BUL-14060ww
BUL-14060ww | © Bulls

Ikke akkurat CUBUS

Inlagd av: Jostein Pedersen

Publicerat:
Senast uppdaterad:

Uniformer er «kult» og «in». I takt med større åpenhet og populærkulturens opphaussing alminneliggjøres tabubelagt sensualitet. Men det er like sexy som det alltid har vært ...

Den gode nyheten er at fetisjisme siden 2010 ikke lenger regnes som en sykdom i Norge.

Det er godt å vite, og sparer sannsynligvis NAV for milliarder i året. Den dårlige nyheten er at når fetisjisme blir massekultur og alminnelig akseptert, forsvinner litt av den forbudte pirringen som underbygger sensualiteten.
 
Alt kommer an på individet. En uniform i tradisjonell forstand tilhører maktyrker som politi, militær og vaktpersonell. Siden de tidligste skriftlige kilder har disse maktsymbolene også vært forbundet med attrå og beundring.

Makten var nemlig sexy - og mektig
Det ble først fart på sakene etter at trykkekunsten kom og man kunne visualisere makten, noe som igjen eskalerte etter fotografiets inntreden. Antikkens skjønnhetsidealer når det gjelder maktyrker er lette å kjenne igjen, også i vår tid. Innpakningen er ulik, men middelet og målet er det samme: Makt for å opprettholde makt, og derigjennom til forlystelse bak et slør av hemmelighet og fortielse. Her har både keiser Hadrian, dronning Victoria og Hitler mye å svare for. Makten var nemlig sexy. Og mektig.
 
Spol frem til Norge 2012. Til tross for åpenheten er ekteparet «Anne» og «Roar» anonyme. Det er en del av spillet og fascinasjonen, og forsterker dermed lystfølelsen. Til daglig er Anne sykepleier – i et uniformert yrke. Roar arbeider i bank og er til dels formelt kledd i dress. De kaller det «å leke», ikke «å ha sex». Da er Anne i gummi eller lateks, Roar i politi- eller vekteruniform.
 
Hun er dyrisk, skitten og syndig
«Det er deilig å frigjøre seg fra hverdagen. Først og fremst utforsker vi rollene som klesdrakten signaliserer, men det stikker dypere enn som så, for vi utforsker hverandre. Det er det som er mest stimulerende. Når Anne ikke lenger er den respektable solstrålen i sin daglige sykepleieruniform, men kler seg i svarte materialer som signaliserer en annen Anne. Hun er dyrisk, skitten og syndig. Noen ganger dominerende, andre ganger underdanig. Jeg blir kåt av å tenke på det, og jeg lurer av og til på om det er leken og kontrastene i den som hisser meg opp, eller om det er den flotte kona mi.»
 
«Anne» har det på den samme måten.
 
«Jeg er jo glad i Roar som den han er, men det er enda bedre å se ham som den mannen han virkelig er. Da er han i en tøff uniform som utstråler makt og styrke, og han våger å leve det ut. Etter hvert som vi utforsket rollene, snudde vi maktforholdet – uavhengig av hva klesdrakten signaliserte. Det gjorde alt enda mer pirrende.»
 
De leker bare med hverandre. Uniformene underbygger den gjensidige kjærligheten. De kan synes andre er sexy, men finner dem ikke spennende nok.
 
«Jeg kan sitte på t-banen og se en flott vekter komme inn. Jeg blir ikke direkte kåt, men jeg kan fantasere om ham. Det er uniformen jeg ser, ikke ham som mann. Jeg ville helst ha hatt Roar der og da, det hadde blitt noe annet, som om virkelighet og fantasi smeltes sammen.»
 
Uniformen i seg selv er ikke nok
I teorien får hun støtte av Svein Skeid, fronttfigur i bdsm-miljøet, (bondage, disiplin, sadomasochisme) og leder av komiteen «Revise F 65», som fikk fjernet sykdomsdiagnosene på SM, fetisjisme og transvestisme.
 
«Uniformen i seg selv er ikke nok. Det er vanskelig å tenne på en død ting, for her spiller både det fysiske og psykiske en rolle. Hvis uniformen representerer makt, er den også symbol på makt og motmakt, der man bytter på roller fra det virkelige liv. Når det for eksempel gjelder lær, kopierer den ikke machokulturen, men tar elementer fra den som settes sammen til andre identiteter. Det som også er viktig å påpeke er at man ikke nødvendigvis adopterer ideologien bak en uniform bare fordi man tenner på den samme uniformen. Også det kan være en lek.»
 
