Hvor ble det av all den frie sexen?
Hvor ble det av all den frie sexen? | Det er 50 år siden hippetiden, men parforholdet holder stand som aldri før. Hvorfor er det slik? | © NTB/Scanpix

Hva skjedde med fri sex?

Inlagd av: Sveinung Stoveland

Publicerat:
Senast uppdaterad:

Hippiene forkastet ekteskapet og skulle forandre verden med fri sex. I dag, 50 år senere, lever parforholdet fortsatt i beste velgående, så hva skjedde? En biolog og en psykolog prøver å gi oss svarene.

Eventyret om prinsen som fikk prinsessa og levde lykkelig alle sine dager er noe av det første vi møter i livet. Det er som om livsløpet vårt er lagt klart for oss: få seg kjæreste, gifte seg og få barn. Vi skal holde oss til denne ene, og gi avkall på alt som heter seksuell frihet. I noen land er det til og med strenge straffer for sex utenom ekteskapet. Er dette kultur eller natur?

Vi har snakket med to tungvektere innenfor evolusjon, biolog Dag Hessen, og psykolog Leif Kennair.
 

– Parforholdet er godt biologisk begrunnet


«Det er ikke trivielt å kvitte seg med parforholdet, det ligger dypt i vår natur,» mener biolog Dag O. Hessen, blant annet kjent fra den populærvitenskapelige serien Big Bang på NRK.
 
Hessen har liten tro på at kulturen har skapt dette. Han tror derimot at naturen vår har fått oss til å lage regler og normer som en trygg ramme rundt parforholdet.

Høyt nivå av stoffet vasopressin hos mennesker gjør at vi ønsker å holde sammen i par, mener biologen. Denne trangen er sterkere enn sexdriften. Ønsket om samhold er så sterkt at vi undertrykker impulsene når vi ser en annen vi tenner seksuelt på, av frykt for å miste tilhørigheten i parforholdet.
 

Helt monogame?


Men, hvor trofaste er vi egentlig av natur? Det er et spørsmål som våre slektninger blant primatene kan gi en pekepinn på, mener Hessen.

Hann-gorillaen styrer den trofaste flokken diktatorisk, og vet at han er faren. Han trenger derfor å produsere lite sæd, og har små baller. Dvergsjimpansen er hippien blant apene og praktiserer fri sex på kryss og tvers. Flere hanner konkurrerer om farskapet, og hannen har derfor mye større testikler, for å produsere mye sæd. Menneskers testikler er midt imellom i størrelse, men vi har altså høyere nivå av de hormonene som binder oss sammen i par.

Sjalusi henger sammen med dette, mener Hessen. Mangel på sjalusi er tegn på at noe er galt, med mindre det blir sykelig. Deler av 68-generasjonen mente det var på tide å avskaffe parforholdet, og man skulle ha sex på kryss og tvers, men det passer ikke vår natur. Seriemonogami er en mulighet, men parforholdet bunner ikke i kulturelle normer, det kommer fra naturen, mener Hessen.
 

Dypere enn legning


En anerkjent forsker hevder det var AIDS-frykten på 1980-tallet som stoppet ideen om fri sex, og samfunnet begynte å rehabilitere det monogame, heterofile forholdet. Denne teorien er Hessen ikke enig i. Parforholdet er godt biologisk begrunnet. Han viser til eksemplet med at homofile ønsker å gifte seg, og er like sjalu som heterofile. Det bygger på de samme biologiske følelsene. Parforholdet ligger til og med dypere enn legning, mener biologen, men gir 68-generasjonen noe av æren for å ha bidratt til seksualopplysning og åpnet opp for homofile forhold og alternativer til heterofilt ekteskap.

Biolog Hessen tror ikke det er fare for at et mer åpent og opplyst samfunn med swingers, utroskap og skilsmisser vil bety slutten på parforholdet. Han tror det er en viktig psykologisk komponent i parforholdets styrke. Selv med havarerte forhold bak seg, går man inn i nye. Eksperimentelle samfunn, som hippiekulturen med fri sex, strander etter hvert, og ikke uten grunn. Vi ser parforholdet på tvers av kulturer, og det er et godt tegn. Polygami krever en diktatorisk hann, mener Hessen.

