Inlagd av: Anne Sæbø
Publicerat:
Senast uppdaterad:
Anna Span er unik - ikke bare som den første feministiske pornoprodusent i England, men også internasjonalt - som den første kvinnelige og feministiske pornoprodusent til å entre scenen på nesten tjue år.
Da Anna Span (1973) produserte sin første porno-DVD i 2002 hadde amerikanske Candida Royalle (som lanserte sitt produksjonsselskap, Femme Productions, i 1984) vært så og si enerådende på markedet som produsent av ”erotic movies from a woman’s perspective.”
Pornoen var jo laget for å tilferdsstille menn - ikke kvinner
Span var opprinnelig anti-porno-feminist og anså porno som kvinneundertrykkende og kvinneutnyttende. I sin biografi på hjemmesiden sin forklarer hun hvordan det en dag slo henne at problemet snarere var at all pornoen var laget for å tilfredsstille menn, ikke kvinner. Det som provoserte Span var den implisitte diskrimineringen mot kvinner; menn skulle få lov til å ha sine fantasier og disse skulle få rikelig stimulans av porno. Men ikke så for kvinner.
Det mannlige blikk
Stort sett har vi jenter vokst opp med kulturelle fordommer som sier at pornofilmer er dårlige, ekle, kvinneundertrykkende og -utnyttende. Spans poeng, som Royalles, er at det er mulig det har vært og er sant, men det trenger ikke å være sånn. Problemet er simpelthen at kvinners begjær og fantasier ikke har fått den samme oppmerksomheten som menns. Riktignok har det vært flust av begjærende kvinner i pornofilmer, men de har vært begjærende for å tilfredsstille et mannlig blikk (og i vår vestlige kultur har vel disse kvinnene blitt sett ned på som horete av både kvinner og menn).
Det kvinnelige blikk
Mens det i den typiske pornofilmen er kvinnene som poserer for det mannlige blikk, lar Span et kvinnelig blikk føre kameraet. I hennes filmer er det kvinnene som tar føringa - både på den sosiale og seksuelle fronten; de er seksuelt frigjorte og selvstendige subjekter i tråd med dagens likestillingsdiskurs.
Betydelige investeringer av tid og energi
Anna Span investerer tid og energi på å skape fantasifulle plot og scenarioer. Hun investerer også betydelig i å finne de riktige skuespillerne og gjøre dem fortrolige og inspirerte for oppgavene, på script og valg av setting, kostymer, lys- og kamerabruk, og en meget stram regi. Sånn sett kan man altså med belegg si at det er bedre kvalitet på Spans filmer; hun har investert mer i dem av ren og skjær arbeidskraft med den tid og energi det innebærer. Det gir seg tydelige utslag i det endelige produkt.
Poserer ikke for kamera – oppslukt av hverandre
Anna Spans filmer inkluderer rikelig med heftig sex, inklusive nærbilder av sexorganer, munnsex og penetrasjon, både vaginalt og analt. To poeng er viktige å nevne her.
For det første innebærer Spans fokus på kvalitet at nærbildene har estetisk kvalitet. Span skyr unna det klinisk, gynekologisk grelle bildet og presterer å portrettere, med kamera- og lysbruk, kjønnsorganene på en sensuell og vakker måte.
For det andre poserer ikke kvinnene - eller mennene, for den saks skyld - for kamera; de poserer for og er oppslukt av hverandre. Aktørene er fullstendig henført av hverandre. Deres kåthet og nytelse er overbevisende spilt. Vi, som seere, blir voyeurer, usynlig til stede via kamera.
I Candida Royalles fotspor
Anna Span går i Candida Royalles fotspor når hun ønsker å lage pornografi der kvinners posisjon og fantasier blir fremmet. Som Royalle har Span en solid utdanning innen film- og mediestudier. I 1998 fullførte hun en Bachelor i Film og Video fra Central St. Martin’s School of Art, en anerkjent kunst- og designskole i London. Hovedoppgaven hennes, “Towards a New Pornography” (”Mot en ny pornografi”), diskuterer hva slags utslag et kvinnelig blikk i pornografien ville ha. Her gjør Span det klart at hun anser pornografien som et underutviklet og underutforsket område innen film.
