Inlagd av: Lene Wikander
Publicerat:
Senast uppdaterad:
Nytt triks: Båtfolk kler seg nakne for å skremme andre vekk fra favorittholmen.
Lene Wikander er fast skribent i Cupido med spalten Kåthet og vrede
Med den fantastiske sommeren vi nå har bak oss her i landet, har det vel vært umulig for de fleste å ikke bli konfrontert med litt nakenhet. På Sørlandet der jeg ferierer, vil vi helst ligge Ydderst ude på den nøgne ø og velte oss som sel på svabergene. Og det helst uten å bli sett av andre levende vesener enn en og annen havmåke. Vi vil ligge i fred.
Et av de mest effektive triksene jeg har sett i sommer for å oppnå denne freden, er nakenhet. Her kommer man tøffende lastet til ripa med picnickurver, flytemadrasser, tantebarn og bestemor, runder neset og får til stor skuffelse øye på en familie som allerede har etablert seg på favorittholmen.
Det som ser ut til å skremme barnefamilier mest, er mannlig nakenhet. Av en eller annen grunn er jo ikke kvinnelig nakenhet like truende.
Ved første øyekast ser de ut til å være tekkelig iført badetøy hele gjengen, men prøver man å manøvrere båten nærmere for å legge seg til litt lenger borte, river de plutselig av seg klærne - noe som ofte har den tilsiktede skremmende effekt og sender den ankommende båten akter og i retrett. Og det som alltid ser ut til å skremme barnefamilier mest, er mannlig nakenhet. Av en eller annen grunn er jo ikke kvinnelig nakenhet like truende.
Det har fått meg til å tenke der jeg har ligget og skvalpa i fjæra i hele sommer: Hva er det med nakenheten som skaper så sterke menneskelige reaksjoner? Og hvorfor oppfattes mannlig og kvinnelig nakenhet så forskjellig?
Man trenger jo ikke gå lenger enn til en alminnelig dagsavis for å få svar. Allerede i våres, lenge før århundrets sommer var et faktum, skrev redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett; Hilde Sofie Pettersen i en kronikk at «kvinnens rolle i media er tilsynelatende først og fremst å være blikkfang. For ser man statistisk på kildebruken er minst to av tre menn. I sitt redaksjonelle regnskap for 2012 forteller VG at bare hver fjerde kilde var kvinne i nett- og papiravisen.
Når kropp skal være dekorasjon og blikkfang, er det bare kvinnekroppen som duger.
Men ser vi på antall nakne og seksualiserte illustrasjonsbilder i de samme avisene, regjerer kvinner stort sett tronen alene. Når kropp skal være dekorasjon og blikkfang, er det bare kvinnekroppen som duger for kvinnekroppen har alltid vært objektivisert, mens mannskroppen anses for å være altfor aktiv, agerende og sterk til å duge alene, men bør helst uttale seg i tillegg.
Den nakne kvinnekroppen illustrer de merkeligste saker fra delvis relevante ting som brystkreft og cellulitter, til slankekurer, salg av biler, hotellrom og restauranter. Hovedkritikken mot dette har ikke først og fremst vært at det dreier seg om nakne kvinner, men om altfor perfekt nakne kvinner.
De senere årene har vi derfor sett en mottrend der en rekke media og annonsører viser frem ikke fullt så perfekte kvinnekropper under vignetter som «ekte kropp» og «vanlig kropp». Jeg har selv vært med på en slik sak og stilte opp i bare nettoen for VG Helg med alle mine valker, bulker og arr. Jeg har alltid tenkt at det er av det gode å eksponere folk for ufullkommenhet når det gjelder kroppsidealer, at det kan få dem til å senke skuldra og bli mer opptatt av hvordan de fungerer på innsiden enn hvordan de tar seg ut på utsiden.
Men så ser vi jo at selv den uperfekte kvinnekroppen også altfor ofte ender opp som objekt. Hun sitter bare der og ser i kamera: Se på meg, ta på meg, vurder meg. Og lar de den halv- eller helnakne kvinnekroppen snakke, får det aldri samme effekten som når gutta gjør det uansett.
Jeg mener, hvor ofte har du sett bilder av hel- og halvnakne menn illustrert med billedtekster av typen: «Endelig er kjendisen Kristen Gislefoss fornøyd med kroppen sin», og «Nå skammer jeg meg ikke lenger på badestranden, stråler trebarnsfaren fra Grimstad?» Og hvor mange ganger har du sett slike billedtekster illustrerer bilder av halv- og helnakne kvinner? Jupp.
Jeg syns at nakenhet er naturlig og vil at den også skal bli det på ordentlig. Men vi kommer aldri dit uten at vi gjør noe drastisk med måten vi er nakne på i hverandres øyne. Mitt forslag er derfor at media kjører i gang nok en naken-mottrend og denne gangen må de nakne kvinnekroppene gjøre noe. Forsørge seg selv, skifte dekk på bilen eller gå i demonstrasjonstog mot rasisme. Kanskje vi først da sakte, men sikkert kan bevege oss i retning av en sommer der vi alle kan ligge nakne på svabergene uten at noen blir skremt.
