 ganger. Og mange av gangene der man nevner ordet «lyst», så er det i forbindelse med mangel på lyst eller lyst i endring i forbindelse med sykdom,» forteller Skilbred.

«Jeg skulle ønske at strategien var litt mer jordnær, nærmere selve livet. Man forklarer at man har slått sammen satsningsområdene mot abort og uønsket svangerskap og hiv og seksuelt overførbare infeksjoner, fordi seksualiteten er så mye mer, og man vil favne bredere, men det er jo nettopp det man ikke gjør,» mener Skilbred.
 

Vakkert forord

«Forordet er nært, vakkert og modig, bare så synd at det ikke gjelder resten av rapporten. Nå vet vi jo egentlig ikke om det er ministeren selv eller en taleskriver som har utformet forordet, men Høie har i det minste skrevet under på det som står der, og det er jo modig av ham å være så tett på.

Det er vanskelig når noe av det mest nære og intime vi har, skal bringes ut i det offentlige rom, men nettopp derfor burde teksten som kommer etter forordet vært helt annerledes,» mener Skilbred.

«Jeg er faktisk litt sjokkert over at man tar det for gitt at kunnskap alene er helsefremmende. Det legges vekt på kunnskap og mestring, men man skriver ingenting om hvordan man skal oppnå det. Vi mennesker kommer aldri til å bli fullkomne eller perfekte, det er det som gjør oss til mennesker og så unike – og det tar strategien ikke innover seg.
Jeg er selvsagt ikke kritisk til kunnskap, mestring og det at vi skal lære mer, men når kunnskapen bare handler om det medisinske og mekaniske, og ikke om det å være glad i seg selv, om følelser og det kroppslige ved seksualiteten, så blir dette bare en tekst å skjule seg bak,» mener Skilbred.

«Joda, vi har fått en strategi for seksuell helse og vi har kunnskapsmål i skolen, men i realiteten betyr dette ingenting om vi ikke tar tak i selve seksualiteten. Strategien tar overhodet ikke innover seg at vi er mennesker som utforsker, gjør vei og har sterke følelser som gjør at gjerne foretar oss ting som vi egentlig vet er feil, innebærer risiko og så videre,» mener Skilbred.
 

- Må tettere på seksualiteten

«Vi må jo komme tettere inn på selve seksualiteten, hverdagen, ja, selve livet. Hva er det egentlig god seksualitet innebærer? Læringsmål i skolen uten de positive aspektene ved seksualiteten gjør oss ikke friere. Det gjør bare hele seksualiteten mer normstyrt og underlagt moralske føringer. I stedet for å utvidere rammene og begrepene, så forsterker den i stedet det at vi tar problematiske valg, tabuer og så videre. Og dersom du ikke gjør noe med dette eller evner å gjøre noe med det, så skal du skamme deg. Overskriften for strategien er «snakk om det», men det er jo nettopp det man ikke gjør. Man går ikke en gang inn på å fortelle hva «det» er. Man sier én ting, men gjør noe helt annet,» påstår Skilbred.

Er det så ikke noe som er bra med strategien?» Skilbred tenker seg lenge om.

«Det må være selve intensjonen. Tanken er god, men man klarer ikke å gjøre det man selv oppfordrer andre til å gjøre. Man klarer ikke å snakke om hva det egentlig dreier seg om. Og dersom rapporten som oppfordrer oss til å snakke om vår seksualitet ikke evner å bruke ord som penis og vagina, så forsterker man jo bare følelsen at det er snakk om et tabu. Dersom det å snakke om det bare handler om det vi skal unngå, så er jo all snakkingen bare bortkastet,» mener Skilbred.

Cupido har to ganger bedt om intervju med helse- og omsorgsminister Høie, men han har ikke tid til «å snakke om det». Én gang takket ministeren nei til intervju, det andre henvendelsen som ble rettet til departementet for flere uker siden er ennå ikke besvart.

Hva tenker du om saken. Vi hører gjerne dine synspunkter. Send oss din tilbakemelding på DENNE LINKEN.