Er det plass til én til? Har du noen gang vært forelsket i mer enn én person samtidig?

De fleste av oss har vært tiltrukket av – eller forelsket i – andre, eller kanskje vært utro på et eller annet tidspunkt. Noen ganger har partneren fått vite det, andre ganger ikke. Men normen, som er en inngrodd del av samfunnet og kulturen vår, er at vi skal være i monogame forhold med én annen person. Kanskje ikke for resten av livet, men i lange perioder av gangen. Det er det som kalles seriemonogami.

Vi blir oppdratt til å forvente at én person alene skal kunne dekke alle de viktigste behovene våre, hele tiden, alltid, og at vi skal kunne gjøre det samme for dem. Hvis vi forelsker oss i en annen enn den vi lever sammen med, forventes det at vi velger mellom dem. Vi kan ikke få både-og. Noen mener at hvis man forelsker seg i en annen enn partneren, er det fordi kjærligheten til partneren ikke er stor nok, eller rett og slett har forsvunnet. Det kan være vanskelig for mange å forestille seg at kjærligheten til partneren kan løpe parallelt med kjærligheten til den andre.














Fra Polyamori-seksjonen i paraden til Los Angeles Pride i 2004 (Wikimedia Commons)

De aller fleste av oss setter ikke spørsmålstegn ved monogamiet, selv om noen innimellom opplever at det er vanskelig å få det til å fungere. Men noen utfordrer normen, som for eksempel de som lever polyamorøst.
 

«Polyamori» handler om å elske flere samtidig, og det handler også om at alle som er involvert i disse kjærlighetsforholdene vet om hverandre. Det er ikke noe som holdes hemmelig eller skjules for dem det angår. Da ville det bare vært helt «vanlig» utroskap, og det er ikke det samme som «polygami» – som handler om å gifte seg med flere. Ved polyamori er det fokus på kjærligheten, og ikke nødvendigvis ekteskapet med alt det som følger med av religion og juss.
 

Det finnes mange fordommer og fantasier rundt det å leve polyamorøst, men de fleste av dem mangler fotfeste i virkeligheten. Det kan være vanskelig å fortelle andre at man er poly, siden de aller fleste ikke vet hva det vil si. Mange er også av den overbevisning at den eneste «riktige» leveformen er den monogame. Det gjelder ikke kun på jobb, i vennekretsen og familien, men også i helsevesenet. Der er det ofte en forventning om at man lever monogamt, og med en person av motsatt kjønn.

En annen fordom er at polyamori er en slags carte blanche for «utroskap», at man får tillatelse til å være sammen med akkurat hvem man vil, når man vil. Virkeligheten ser helt annerledes ut. Når man inngår i polyamorøse forhold er det som regel både mange og konkrete avtaler rundt hva som egentlig er OK, og hva man selv og partneren/partnerne kan være med på.

Det å være i en poly-relasjon krever som regel en hel del selvbevissthet, empati, ettertanke, samtale, forhandling og reforhandling – muligens i høyere grad enn i et «vanlig», monogamt forhold. Man må også jevnlig revurdere de avtalene man har, for å sikre at de fortsatt fungerer som forventet. Det er ikke sånn at alt er statisk og ikke kan endres. Selv om man er poly kan man også i en periode velge å leve for eksempel monogamt.
 

Det er uendelig mange måter å være poly på. For noen dreier det seg om at de har et «primært» forhold, men er frie til å være sammen med andre innenfor noen bestemte, avtalte rammer. Det blir også kalt et «åpent» forhold. For andre handler det om at de har faste forhold til en rekke personer, men ikke til andre. Det kalles «polyfidelity». De kan altså ikke bare være seksuelt sammen med andre fordi de plutselig har lyst til det.

I prinsippet kan man også ha et polyforhold som ikke er seksuelt, for det er ikke det seksuelle aspektet som er det altavgjørende, men kjærlighetsrelasjonen. Noen velger å bo sammen med flere partnere, mens andre bor hver for seg. Det finnes ikke én «korrekt» måte å gjøre det på. Det viktigste er at det fungerer for deg og din(e) partner(e). En annen fordom er at polyer er sånne som ikke klarer å binde og forplikte seg til andre, og derfor i stedet velger å ha flere forhold samtidig. Den antagelsen kunne ikke vært mer feilaktig. Å være poly innebærer nettopp at man har et nært og inderlig forhold til flere personer. Man er altså tvert imot nødt til å ha og utvikle sin kapasitet for nærhet og forpliktelse i mye høyere grad enn ellers, siden det krever så mye mer av hver enkelt i form av tilstedeværelse, hensyn og oppmerksomhet enn hvis man «kun» er i forhold med én annen person.
 

