Det var da jeg møtte puberteten at alt begynte å gå til helvete

Beretningene til informantene i rapporten ”Alskens folk” om transpersoners livssituasjon, viser at tidlige minner om annerledeshet er ulike og at det er mange veier ut av skapet og inn i verden.


1  ”Så jeg valgte å stå fram der. Det var russetreff ... og da var det tre gutter som fant ut at de skulle voldta meg. Så jeg flykta for livet den natta. Jeg klarte heldigvis å komme meg unna, men da ble jeg redd husker jeg, for å stå frem.”
 
2  ”Til dags dato får jeg mye dritt for hun [et familiemedlem] mener at jeg har påført familien så mye smerte, og så mye skam. Og hun er så bekymra for den skammen jeg påfører hennes sønn. At han skal få dritt fordi han har en onkel som ‘egentlig er dame’.”
 
3  ”Man er mester, egentlig kan man bli agent, for jeg visste alltid hvor jeg hadde tatt tingene fra selv om det var midt på natten og i mørket. Jeg visste alltid nøyaktig hvilken skuff jeg hadde tatt tingene fra slik at alt ble lagt på plass. Ingen skulle se noe, ingen skulle oppdage noe.”
 
4  ”Så jeg skrev et brev. ... Og da fortalte jeg også hvilke andre jeg hadde fortalt det til, sånn at min mor for eksempel ikke ble sittende helt alene men kunne snakke med sønnen min eller søsteren min.”
 
5  ”Du blir pressa ut, du blir skjøvet ut, du får en dårligere jobb. De sparker deg ikke rett ut, for da vet de at de blir tatt for det. Men de skviser deg sakte men sikkert ut, de bruker feil pronomen, bruker kundene mot deg ... ”
 
6  ”Jeg ble ertet da jeg var liten fordi jeg var liten, så jentete ut ... Men jeg drev med musikk, og det gjorde at jeg kunne heve meg over alle de der sure kommentarene, jeg klarte å heve meg over det og komme meg gjennom det.”
 
7  ”Det var da jeg møtte puberteten at alt begynte å gå til helvete, da begynte jeg også å bli mobba ganske heftig. Da jeg kom i 5. klasse så var det sånn at jeg tenkte; enten får jeg bli jente, eller så får jeg dø. Da kjøpte jeg rosa klær, rosa genser og trange olabukser. Da jeg kom til klassen fikk jeg stående applaus”.
 
8  ”Jeg tror det er noe med at du må være klar over at den frykten du har er mer din egen, enn fra omgivelsene. Man kan bli møtt med dårlige reaksjoner, men i de fleste tilfeller så går det mye bedre enn det man tror. Sånn at man må liksom finne den tryggheten i seg selv”.
 
9  ”Vi som vokste opp på 60-og 70-tallet, det var jo et svart hull. Første gang jeg så noen som hadde det som meg, det var TV-program i sort hvitt selvfølgelig, og min far satte seg ned og så på det for det var noen transvestitter i USA som hadde show. De hadde egen missekonkurranse. Og det syntes han var veldig festlig. Og da jeg gikk opp på rommet mitt den kvelden så visste jeg hva jeg var. Herregud, jeg var jo transvestitt! Det hadde jeg ikke ant.”
 
10  ”Men jeg skjønte at dette går ikke veien, jeg får ikke det livet jeg trenger. Så sommeren før jeg startet på skolen så tenkte jeg at jeg orker ikke starte på skolen med jentenavnet mitt og med jenteidentiteten. Så jeg prøvde å ta livet av meg. Da ble jeg lagt inn på barnepsykiatri.”
 
11  ”...men det var det eneste stedet der kjønnstematikk aldri har vært et problem, i online-verdenen. For du lager din egen figur, velger hvordan den skal se ut. Jeg lagde både gutt og jente da. Jeg prøvde alltid å ha disse figurene mest mulig lik meg da, i hårfigur og kroppsform.”
 
