Inlagd av: Lene Wikander
Publicerat:
Senast uppdaterad:
Glem mannfolk som drar til Thailand og kjøper seg damer. Det er Vestens kvinner som er det store innen langsiktig sexturisme!
Feriesex er fint. I hvert fall hvis du har med deg medbragt. Med en gang du begynner å lefle med lokalbefolkningen, havner du fort i en gråsone for hva som lar seg forsvare med at hormonene raste. Glem mannfolk som drar til Thailand og kjøper seg damer. Det er Vestens kvinner som er det store innen langsiktig sexturisme!
Det kan skje de beste. Selv kom jeg i skade for å kjøpe meg en mannehore på Cuba en gang for mange år siden. Jeg var ung, naiv og horny, og fyren var kelner på en restaurant jeg frekventerte. Det var ikke før vi både hadde vært på date og knulla vettet av hverandre at jeg skjønte hvor landet lå da han strakk ut hånden over dyna og på gebrokkent engelsk ba om hundre dollar. Jeg hadde bare en tier, så fyren ble sur og jeg så flau og skamfull som jeg vel aldri har vært hverken før eller siden.
Men siden den gang har jeg jo bodd mange og lange år på Jamaica og virkelig fått studert kvinnelige sexturister i sitt naturlige habitat. De er ofte godt over gjennomsnittet fyldige, fra Europa eller USA og sånn ca. midt i livet, som det heter. På Jamaica kaller vi dem bare dronter. Dronten er som kjent en utdødd og ikke flyvedyktig fugl med en rimelig klumpete kroppsfasong. Det er blitt hevdet at drontene ble jaktet på for kjøttets skyld, men dette er en omstridt påstand, ettersom kjøttet er blitt beskrevet som seigt og vondt på smak.
Jeg har en kompis på feriestedet Negril vest på Jamaica. Han går under kallenavnet «I’m not cheap Charlie». Han er hore og har den største penisen i Karibia. Det vet jeg fordi han ynder å dra den ut av buksene og smelle den i bordet i festlig lag. En periode sjonglerte Charlie fem faste dronter som plutselig viste seg å ha lagt årets visitt til den samme uka.
Charlie beinfløy mellom hotellene, sin baby-mor og fem barn uten søvn i tre dager før det gikk som det måtte gå. Drontene møttes til et fryktelig showdown utenfor strandbaren til Negril Tree House. Flesket disset, hårdottene fløy og historien om det hele vandret så langt som til Sav La Mar flere kilometer unna. Resultatet var at Charlie ble gjort til latter for hele landsbyen, ikke fikk en eneste dollar og barna hans måtte tas ut av skolen fordi drontene nektet å betale.
Det er noe grunnleggende grotesk over kvinnelige horekunder i tredje verden. Få andre gjenspeiler ubehaget i den vestlige kulturen like tydelig som dem. I fjor var jeg i Gambia, et annet ferieland kjent for sine kvinnelige sexturister. Eller sexturist og sexturist, fru dronte. Vestlige kvinner på ferie i Gambia, Jamaica eller tilsvarende blant tredje verdens feriesteder, kjøper ikke først og fremst sex, men en opplevelse av å være begjært.
En etter en kommer gutta joggende ned på stranda i tettsittende treningstøy og våte shorts. Der blir de stående og ta seg ut med noen situps, armhevinger, tøy, bøy og flex, sånn at de får vist frem varene. Men det er ikke snakk om effektivt kjøp og salg slik gutta gjør det når de kjøper sex. Å nei! Her skal det dilles rundt i timevis, flørtes, gnåles og danses så damene kan få det de egentlig er ute etter: Illusjonen av å være begjært. Alt dette mens de kaster bort guttas verdifulle tid. Tid de kunne brukt på å hanke inn nye kunder og tjent mer penger. Ikke rart det blir dyrt til slutt.
Kvinnelige sexturister punger ut. De kjøper klær, mopeder, mat, klokker, stereo, skolebøker og til og med hus og biler til sine utkårede. De vender også ofte tilbake til samme mann, turistsesong etter turistsesong. På den måten blir ikke sakens kjerne, selve prostitusjonen, så tydelig. På den måten kan de lalle seg inn i illusjonen om at det kanskje dreier seg om ekte følelser. Det gjør det selvfølgelig aldri. Kjærlighet kan ikke kjøpes, men det kan sex.
I Vesten lever vi i en kjønnskultur der kvinner finner sin verdi som objekt. Hun skal begjæres, være sexy og tagbar. Drontene på stranda i Gambia, Jamaica og Cuba er ikke det. Hjemme i England, Tyskland, Nederland og Norge ville kjønnsmarkedsverdien deres vært null. På stranda under palmene i fattige land er den børsnotert helt på topp. Og ikke kom og fortell meg at de ikke er klar over det!
Så skal vestlige kvinner fortsette å kjøpe seg begjær, synes jeg vi må få orden på dette her. Mitt forslag til regjeringen er derfor å innføre kvinnelig sexturisme som en del av generelt bistandsarbeid. Få drontene til å sette penga i et organisert fond som kommer hele landsbyen til gode!
Eller sørg for at likestillingen omsider blir et faktum så kvinner kan kjøpe sex som skikkelige mannfolk! For den optimale løsningen ved at vestlige kvinner finner sin verdi som noe annet enn et objekt er vel nærmest utenkelig?
