Inlagd av: Lene Wikander
Publicerat:
Senast uppdaterad:
«Jeg husker en tid da ungdomsopprøret handlet om å få frihet til å pule alle man ville. Nå handler det åpenbart om retten til å fremstå som jomfru.»
Lene Wikander er spaltist i Cupido. Denne ytringen er fra hennes faste spalte Kåthet og vrede i Cupido 2/2013.
Du tror det altså ikke før du får se det på Instagram. Riktignok gikk ikke verden under i 2012, slik mayakalenderen påsto, men på tampen av fjoråret var det jaggu nære på!
I Gøteborg kom det til voldsomme gateopptøyer blant svensk skoleungdom etter at noen hadde kalt noen andre «ei tjukk hore» på Instagram – nettstedet som her hjemme kanskje er best kjent for å være det optimale stedet å poste skrytebilder av middagsmat og nybakte cupcakes.
Jeg registrerer først og fremst med glede at det mildt sagt gammeldagse skjellsordet «hore» må være på vei ut av språket, siden det åpenbart ikke har nok kraft alene lenger. Nå gjelder det å være tjukk i tillegg for at det skal svi. Hore-utskjellingen av skolejenter i Sverige har selvfølgelig også blitt behørig ledsaget av virtuelle påstander om at de «tjukke horene» ligger med «alle».
Kidsa tok følgelig til gatene, overfalt hverandre og satte det svenske politiet i høyeste beredskap noen desemberdager på tampen av 2012. Betegnende nok var det selvfølgelig bare jenter som ble kalt tjukke horer som ligger med alle. Det var ingen hore-gutter som ble blamert på Instagram.
Pene piker skal altså fortsatt være tynne, dydige og bare ligge med drømmeprinsen. Hvis ikke blir det moderne ungdomsopprør. Det er nesten så man skulle ønske at denne mayakalenderen hadde hatt noe for seg.
Men jeg tror jeg har funnet svaret på hvorfor kidsa i Sverige overreagerer så hinsides. Sosiale medier som Instagram og Facebook er jo først og fremst en arena der folk vil vise frem hvor vellykket, vakre og lykkelige de selv, livet deres, maten de spiser og klærne de har på seg er. Jeg husker en tid da ungdomsopprøret handlet om å få frihet til å pule alle man ville. Nå handler det åpenbart om retten til å fremstå som jomfru.
Men så er jo sosiale nettsteder som Facebook et eneste stort kulturelt tilbakeslag. Ingen har vel bidratt til å promotere femtitallsidealer med lykke-statuser, bake-statuser, nyfødte baby-bæsj-statuser og annen ryddig, renslig og akseptabel sosial adferd vi tidligere bare så i de forbannede julebrevene fjern familie og bekjente masseproduserte hver gang desember sto for døren.
Cupcakebølgen hadde ikke vært noe mer enn ei svidd formkake uten Facebook. Hadde vi ikke kunnet poste bilder av de nusselige og vellykket husmorstemplede muffinsene på Facebook og Instagram hadde vi neppe giddet å bake dem in the first place. De er jo et helvete å lage med all denne pynten, og ikke smaker de særlig godt heller.
Klart det er rystende å bli kalt tjukk hore i et slikt vellykket og virtuelt femtitalls-univers. Det var jo tross alt på femtitallet at «hore» sist hadde noen som helst form for injurierende kraft. I mine kretser er faktisk «hore» en kompliment og hedersbetegnelse. Gjengen jeg henger med på debattforumet til nettstedet Gaysir kaller seg for øvrig – med stolthet! – forumhorer.
Hadde noen prøvd å fornærme meg ved å kalle meg hore fordi de mente jeg var for grådig i det seksuelle matfatet, hadde jeg vel nesten ikke ledd engang, men tenkt mitt om det arme kreket som prøvde seg på «fornærmelsen». Et slikt ynkverdig skjellsord-repertoar vitner jo om alvorlig mangelfullt utviklede sjelsevner.
En morgen jeg våknet overordentlig tilfredsstilt av en deilig elsker, skrev jeg et jublende «Nypult» i statusen min på Facebook. Det skapte stor oppstandelse. Til tross for fjøsbokas generelle intimitetstyranni og hang til oversharing, fikk jeg klar beskjed om at ett sted gikk grensen og den gikk ved «ekle» ting som sex. I rest my case. For en gjeng med horer!