12  ”Jeg hadde ikke noen dyp forståelse av det, så jeg tenke jo at jeg kanskje var en sånn homofil som likte sminke og alt sånt. Men når man ser på kroppen sin og føler at den ikke stemmer helt, føler at klær med en annen passform er mer riktig... så jeg ante ikke”.
 
13  ”... det var spesielt en barnehagedame som var veldig oppgitt over at jeg ikke kunne oppføre meg som ei ordentlig jente. ... Så det som ofte ble resultatet ... var at jeg ofte ble det de kalte bøyla, det vil si at du ble satt i tripptrapp-stol med bøyla på, selv om du egentlig var for gammel. Og så måtte jeg sitte der og tegne og perle, gjøre sånne ting da.”
 
14  ”Det har stort sett gått greit, men jeg har måttet gi folk tid. Når jeg selv har brukt så lang tid til å komme fram til det så...”. Foreldre trenger tid, de kan oppleve det som ”å miste” en sønn eller datter: ”Når jeg sto fram så tok egentlig familien min det veldig bra. ... For mora mi trakk det over tid, hun sørga nok mye over den personen og de drømmene hun mista.”

15  ”Hvis jeg kan bruke de årene jeg har fremfor meg, hvis jeg har noen år fremfor meg, så vil jeg bruke de årene til å jobbe slik at de som kommer etter ikke trenger å gå gjennom samme helvete som jeg har vært igjennom.”
 
16  ”Jeg skjønte ikke, jeg visste ikke, jeg trodde det var meg det var noe feil med. Og jeg hadde jo sett innslag om transvestitter på fjernsyn, nei – det er ikke meg, jeg er ikke i den kategorien, men hva var jeg?”
 
17  ”Da jeg var tidlig i barneskolen og så meg selv i speilet med lite klær, så følte jeg at jeg så mer et feminint enn et maskulint uttrykk. Jeg har alltid hatt langt hår og fiklet med forskjellige sveiser og sånt. Så begynte jeg å slite med om ting egentlig var riktig.”
 
18  ”Jeg ble oppmerksom på at noe var galt på barneskolen, og det var på grunn av kommentarer jeg fikk fra andre. For eksempel at jeg ikke fikk være med hvis jeg ikke hadde på meg jenteklær, for jeg gikk bare slik jeg hadde lyst til. Jeg tenkte da at det var noe som ikke stemte.”
 
19  ”Men da vi kom i 7.klasse og jentene begynte å bli interessert i gutta ... Da følte jeg meg veldig utafor fordi jeg ikke passet inn noe sted. Selv om jeg var med gutta, så var jeg likevel annerledes, for jeg var jo jente. Så jeg merka at det var en forskjell der ... og syntes det var veldig ubehagelig og tenkte - Hva er det med meg, hva har jeg gjort galt, hvorfor passer ikke jeg inn noe sted? ... Jeg følte hele tida at jeg var skyld i noe.”


Sitatene er hentet fra rapporten ”Alskens folk: Levekår, livssituasjon og livskvalitet for personer med kjønnsidentitets-tematikk” som er utarbeidet av Likestillingssenteret på oppdrag fra Barne, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufetat) i 2013.

 

Les også:
Først møter de homofobien -
deretter kommer transfobien!
Livssituasjonen til transpersoner er nylig belyst i en rapport fra Likestillingssenteret. Rapporten viser at det er mange kronglete veier "ut av skapet og inn i verden".


Pubertetsutsettelse for et bedre liv
For at barn født i «feil» kropp skal slippe det smertefulle kroppslige «forræderiet» som puberteten representerer for dem.

Helsetrøbbel
for transkjønnet ungdom
Unge transkjønnede står overfor store helseutfordringer som bør tas tak i så tidlig som mulig.

Fem transeportretter
I Cupido-temaet ”Trans – God sex for alle kjønn?” presenteres fem forskjellige trans-portretter. De viser at trans kan være så mangt.