Poly krever rikelig med kommunikasjon. Carsten, i dokumentaren «Carsten, konen og deres kærester» (en dokumentar som kan sees på www.dr.dk) sier det er som å ha forholdene sine som en hobby, og at man blir en slags «kjærlighetsnerd».

Dette er altså langt fra et forsøk på å hoppe over der hvor gjerdet er lavest, men kanskje nettopp det motsatte: Å hoppe over det høyeste gjerdet du kan finne, og så fortsette med å hoppe høyt! Ikke bare skal man arbeide med seg selv, og sine egne og/eller partneres eventuelle følelser av sjalusi, usikkerhet og mindreverd, men man skal også forholde seg til den måten samfunnet rundt – familie og venner – generelt reagerer på mennesker som velger å leve på en annen måte enn det ”normale”.
 

Når det er sagt, er det ikke sikkert at man som poly velger å innrette seg sånn at alle de impliserte partene har ansvar for de barna som måtte komme. Det er som sagt mange måter å innrette seg på, men det behøver slett ikke være negativt for barn at det er flere voksne som yter omsorg for dem. Med den skilsmisseprosenten som finnes i dag må de aller fleste barn likevel forholde seg til flere voksne enn bare foreldrene sine, så det er det i seg selv ikke noe revolusjonerende med.
 

Fordommene rundt polyamori og foreldrerollen bygger sannsynligvis på antakelsen om at hvis man velger å leve på en annen måte enn den mest alminnelige, så er man på en eller annen måte også en uansvarlig forelder. Det er de sammen fordommene som i høyere eller lavere grad møter LGBT-personer og BDSM-ere.

Det kan være mange vanskeligheter forbundet med å leve polyamorøst. Hvis man for eksempel egentlig ikke vil, men sier ja for partnerens skyld, kommer det trolig ikke til å fungere. Dette er ikke en modell som passer alle, på samme måte som noen faller utenfor monogamiets rammer. Likevel er det et alternativ det kan være fint å vite om.
 

Man kan ikke unngå sjalusi og usikkerhet. Det skal man ikke forvente, verken av seg selv, den andre eller de andre. Det er naturlig og viktig å forholde seg til det, og det er også følelser man kan oppleve i monogame forhold. Man kan selvfølgelig være redd for å miste den man elsker, men den faren er der bestandig, enten vi vil innrømme det for oss selv og hverandre, eller ikke. Man kan si faren for det kanskje blir mindre, fordi det ikke blir et spørsmål om å velge enten-eller, men gir muligheten for både-og.

Det er ergerlig å måtte si farvel til et ellers velfungerende forhold fordi man forelsker seg i en annen, hvis muligheten er der for at man kan bevare det man har samtidig som man gir seg selv lov til å elske og bli elsket – også av et annet menneske. Det er heldigvis sånn at vi ikke er utstyrt med en begrenset mengde kjærlighet, så det er ingen grunn til å være gjerrig med den.

Polyamori er på ingen måte den enkle, kjappe løsningen, men minst like hardt arbeid som andre forhold. Og så krever det kanskje at man er en kjærlighetsnerd.

Hvis du vil vite mer om denne måten å leve på, og kanskje også vil ha gode råd om hvordan man snakker med partneren sin om det, finnes det noen tips i disse linkene:
 
 
Litteratur:
«The ethical slut: A Guide to Infinite Sexual Possibilities» av Dossie Easton og Janet Hardy
«Kærlighedskontrakten» av Sara Skaarup
«Hvem er du utro mot?» av Anja Lysholm
«En ren forbindelse» av Carsten Graff
 
Tv-program:
«Carsten, konen og deres kærester» på www.dr.dk
 
Nettsider:
http://www.polynorge.no/
http://polydan.wordpress.com/
http://polyamori.dk/
http://www.morethantwo.com/polyamory.html

Rikke Pristed har sexologisk praksis i Århus, Danmark, og underviser på sexologiutdanningen ved UiA.
 

Les også Lene Wikanders ytring om polyamori i hennes faste Cupido-spalte «Kåthet og Vrede»:
Å elske flere enn én
«Tiden er inne for å utfordre monogamiet. Vi som elsker flere enn én person samtidig, vet også hva ekte kjærlighet er.»


Les også en annen av Lene Wikanders ytringer
om samme tema:
Flersomhetens utenforskap
Jeg er flersom av natur. Å være flere enn to i en intim relasjon er ikke bare fint, men faktisk et must for meg som seksuelt og emosjonelt menneske.

Les også:
Flermanneri vanligere enn antatt
Polyandri (flermanneri) er betegnelsen for når én kvinne har inngått ekteskap med flere menn.



Fra Cupidos arkiv:
Samliv og seksualitet
Kunnskap kommer godt med når du investerer i et samliv som skal fungere godt og sikre deg et godt liv.