Parforholdet vil bestå, og menneskets hjerne har skylda. Den lange barndommen og den store hjernen dømmer oss til monogame parforhold. En stor fordel med dette er at alle får, mener biologen. Vi er ganske sosialdemokratiske, og alle får muligheten til å formere seg, i motsetning til hos mange dyr, hvor én alfahann tar alt.
 

– Ved seksuell tenning endres holdninger


Psykolog Leif Kennair forsker innenfor feltet evolusjonspsykologi. Han tror parforholdet dreier seg om status, kjærligheten og tilgang på sex. Det er status å være i parforhold for begge kjønn, og psykologen tror også at de som er i faste forhold får mer sex enn single, selv om de kanskje får færre partnere. Psykologen tror kjærligheten i parforholdet er et mål i seg selv og poenget med kjærlighet er å sikre forpliktelse, troskap og fokus på den ene.

Det er både individuelle forskjeller og forskjell på kjønnene, tror Kennair og påstår at kvinner er mest monogame mens menn ønsker flere partnere. Begge kjønn tjener på parforholdet, og de fleste er seriemonogame. Noen har imidlertid en sosioseksuell orientering som ikke er restriktiv, altså at de er åpne for flere partnere. 
Ved seksuell tenning endres holdninger, og man kan være utro. Særlig hvis man er disponert for å foretrekke flere. Kennair tror ikke moral, religion og lover klarer å gjøre noe med dette. Lover og normer kan enten regulere eller fornekte menneskets natur. Frykt for Gud er ikke like sterk som menneskers sanksjoner, tror Kennair.
 

Ikke alle får?


Frykten er likevel er mindre enn tilknytningsbehovet. Kennair tror ikke angst er drivkraften bak forholdet. Det er mer romantisk enn som så. I pardannelsesfasen blir du monomant opptatt av den andre, og partneren fremstår som vakrere enn det som er tilfellet. Det er menneskets natur når du er så forelsket at du glemmer kompiser. Vi har både psykologiske prosesser og hormoner som styrer dette. Det med å ta vare på barn har en del å si når man går over i et stadium hvor man er mer forpliktet enn i den psykotiske forelskelsen.

Etter en stund kan man imidlertid miste interessen for partneren. Med muligheten til å skille seg kommer også seriemonogamiet. Noen menn er vinnere her, mener Kennair. De med høy økonomisk status kan gjerne ha opptil tre kull med barn, med ulike mødre. 

Disse mennene velger seg gjerne kvinner som er litt yngre enn seg selv, og kvinnene det omvendte. Dette gjør at andre menn med lav status kanskje ikke får barn i det hele tatt, tror psykologen, i kontrast til biolog Hessens «alle får». 

Da kan det kanskje være en trøst at noen foretrekker andre løsninger enn det heterofile parforholdet, selv 50 år etter 1968.


Sjalusi og strategi 

Kennair har forsket på både sjalusi og såkalt seksuell strategi, både hvordan man velger partner, og hvordan man prøver å bli valgt av det motsatte kjønn.
 
Når det kommer til sjalusi, mener Kennair at menn og kvinner er ulike. Kvinner blir mest emosjonelt sjalu hvis mannen har interesse for, eller følelser for en annen kvinne. Mennene blir på sin side mest sjalu på fysisk utroskap, altså når partneren faktisk har sex med en annen.

Begge kjønn har imidlertid noe som Kennair kaller seksuell strategi; en konkurranse om de beste partnerne. Interseksuell strategi er hvilken partner man velger og hvordan.
 
Interseksuell strategi betyr at man konkurrer med andre av samme kjønn om en attraktiv partner-kandidats gunst. Hvis en kvinne i et forhold ser at mannen ser på andre, kan dette trigge denne konflikten, fordi hun kan oppfatte det som en trussel mot hennes interseksuelle status. Dette er den største konflikten i menneskers liv, mener Kennair.

Har du tanker, meninger og innspill om denne teksten? Gi oss gjerne din tilbakemelding via DETTE SKJEMAET.
 

Relaterade artiklar