Og forresten har jeg faket alle mine orgasmer - helt til nå

Dette er del 3 av temaet «Kvinnens orgasme - oppdatert og oppgradert» tidligere publisert i bladet Cupido. Les også de andre tre delene av temaet:

• Kvinnens ereksjon kan trenge 20-30 minutters stimulering
• Jeg ble flink til å skaffe meg orgasmer i badekaret
• Start orgasmetreningen når du er alene

For over 100 år siden ble det hevdet at det vaginale samleiet var kvinnens vei frem til «korrekt» orgasme. Klitorisorgasme var en infantil, umoden orgasmeform, og den voksne, seksuelt modne kvinnen burde ikke hengi seg til den slags orgasmer.

Den oppfatningen gjorde seg gjeldende i mange, mange år, og det finnes fortsatt leger som henviser kvinner til sexologisk behandling for «anorgasmi» fordi de ikke får orgasme ved vaginalt samleie. Når jeg snakker med disse kvinnene viser det seg ofte at de enkelt kan få klitorisorgasmer, og jeg kan berolige dem med at det slett ikke er noe i veien med dem. Mange undersøkelser viser faktisk at bare ca. 1/3 av alle kvinner får vaginalorgasmer.

Mannlige partnere fullstendig uforstående
Ofte er deres mannlige partner fullstendig uforstående overfor dette, og de har vondt for å tro på det jeg sier. De mener nemlig at alle tidligere partnere de har hatt har fått vaginalorgasmer. Det kan selvfølgelig være tilfelle, men det er også stor sjanse for at i hvert fall noen av dem har faket orgasme, fordi også de trodde det var den «riktige» måten å komme på.

Og hva gjør man hvis man har klart å vikle seg inn i en slik løgn? Selv om disse tidligere partnerne på et senere tidspunkt har funnet ut at det er helt greit å ikke få vaginalorgasmer, kan det være litt vanskelig å komme etter noe år og si «forresten, har jeg faket alle mine orgasmer helt til nå». Det kan skape problemer for tilliten i parforholdet og også påvirke partnerens selvtillit.

Men hvis partneren tviholder på tanken om den hellige vaginal-gral, og derfor ikke stimulerer klitoris eller andre områder, kan det i lengden gå ut over kvinnens lyst og motivasjon til i det hele tatt å ha sex. Ikke fordi orgasmen skal være den primære motivasjonen til å ha sex. Det kan selvfølgelig være en nytelse i seg selv å ha samleie, selv uten å få orgasme. Men hvis du opplever at partneren ikke engang prøver eller er interessert i å finne ut hvordan du får størst mulig nytelse, kan det bli litt ensomt og også direkte irriterende.

Kvinnen selv har det største ansvaret
På den annen side har jo kvinnen selv det største ansvaret for å fortelle hva hun har lyst til og hva hun trenger. Det kan med andre ord bli en voldsom røre av misforståtte hensyn. Det krever selvfølgelig en ånd av åpenhet, mottakelighet og gjerne en anelse humor for å ta hull på en sånn samtale, men det kan bli veien til mye bedre sex for begge parter.

Forhåpentligvis vil nye generasjoner være langt bedre informert om kvinnens anatomi og orgasmens funksjon, og bedre forberedt til å snakke om preferanser og nytelse. Men det krever at de får en opplæring de kan bruke til noe, for eksempel i seksualundervisningen, og at det hersker en kultur som er åpen for at man snakker om dette. Hvis de derimot utelukkende henvises til mainstream porno og de voksnes taushet er det tvilsomt om så mye kommer til å endre seg. 

Skamfullt og politisk ukorrekt?
Siden 1970-tallet har klitorisorgasmen fått stigende oppmerksomhet på bekostning av vaginalorgasmen, og noen ganger har orgasmedebatten kommet i skade for å fullstendig devaluere det vaginale samleiet. Det er nesten blitt oppfattet som skamfullt og politisk ukorrekt å nyte samleiet, og det å bli tilfredsstilt ved penetrasjon er blitt sett som en trussel mot kvinnens kamp for å frigjøre seg fra den mannlige seksualitetens «tyranni». Kvinnen skulle ta tilbake orgasmen sin, og hun hadde verken bruk for mannen eller penisen hans for å kunne nyte den. Dette er etter min mening like fjollete som å hevde at vaginalorgasme er det eneste rette.

Også g-punktet er et område det hersker stor uenighet rundt. Det kan blant annet nevnes at en engelsk undersøkelse fra 2009 slo fast at det slett ikke finnes noe g-punkt. Hvordan de hadde kommet frem til den konklusjonen? Ved å spørre en hel masse kvinner om de hadde et g-punkt. Det svarte mange nei til. Men er det virkelig en god måte å undersøke det på? Kanskje handlet det egentlig om at de ikke kjente sin egen kropp godt nok, eller at de aldri var blitt stimulert på en måte som lokket frem g-punktfølelsene.

Nyter og får orgasme av vaginal stimulering
I min praksis som sexolog har jeg møtt kvinner som nyter klitorisstimulering, og som kun får orgasmer på den måten. Men jeg har også møtt kvinner som nyter og får orgasme av vaginal stimulering, kvinner som får det de selv oppfatter som g-punktorgasmer og kvinner som foretrekker analstimulering, selv om de ikke «burde» få noe nytelse ut av den måten å bli stimulert på. Å nyte analsex – og å innrømme det – står også på listen over det «politisk ukorrekte». Noen ejakulerer også, altså «spruter», uten overhodet å ha vært i nærheten av g-punktet, som jo ellers som regel hyppig assosieres med kvinnelig ejakulasjon. Jeg møter også kvinner som ikke får orgasme i det hele tatt, men som likevel nyter det seksuelle samværet. Dessverre møter jeg svært ofte kvinner som er i tvil om de nyter og får orgasme på «riktig» måte, og det synes jeg er ergerlig. 

Problematisk når fagpersoner definerer andres nytelse
Jeg synes det er problematisk når fagpersoner definerer andres nytelse. I samme slengen diskvalifiserer de dem som nyter på en annen måte enn akkurat sånn det passer deres studier og teorier. Mennesket er mangfoldig, og når det kommer til nytelse er vi også svært kreative.

Det finnes eksempler på at noen kan tenke seg til orgasme, og andre kan få orgasme ved berøringer langt unna de genitale områdene. Det siste gjelder for eksempel folk som er blitt lammet. Jeg synes det ville være mye mer interessant å høre folk fortelle hva som gir akkurat dem nytelse, enn å slå fast hva som er den «rette» måten å nyte på.

Vi er alle forskjellige
Det er selvfølgelig bra at vi får mer kunnskap om hvordan kroppen fungerer på et overordnet nivå, men ikke hvis kunnskapen brukes til å sette nytelsen i små, trange båser som definerer om den er riktig eller feil. Alle mennesker er forskjellige, og det er det som gjør dem så interessante. Noen liker gammelost, andre ikke, men ingen av dem er feil skrudd sammen av den grunn. Jeg håper vi alle en dag kan gi oss selv – og ikke minst andre – lov til å nyte som vi gjør uten å føle det som feil og uten å tro at vi skal innrette oss etter hva autoritetene mener er den politisk korrekte formen for nytelse og orgasme.


Rikke Pristed har sexologisk praksis i Århus og er lektor i sexologi ved Universitetet i Agder.