Har du tanker om eller kommentarer til denne teksten? Vi hører gjerne fra deg; send inn din tilbakemelding via dette skjemaet.
Det kan skje de beste. Selv kom jeg i skade for å kjøpe meg en mannehore på Cuba en gang for mange år siden. Jeg var ung, naiv og horny, og fyren var kelner på en restaurant jeg frekventerte. Det var ikke før vi både hadde vært på date og knulla vettet av hverandre at jeg skjønte hvor landet lå da han strakk ut hånden over dyna og på gebrokkent engelsk ba om hundre dollar. Jeg hadde bare en tier, så fyren ble sur og jeg så flau og skamfull som jeg vel aldri har vært hverken før eller siden.
Men siden den gang har jeg jo bodd mange og lange år på Jamaica og virkelig fått studert kvinnelige sexturister i sitt naturlige habitat. De er ofte godt over gjennomsnittet fyldige, fra Europa eller USA og sånn ca. midt i livet, som det heter. På Jamaica kaller vi dem bare dronter. Dronten er som kjent en utdødd og ikke flyvedyktig fugl med en rimelig klumpete kroppsfasong. Det er blitt hevdet at drontene ble jaktet på for kjøttets skyld, men dette er en omstridt påstand, ettersom kjøttet er blitt beskrevet som seigt og vondt på smak.
Jeg har en kompis på feriestedet Negril vest på Jamaica. Han går under kallenavnet «I’m not cheap Charlie». Han er hore og har den største penisen i Karibia. Det vet jeg fordi han ynder å dra den ut av buksene og smelle den i bordet i festlig lag. En periode sjonglerte Charlie fem faste dronter som plutselig viste seg å ha lagt årets visitt til den samme uka.
Charlie beinfløy mellom hotellene, sin baby-mor og fem barn uten søvn i tre dager før det gikk som det måtte gå. Drontene møttes til et fryktelig showdown utenfor strandbaren til Negril Tree House. Flesket disset, hårdottene fløy og historien om det hele vandret så langt som til Sav La Mar flere kilometer unna. Resultatet var at Charlie ble gjort til latter for hele landsbyen, ikke fikk en eneste dollar og barna hans måtte tas ut av skolen fordi drontene nektet å betale.
Det er noe grunnleggende grotesk over kvinnelige horekunder i tredje verden. Få andre gjenspeiler ubehaget i den vestlige kulturen like tydelig som dem. I fjor var jeg i Gambia, et annet ferieland kjent for sine kvinnelige sexturister. Eller sexturist og sexturist, fru dronte. Vestlige kvinner på ferie i Gambia, Jamaica eller tilsvarende blant tredje verdens feriesteder, kjøper ikke først og fremst sex, men en opplevelse av å være begjært.
Å nei! Her skal det dilles rundt i timevis, flørtes, gnåles og danses så damene kan få det de egentlig er ute etter: Illusjonen av å være begjært.
En etter en kommer gutta joggende ned på stranda i tettsittende treningstøy og våte shorts. Der blir de stående og ta seg ut med noen situps, armhevinger, tøy, bøy og flex, sånn at de får vist frem varene. Men det er ikke snakk om effektivt kjøp og salg slik gutta gjør det når de kjøper sex. Å nei! Her skal det dilles rundt i timevis, flørtes, gnåles og danses så damene kan få det de egentlig er ute etter: Illusjonen av å være begjært. Alt dette mens de kaster bort guttas verdifulle tid. Tid de kunne brukt på å hanke inn nye kunder og tjent mer penger. Ikke rart det blir dyrt til slutt.
Kvinnelige sexturister punger ut. De kjøper klær, mopeder, mat, klokker, stereo, skolebøker og til og med hus og biler til sine utkårede. De vender også ofte tilbake til samme mann, turistsesong etter turistsesong. På den måten blir ikke sakens kjerne, selve prostitusjonen, så tydelig. På den måten kan de lalle seg inn i illusjonen om at det kanskje dreier seg om ekte følelser. Det gjør det selvfølgelig aldri. Kjærlighet kan ikke kjøpes, men det kan sex.
I Vesten lever vi i en kjønnskultur der kvinner finner sin verdi som objekt. Hun skal begjæres, være sexy og tagbar. Drontene på stranda i Gambia, Jamaica og Cuba er ikke det. Hjemme i England, Tyskland, Nederland og Norge ville kjønnsmarkedsverdien deres vært null. På stranda under palmene i fattige land er den børsnotert helt på topp. Og ikke kom og fortell meg at de ikke er klar over det!
Så skal vestlige kvinner fortsette å kjøpe seg begjær, synes jeg vi må få orden på dette her. Mitt forslag til regjeringen er derfor å innføre kvinnelig sexturisme som en del av generelt bistandsarbeid. Få drontene til å sette penga i et organisert fond som kommer hele landsbyen til gode!
Eller sørg for at likestillingen omsider blir et faktum så kvinner kan kjøpe sex som skikkelige mannfolk! For den optimale løsningen ved at vestlige kvinner finner sin verdi som noe annet enn et objekt er vel nærmest utenkelig?
Har du tanker om eller kommentarer til denne teksten? Vi hører gjerne fra deg; send inn din tilbakemelding via dette skjemaet.
- Sökord:
- Kvinne
- Prostitusjon
