Sexkjøpslov med dårlig effekt

I 1999 ble det å kjøpe (men ikke å selge) seksuelle tjenester forbudt i Sverige. Siden da kan menn og kvinner som kjøper sex, eller prøver å kjøpe sex, bli fengslet  i opp til seks måneder.
 
Historien til dagens svenske prostitusjonspolitikk startet med feminister som kjempet mot porno og prostitusjon på 70-tallet. Karin Söder fra Centerpartiet sa allerede den gangen:
 
”Et forbud mot sexklubber vil være et signal fra samfunnet mot et fenomen som motarbeider vår streben etter likestilling mellom kjønnene og en genuin seksuell frihet som er basert på samhørighet og felleskap.”
 
Idéhistorikeren Susanne Dodillet ved Universitetet i Gøteborg presenterte i 2009 en undersøkelse om hva som var bakgrunnen for å kriminalisere horekunder, og hva effektene har vært gjennom de ti årene med forbud. Hennes forskningsrapport konkluderer med at den svenske loven først og fremst er et symbol for et likestilt samfunn.
 
Det var rapporten ”Kvinnofrid” (1997/98) som la grunnlaget for sexkjøpsforbudet, og der ble følgende målsettinger listet opp:
 

• Å hindre menn å kjøpe seksuelle tjenester.
• Å markere samfunnets negative syn på prostitusjon.
• Å støtte grupper i ulike nasjoner som prøver å bekjempe prostitusjon.
• Å arbeide mot undertrykking av kvinner.

 
Politisk korrekt – men fortsatt vold og overgrep
Dodillet oppsummerer at hovedmålet med sexkjøpsloven var å påvirke opinionen. Lovgiverne mente prostitusjon var en form for kvinneundertrykkelse som ikke kan aksepteres.
 
”Svenske politikere brukte lovgivingen for å markere hva som var regnet som rett og galt, heller enn å minske volden og overgrepene som skjer i forbindelse med prostitusjon.” sier idéhistorikeren.
 
Dette til tross for at det i ”Kvinnofrid” ble påpekt viktigheten av å hjelpe prostituerte ut av prostitusjonen, og å hindre at nye sexarbeidere ble rekruttert.
 
Ingen har forsket på om målene ble nådd
Evalueringen av sexkjøpsloven er direkte oppsiktsvekkende, mener Susanne Dodillet. Sosialstyrelsen har aldri målt om opinionen har endret mening, eller om omfanget av prostitusjonen har minsket. De som uttaler seg i den offentlige debatten har sterke motstridende meninger og synspunkter på hva som er resultatet av ti år med sexkjøpslov. Men så langt har Dodillet ikke funnet en eneste undersøkelse med sikre konklusjoner om at prostitusjonen har minsket, og hun konkluderer:
 
”Det er umulig å finne en direkte forbindelse mellom loven og endringer i prostitusjonsmarkedet.”
 
Det mest konkrete resultatet av kriminaliseringen av kundene i Sverige er at 1837 sexkjøpere ble brakt inn av politiet i perioden 1999 til 2008. Det første året var det 94 tilfeller, toppåret var i 2005 med 460 kunder innbrakt, og i 2008 var tallet 187.
 
Idéhistorikeren fant heller ikke data som evaluerer sosialarbeidsprosjekter mot prostitusjon, og hun tviler på om myndighetene egentlig bryr seg om sexarbeiderne:
 
”Myndighetene ville minske prostitusjonen, men adresserte overhodet ikke dem som ble igjen i prostitusjonen.”, sier hun.
 
 
Referanser:
Susanne Dodillets foredrag på verdenskonferansen til World Association for Sexual Health (WAS) som ble arrangert i Gøteborg i juni 2009.
 
”A symbol for an equal society”: The Swedish policy of criminalizing clients. Susanne Dodillet, Phd, Departement of Litterature, History of ideas and Religion, Gothenburg University.