Anne Sæbø skrev denne artikkelen i forbindelse med sin presentasjon av Cupidos utvalgte filmregissører i august 2006.
Pornoen var jo laget for å tilferdsstille menn - ikke kvinner
Span var opprinnelig anti-porno-feminist og anså porno som kvinneundertrykkende og kvinneutnyttende. I sin biografi på hjemmesiden sin forklarer hun hvordan det en dag slo henne at problemet snarere var at all pornoen var laget for å tilfredsstille menn, ikke kvinner. Det som provoserte Span var den implisitte diskrimineringen mot kvinner; menn skulle få lov til å ha sine fantasier og disse skulle få rikelig stimulans av porno. Men ikke så for kvinner.
Det mannlige blikk
Stort sett har vi jenter vokst opp med kulturelle fordommer som sier at pornofilmer er dårlige, ekle, kvinneundertrykkende og -utnyttende. Spans poeng, som Royalles, er at det er mulig det har vært og er sant, men det trenger ikke å være sånn. Problemet er simpelthen at kvinners begjær og fantasier ikke har fått den samme oppmerksomheten som menns. Riktignok har det vært flust av begjærende kvinner i pornofilmer, men de har vært begjærende for å tilfredsstille et mannlig blikk (og i vår vestlige kultur har vel disse kvinnene blitt sett ned på som horete av både kvinner og menn).
Det kvinnelige blikk
Mens det i den typiske pornofilmen er kvinnene som poserer for det mannlige blikk, lar Span et kvinnelig blikk føre kameraet. I hennes filmer er det kvinnene som tar føringa - både på den sosiale og seksuelle fronten; de er seksuelt frigjorte og selvstendige subjekter i tråd med dagens likestillingsdiskurs.
Betydelige investeringer av tid og energi
Anna Span investerer tid og energi på å skape fantasifulle plot og scenarioer. Hun investerer også betydelig i å finne de riktige skuespillerne og gjøre dem fortrolige og inspirerte for oppgavene, på script og valg av setting, kostymer, lys- og kamerabruk, og en meget stram regi. Sånn sett kan man altså med belegg si at det er bedre kvalitet på Spans filmer; hun har investert mer i dem av ren og skjær arbeidskraft med den tid og energi det innebærer. Det gir seg tydelige utslag i det endelige produkt.
Poserer ikke for kamera – oppslukt av hverandre
Anna Spans filmer inkluderer rikelig med heftig sex, inklusive nærbilder av sexorganer, munnsex og penetrasjon, både vaginalt og analt. To poeng er viktige å nevne her.
For det første innebærer Spans fokus på kvalitet at nærbildene har estetisk kvalitet. Span skyr unna det klinisk, gynekologisk grelle bildet og presterer å portrettere, med kamera- og lysbruk, kjønnsorganene på en sensuell og vakker måte.
For det andre poserer ikke kvinnene - eller mennene, for den saks skyld - for kamera; de poserer for og er oppslukt av hverandre. Aktørene er fullstendig henført av hverandre. Deres kåthet og nytelse er overbevisende spilt. Vi, som seere, blir voyeurer, usynlig til stede via kamera.
I Candida Royalles fotspor
Anna Span går i Candida Royalles fotspor når hun ønsker å lage pornografi der kvinners posisjon og fantasier blir fremmet. Som Royalle har Span en solid utdanning innen film- og mediestudier. I 1998 fullførte hun en Bachelor i Film og Video fra Central St. Martin’s School of Art, en anerkjent kunst- og designskole i London. Hovedoppgaven hennes, “Towards a New Pornography” (”Mot en ny pornografi”), diskuterer hva slags utslag et kvinnelig blikk i pornografien ville ha. Her gjør Span det klart at hun anser pornografien som et underutviklet og underutforsket område innen film.
Anne Sæbø skrev denne artikkelen i forbindelse med sin presentasjon av Cupidos utvalgte filmregissører i august 2006.
