Passiv

Inlagd av: Hu

Publicerat:
Senast uppdaterad:

Han gjorde akkurat det samme med den andre foten. Masserte hver millimeter til det glødet.

Sitter på en cafe i sentrum, har mobilen liggende på bordet, venter på melding. Vet den kommer snart, at alt er klart til vår ukentlige seanse. Gleder meg, kjenner varmen spre seg i kroppen. Skvetter litt når telefonen vibrerer. «Hotel Nobel, rom 310, 17.20» er meldinga. Presis 17.20 banker jeg på døra til 310, du åpner uten å si noe. Gardinene er trukket for, så det er halvmørkt i rommet. Jeg vet hva jeg skal gjøre, det er det samme hver gang. Setter meg i lenestolen og strekker fram venstre...

Du måste vara inloggad som VIP-medlem eller har C+ för att kunna läsa hela historien. Logga in eller registrera som medlem.

Relaterade historier