Sosiologen Bente Vinæs utdypet dette i sin hovedoppgave (1998) der hun kartla lærhomomiljøet i Oslo. Der slo hun fast at fetisjisme handler mye om degenitalisering, at det er et slags opprør mot kjønnsorganenes enerett på erotikken. At man må ha et helhetsperspektiv på hele kroppen, noe som utvikles og kommer til sin rett i fetisj-lek.
 
Handler også om materialer, lukt og smak
Klær handler ikke bare om det umiddelbart synlige, men også om materialer, lukt, smak og konsistens. Det er derfor mange klubber har «kåt» lukt, som lær, gummi eller poppers, i airconditionen for å hisse opp gjestene. På samme måte vektlegger mye nåtidsporno det sanselige ved klesplagg, der aktørene nyter materialene i tillegg til hverandre. Det har skjedd frydefullt mye siden 1991, da Dagbladet i fullt alvor kalte SLM (Scandinavian Leathermen) i Oslo for «Gestapos julebord», til i dag, der fetisjklubber som Cat (Oslo), Torture Garden (London) og KitKat (Berlin) mer fortoner seg som en visualisering av Gule Sider.
 
Det mentale og fysiske, fantasi og virkelighet, går hånd i hånd når alle sju sansene spiller opp. Midt oppi det grenseløse er det ikke et paradoks at nettopp grensesetting er utslagsgivende der likeverdige parter leker og utforsker hverandre i gjensidig forståelse og respekt. At et svar eller tegn betyr ja eller nei. Både nytere og fagfolk er enige om at grensesetting, etikk og moral er deler av helheten. Å nyte et barbert kvinnekjønn har ingenting med pedofili å gjøre, like lite som tenning på tyske mellomkrigsuniformer er uttrykk for politiske oppfatninger.
 
Når blir et klesplagg et symbol som kan brukes i fantasien?
Det er en lek, et spill. Elementer fra virkeligheten, som klesdrakt og roller, forlenges til fantasier som til sjuende og sist er berikende. Skal man være opptatt av «hvem» og «hva» til tross for at lyster og laster per definisjon er individuelle? Når blir et klesplagg en uniform, et symbol som kan brukes i fantasien?
 
Fetisjisme er så visuelt, og dermed gjenstand for moteretninger og strømninger i samfunnet, at det bare er fantasien som setter grenser. I enhver by av en viss størrelse finnes nisjeklubber for de mest oppfinnsomme retninger: sportsklær, dress/drakt, babyklær, svømmetøy, dyrehabitter, strømper, sko/støvler, vei- og bygningsarbeidere, sykepleier/doktor, serveringsdame/kelner/ butler, skoleuniform, cheerleader, kammerpike ... Listen fortsetter i det uendelige.
 
Denne sommeren har dress/drakt vært svært populært, mye på grunn av suksessen til den erotiske trilogien Fifty Shades of Grey. I bøkene oppdager den kvinnelige studenten sin underdanighet i møte med den steinrike forretningsmannen. Selv musikken som refereres til i bøkene har toppet de klassiske hitlistene: Vaughan Williams’ vakre Fantasia on a Theme by Thomas Tallis.
 
Verdens mest løsslupne og tolerante byer
I storbyer sånn omtrent øst for Berlin og Tel Aviv – tradisjonelt to av verdens mest løsslupne og tolerante byer – har «meganekko » fått solid fotfeste. Meganekko er en brillefetisj, heftig dyrket i japanske tegneserieformer som anime og dens pornografiske motsvar hentai.
 
Det finnes altså ingen grenser. Men som regel begynner det med en uniform. Munnhellet sier at «alle elsker en mann i uniform». Jo da, men det kommer da også an på hva som er inni! blitt noe annet, som om virkelighet og fantasi smeltes sammen.»  
 

Fra Cupidos arkiv:
Seksuelle variasjoner

Til inspirasjon for deg som vil studere menyen for alt annet enn vaniljesex og vaniljeforhold.

Relaterade artiklar