Med den fantastiske sommeren vi nå har bak oss her i landet, har det vel vært umulig for de fleste å ikke bli konfrontert med litt nakenhet. På Sørlandet der jeg ferierer, vil vi helst ligge Ydderst ude på den nøgne ø og velte oss som sel på svabergene. Og det helst uten å bli sett av andre levende vesener enn en og annen havmåke. Vi vil ligge i fred.
Et av de mest effektive triksene jeg har sett i sommer for å oppnå denne freden, er nakenhet. Her kommer man tøffende lastet til ripa med picnickurver, flytemadrasser, tantebarn og bestemor, runder neset og får til stor skuffelse øye på en familie som allerede har etablert seg på favorittholmen.
Det som ser ut til å skremme barnefamilier mest, er mannlig nakenhet. Av en eller annen grunn er jo ikke kvinnelig nakenhet like truende.
Ved første øyekast ser de ut til å være tekkelig iført badetøy hele gjengen, men prøver man å manøvrere båten nærmere for å legge seg til litt lenger borte, river de plutselig av seg klærne - noe som ofte har den tilsiktede skremmende effekt og sender den ankommende båten akter og i retrett. Og det som alltid ser ut til å skremme barnefamilier mest, er mannlig nakenhet. Av en eller annen grunn er jo ikke kvinnelig nakenhet like truende.
Det har fått meg til å tenke der jeg har ligget og skvalpa i fjæra i hele sommer: Hva er det med nakenheten som skaper så sterke menneskelige reaksjoner? Og hvorfor oppfattes mannlig og kvinnelig nakenhet så forskjellig?
Man trenger jo ikke gå lenger enn til en alminnelig dagsavis for å få svar. Allerede i våres, lenge før århundrets sommer var et faktum, skrev redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett; Hilde Sofie Pettersen i en kronikk at «kvinnens rolle i media er tilsynelatende først og fremst å være blikkfang. For ser man statistisk på kildebruken er minst to av tre menn. I sitt redaksjonelle regnskap for 2012 forteller VG at bare hver fjerde kilde var kvinne i nett- og papiravisen.
Når kropp skal være dekorasjon og blikkfang, er det bare kvinnekroppen som duger.
Men ser vi på antall nakne og seksualiserte illustrasjonsbilder i de samme avisene, regjerer kvinner stort sett tronen alene. Når kropp skal være dekorasjon og blikkfang, er det bare kvinnekroppen som duger for kvinnekroppen har alltid vært objektivisert, mens mannskroppen anses for å være altfor aktiv, agerende og sterk til å duge alene, men bør helst uttale seg i tillegg.
Den nakne kvinnekroppen illustrer de merkeligste saker fra delvis relevante ting som brystkreft og cellulitter, til slankekurer, salg av biler, hotellrom og restauranter. Hovedkritikken mot dette har ikke først og fremst vært at det dreier seg om nakne kvinner, men om altfor perfekt nakne kvinner.
De senere årene har vi derfor sett en mottrend der en rekke media og annonsører viser frem ikke fullt så perfekte kvinnekropper under vignetter som «ekte kropp» og «vanlig kropp». Jeg har selv vært med på en slik sak og stilte opp i bare nettoen for VG Helg med alle mine valker, bulker og arr. Jeg har alltid tenkt at det er av det gode å eksponere folk for ufullkommenhet når det gjelder kroppsidealer, at det kan få dem til å senke skuldra og bli mer opptatt av hvordan de fungerer på innsiden enn hvordan de tar seg ut på utsiden.
Men så ser vi jo at selv den uperfekte kvinnekroppen også altfor ofte ender opp som objekt. Hun sitter bare der og ser i kamera: Se på meg, ta på meg, vurder meg. Og lar de den halv- eller helnakne kvinnekroppen snakke, får det aldri samme effekten som når gutta gjør det uansett.
Jeg mener, hvor ofte har du sett bilder av hel- og halvnakne menn illustrert med billedtekster av typen: «Endelig er kjendisen Kristen Gislefoss fornøyd med kroppen sin», og «Nå skammer jeg meg ikke lenger på badestranden, stråler trebarnsfaren fra Grimstad?» Og hvor mange ganger har du sett slike billedtekster illustrerer bilder av halv- og helnakne kvinner? Jupp.
Jeg syns at nakenhet er naturlig og vil at den også skal bli det på ordentlig. Men vi kommer aldri dit uten at vi gjør noe drastisk med måten vi er nakne på i hverandres øyne. Mitt forslag er derfor at media kjører i gang nok en naken-mottrend og denne gangen må de nakne kvinnekroppene gjøre noe. Forsørge seg selv, skifte dekk på bilen eller gå i demonstrasjonstog mot rasisme. Kanskje vi først da sakte, men sikkert kan bevege oss i retning av en sommer der vi alle kan ligge nakne på svabergene uten at noen blir skremt.