Du tror det altså ikke før du får se det på Instagram. Riktignok gikk ikke verden under i 2012, slik mayakalenderen påsto, men på tampen av fjoråret var det jaggu nære på!
I Gøteborg kom det til voldsomme gateopptøyer blant svensk skoleungdom etter at noen hadde kalt noen andre «ei tjukk hore» på Instagram – nettstedet som her hjemme kanskje er best kjent for å være det optimale stedet å poste skrytebilder av middagsmat og nybakte cupcakes.
Jeg registrerer først og fremst med glede at det mildt sagt gammeldagse skjellsordet «hore» må være på vei ut av språket, siden det åpenbart ikke har nok kraft alene lenger. Nå gjelder det å være tjukk i tillegg for at det skal svi. Hore-utskjellingen av skolejenter i Sverige har selvfølgelig også blitt behørig ledsaget av virtuelle påstander om at de «tjukke horene» ligger med «alle».
Kidsa tok følgelig til gatene, overfalt hverandre og satte det svenske politiet i høyeste beredskap noen desemberdager på tampen av 2012. Betegnende nok var det selvfølgelig bare jenter som ble kalt tjukke horer som ligger med alle. Det var ingen hore-gutter som ble blamert på Instagram.
Pene piker skal altså fortsatt være tynne, dydige og bare ligge med drømmeprinsen. Hvis ikke blir det moderne ungdomsopprør. Det er nesten så man skulle ønske at denne mayakalenderen hadde hatt noe for seg.
Men jeg tror jeg har funnet svaret på hvorfor kidsa i Sverige overreagerer så hinsides. Sosiale medier som Instagram og Facebook er jo først og fremst en arena der folk vil vise frem hvor vellykket, vakre og lykkelige de selv, livet deres, maten de spiser og klærne de har på seg er. Jeg husker en tid da ungdomsopprøret handlet om å få frihet til å pule alle man ville. Nå handler det åpenbart om retten til å fremstå som jomfru.
Men så er jo sosiale nettsteder som Facebook et eneste stort kulturelt tilbakeslag. Ingen har vel bidratt til å promotere femtitallsidealer med lykke-statuser, bake-statuser, nyfødte baby-bæsj-statuser og annen ryddig, renslig og akseptabel sosial adferd vi tidligere bare så i de forbannede julebrevene fjern familie og bekjente masseproduserte hver gang desember sto for døren.
Cupcakebølgen hadde ikke vært noe mer enn ei svidd formkake uten Facebook. Hadde vi ikke kunnet poste bilder av de nusselige og vellykket husmorstemplede muffinsene på Facebook og Instagram hadde vi neppe giddet å bake dem in the first place. De er jo et helvete å lage med all denne pynten, og ikke smaker de særlig godt heller.
Klart det er rystende å bli kalt tjukk hore i et slikt vellykket og virtuelt femtitalls-univers. Det var jo tross alt på femtitallet at «hore» sist hadde noen som helst form for injurierende kraft. I mine kretser er faktisk «hore» en kompliment og hedersbetegnelse. Gjengen jeg henger med på debattforumet til nettstedet Gaysir kaller seg for øvrig – med stolthet! – forumhorer.
Hadde noen prøvd å fornærme meg ved å kalle meg hore fordi de mente jeg var for grådig i det seksuelle matfatet, hadde jeg vel nesten ikke ledd engang, men tenkt mitt om det arme kreket som prøvde seg på «fornærmelsen». Et slikt ynkverdig skjellsord-repertoar vitner jo om alvorlig mangelfullt utviklede sjelsevner.
En morgen jeg våknet overordentlig tilfredsstilt av en deilig elsker, skrev jeg et jublende «Nypult» i statusen min på Facebook. Det skapte stor oppstandelse. Til tross for fjøsbokas generelle intimitetstyranni og hang til oversharing, fikk jeg klar beskjed om at ett sted gikk grensen og den gikk ved «ekle» ting som sex. I rest my case. For en gjeng med horer!
