Publicerat:
Senast uppdaterad:
I biografiske tekster nevnes Freud ofte i samme setning som Munch, og kunstnerens angst for livet, kjærligheten og kvinner er en gjenganger. Er det på tide å utfordre vårt bilde av Munch og kvinnene?
Edvard Munchs kunst er en gåte som har fascinert hele verden. Vi forbinder ham gjerne med én ting: angst. Det er ingen tvil om at Munch var en alvorlig, og til tider plaget mann. Det vet vi fra hans egne notater, blant annet fra en innleggelse hos en «nervelege » i København. Tegningen «Vulva» utfordrer imidlertid bildet av Munchs kvinne- og intimitets-angst.
Kanskje var Munchs private forhold til kvinner noe mer avslappet enn det vi har trodd? Konservator på Munch-museet i Oslo, Erika Gohde Sandbakken, forteller at «Vulva» skiller seg ut fra Munchs øvrige arbeider.
«Vulva er spesielt og annerledes. Det er intimt på en annerledes måte, veldig direkte, særlig med tanke på tiden det ble laget. Jeg ble nok for første gang oppmerksom på bildet da jeg hadde en innvandrergruppe på omvisning, hvor flere av kvinnene bar hijab. Jeg ble svar skyldig når vi kom til dette bildet, og de lurte på hva det var. Det ble en del fnising», forteller Gohde Sandbakken.
Munch avslører med andre ord en annerledes side her. Han har også tegnet studien «Kvinde, nøgne bryster», i samme nøkterne stil. I sine kladdebok-aktige notater, hvor noen er usammenhengende i alkoholpåvirket tilstand, skriver Munch om kvinnekroppens «deilige hofter» og «svulmende bryster».
Edvard Munch var en gåte, også for sin samtid. Han ble lagt merke til som en festglad ung mann i Paris da han dukket opp i byen og danset i norsk bunad med en yngre elskerinne. Samtidig ble han regnet som en sinnslidende og plaget kunstner av kritikere, rett og slett gal, ifølge Sue Prideux og boka Edvard Munch: behind the scream.
Toulouse-Lautrec skrev dette, etter å ha sett en utstilling med Skrik og Madonna i Paris: «Er han seriøs? Eller tuller han bare med oss? Jeg vet ikke». En av de få som trodde på Munch helt fra starten var dramatiker Henrik Ibsen.
Kanskje var Munchs private forhold til kvinner noe mer avslappet enn det vi har trodd? Konservator på Munch-museet i Oslo, Erika Gohde Sandbakken, forteller at «Vulva» skiller seg ut fra Munchs øvrige arbeider.
«Vulva er spesielt og annerledes. Det er intimt på en annerledes måte, veldig direkte, særlig med tanke på tiden det ble laget. Jeg ble nok for første gang oppmerksom på bildet da jeg hadde en innvandrergruppe på omvisning, hvor flere av kvinnene bar hijab. Jeg ble svar skyldig når vi kom til dette bildet, og de lurte på hva det var. Det ble en del fnising», forteller Gohde Sandbakken.
Munch avslører med andre ord en annerledes side her. Han har også tegnet studien «Kvinde, nøgne bryster», i samme nøkterne stil. I sine kladdebok-aktige notater, hvor noen er usammenhengende i alkoholpåvirket tilstand, skriver Munch om kvinnekroppens «deilige hofter» og «svulmende bryster».
Edvard Munch var en gåte, også for sin samtid. Han ble lagt merke til som en festglad ung mann i Paris da han dukket opp i byen og danset i norsk bunad med en yngre elskerinne. Samtidig ble han regnet som en sinnslidende og plaget kunstner av kritikere, rett og slett gal, ifølge Sue Prideux og boka Edvard Munch: behind the scream.
Toulouse-Lautrec skrev dette, etter å ha sett en utstilling med Skrik og Madonna i Paris: «Er han seriøs? Eller tuller han bare med oss? Jeg vet ikke». En av de få som trodde på Munch helt fra starten var dramatiker Henrik Ibsen.
- Sökord:
- Illustrerte bøkers historie
