Vitenskapen om seksuell helse

Seksuell helse er på kort tid innarbeidet som ett av de viktigste begreper innen sexologisk fagterminologi. Men sexologer som forfekter både åpenbare og sannsynlige helsefordeler ved seksuell aktivitet, møtes med skepsis fra seksualmedisinere som mener at helserisikoene er større enn helsefordelene.

Sexologi vs. seksualmedisin
Sexologenes verdensorganisasjon skiftet i 1999 navn fra World Association for Sexology til World Assoiciation for Sexual Health (WAS) og vedtok samtidig sin Declaration of Sexual Rights for å tydeliggjøre at fravær av seksuell frustrasjon og undertrykking gjør godt for helse og livskvalitet. Men ikke alle fagfolk som jobber med seksualitet er begeistret for denne kursendringen.

Mens sexologer stort sett følger den tidligere generalsekretæren i WAS, Beverly Whipple, i hennes omfattende dokumentasjon av at sex er bra for helsa, møter vi fra seksualmedisinere snarere en grunnleggende skepsis.
 
Sexologien og seksualmedisinen er de to viktigste fag- og interesseområdene for fagfolk som jobber med seksualitet. Til tross for at mange av fagfolkene står med ett ben i begge leire, er det utviklet vesentlige holdningsforskjeller områdene i mellom.
 
På verdenskonferansen til The International Society for Sexual Medicine i Brüssel i desember 2008 ble temaet Seksuell helse belyst på et seminar i regi av amerikanske The Journal of Sexual Medicine. Etter å ha lyttet til advokater for både pro og kontra i spørsmålet om sex er bra for helsa, vedtok seminaret med akklamasjon at helserisikoen forbundet med sex er større enn helsefordelen.
 
De viktigste helserisikoene som ble fremhevet i argumentasjonen var seksuelt overførbare sykdommer, seksuelle overgrep, seksuelle dysfunksjoner, uønsket svangerskap, sjalusi og samlivsbrudd. Representanten for The Journal of Sexual Medicine konkluderte med at helsefordelene ved seksuell utfoldelse mest er et uttrykk for ønsketenkning.
 
Vitenskap, tro, kontroll, politikk og økonomi
Beverly Whipple har rett i at det på dette området er viktig med mye mer forskning. Men sexologers og seksualmedisineres ulike ståsteder gjenspeiler også at seksuell helse ikke bare er et spørsmål om vitenskap, men også om tro, kontroll, solidaritet, politikk og økonomi.
 
Med aktualiseringen av begrepet seksuell helse og seksuelle rettigheter, og ved å påvise at seksuell aktivitet i seg selv kan være sykdomsforebyggende og således kan redusere behovet for behandling og medisinering, har sexologien også markert både faglig og ideologisk distanse til seksualmedisinen.

Det er også blant sexologer, snarere enn blant seksualmedisinere, man finner ildsjeler som brenner for internasjonalt engasjement og solidaritet med kvinner og menn som får både sin seksualitet og sin helse truet av undertrykkende regimer, enten de er politiske, religiøse eller kommersielle.

Opprør mot kristenkonservative amerikanske familieverdier
Kampen for seksuell helse og seksuelle rettigheter representerer et opprør mot kristenkonservative amerikanske familieverdier og tradisjoner for kontroll av seksuell identitet og utfoldelse. Her er det sexologer, og ikke seksualmedisinere, som fokuserer på at slike holdninger ikke fremmer god helse.

Til tross for spennende forskning og viktig seksualmedisinsk nybrottsarbeid, er det heller ikke mulig å underslå betydningen av seksualmedisinens åpenbare binding til farmasøytisk industri. Det er betydelige økonomiske interesser forbundet med tiltakende diagnostisering av seksuelle dysfunksjoner og ditto behandlingstilbud.

Det vil være avgjørende for seksualmedisinens omdømme at det ikke er tvil om dens integritet.

Det vil også være vesentlig at sexologien klarer å leve opp til forventninger som er skapt om ny giv for frigjøring av seksuelle ressurser og frihet fra seksuell undertrykking.

"Seksuell helse" kan lett bli som et trendy brand på terapeutisk og klinisk virksomhet som er spennende og viktig nok, men som i seg selv ikke representerer noe vesentlig nytt i forhold til intensjonene til strategene som har hevet fanen for seksuelle rettigheter og seksuell helse.
 
Og for dem som trodde at nordisk sexologi har gått i bresjen for den progressive utviklingen innen sexologisk tenkning, bør det minnes om at nordisk sexologi har kommet langt, men at de viktigste strategene for utvikling av begrepene seksuell helse og seksuelle rettigheter er sexologer fra Spania, Latin-Amerika, USA og Nederland.