Inlagd av: Dag Solberg
Publicerat:
Senast uppdaterad:
Drøyt hundre år etter sin død er Henrik Ibsen mer sexy enn noensinne!
2006 var 100-årsjubileet for Henrik Ibsens død. Og Norge feiret sin aller største dramatiker gjennom tidene. Cupido deltok i feiringen med å kaste et lys over seksualiteten i Ibsens dramatikk.
Det handler om undertrykkelse og seksuelle tabuer. Om overgrep, svik og forsmådde følelser. Og om en skikkelse som var både kåt og glad: Peer Gynt!
Først langt ut i forrige århundre ble litterater, teatervitere og – ikke minst kvinneforskere – for alvor klar over de seksuelle understrømningene i dramatikerens tekster.
Cupido går ikke akademisk til verks, men har lett etter seksualiteten i 10 av dramatikerens mest sentrale teaterstykker. Og gir deg her og nå 10 gode grunner til å lese og oppleve Ibsens stykker på scenen – med seksualiteten som bakteppe.
1 PEER GYNT (1867)
«Peer, du lyver!» Selvsagt gjorde han det, selv om han benektet det overfor mor Aase. Ikke bare løy han, han stjal også kvinnehjerter og tok for seg, forkastet og la ned kvinner i et oppdrevet tempo. Peer røvet bruden Ingrid og stakk av når han hadde fått sitt. Han møtte elskovssyke seterjenter og hadde gruppesex med dem. Han ville selge seg selv for å få Dovregubbens datter. I utlendighet forførte han beduindatteren Anitra.
Peer Gynt var til tider nesten ekstremt seksuell. Han var kåt og glad. I Solveig fant han kjærligheten og en kontakt som handlet om litt mer enn om seksuelle. Peer Gynt fikk sin nedtur. Men han hadde det morsomt underveis.
2 ET DUKKEHJEM (1879)
«Lerkefuglen» Nora forfører sin Torvald, også for å få penger. Hun spiller på sex i det Helmerske hjem, både overfor ektemannen og husvennen doktor Rank. Nora selger seg. Hun forfører ikke uten å få noe tilbake. Til syvende og sist må hun bryte med kjønnskonvensjonene for å finne seg selv. «Et dukkehjem» er et av verdens mest spilte teaterstykker.
3 GENGANGERE (1881)
Et av Ibsens stykker som innehar mye underforliggende «grums» og undertrykt seksualitet. Det ligger mye problematikk rundt overgrep i teksten, og flere oppsetninger av stykket har spilt på det rent incestuøse. Seksualiteten straffer i «Gengangere», det handler om syfilis og død, om skyld og skam.
Fru Alvings sønn Osvald kommer hjem til godset fra et lengre utenlandsopphold. Gjennom stykket kommer spøkelsene sakte fram. Salige kaptein Alving var ingen kostfornekter i senga. Han var direkte «lidderlig». Osvald og tjenestejenta Regine kunne saktens ha utviklet et langvarig kjærlighetsforhold. Hadde det bare ikke vært for at de var halvsøsken. Frukten av utroskap og lidderlighet endte i døden.
4 VILDANDEN (1884)
Grosserer Werle var utro mot sin frue. Hushjelpen Gina ble tatt i nattens mulm av sin herre. Resultatet var et lynkjapt ekteskap med den ikke-arbeidende fotografen Hjalmar Ekdal, mannen som ga livsløgnen et ansikt. Ginas skjulte sannhet var barnet Hedvig; kjøpt og betalt inne i det ekdalske hjem. I fortettet forstand beskrives voldtekt, kjøp og salg av sex og den menneskelige fallitt i et kammerspill av høy intensitet.
5 ROSMERSHOLM (1886)
Uten å innrømme det for seg selv forelsker Rosmer seg i Rebekka mens han er gift med Beate. Beate tar sitt eget liv, mye fordi hun er blitt lurt av Rebekka til å tro at Rebekka ventet Rosmers barn. Rebekka ville ta fruens plass på Rosmersholm. Fortrengte følelser, sjalusi, skamfull seksualitet og samvittighetsnag fører til dobbelt selvmord.
6 FRUEN FRA HAVET (1888)
Dr. Wangel og Ellida fikk en sønn som døde som spedbarn. Etter dette har de ikke vært sammen seksuelt. Ellida begynner å drømme om sjømannen hun var forlovet med for ti år siden. Drømmen er de uutalte seksuelle fantasiene og den fortapte kjærlighetens drøm. Og bringer Ellida gjennom renselse. Til syvende og siste velger hun ektemannen og samlivet med ham.
7 HEDDA GABLER (1890)
Generaldatteren Hedda Gabler gifter seg med Jørgen Tesman og kjeder vettet av seg. Hun blir ufrivillig gravid. Og lengter etter den mannen hun selv sviktet, Eilert Løvborg. Hedda blir sjalu på hans nye liv, brenner hans livsverk og hans framtid og fører ham til selvmord. Hun gir ham pistolen og ønsker at han gjør det «i skjønnhet».
Assessor Brack, som vet om pistolen, tvinger Hedda til å bli hans elskerinne. Kjedsomhet, . manipulering, sjalusi, press og ufrivillig seksualitet blir for mye for Hedda Gabler. Hun skyter seg selv med farens pistol.
8 LILLE EYOLF (1894)
Rita og Alfred Allmers er skyld i at lille Eyolf er delvis invalidisert. Hans lammelse er resultatet av at han som spedbarn falt ned fra bordet etter å blitt overlatt til seg selv under foreldrenes heftige elskovsakt.
Alfred fjerner seg fra Rita, seksuelt og emosjonelt. Rita føler seg avvist. Hun blir sjalu på sønnen og ektemannen Alfreds halvsøster Asta. Eyolf dør.
Alfred er forelsket i Asta. Asta har lest et brev som forteller at de to ikke er i slekt. Hun reiser og gifter seg med en annen. Hva gikk de ikke glipp av?
9 JOHN GABRIEL BORKMAN (1896)
Dette stykket inneholder en pikant trekant: En mann og to tvillingsøstre. Banksjefen var forelsket i Ella Rentheim, men gifter seg av bekvemmelighetsgrunner med søsteren Gunhild. Banksjefen blir tatt og dømt for økonomisk utroskap. De bor på Ellas gård. Gunhild bor i 1. etasje, Borkman er isolert i 2. etasje. De har ikke noe samliv.
Parets sønn Erhart blir ivaretatt av tvillingsøsteren Ella. Og vil at han skal overta hennes navn. Borkman dør i vissheten om at han aldri valgte den han elsket. Forsømt kjærlighet og manglende romantikk er felles skjebne for alle tre.
10 NÅR VI DØDE VÅGNER (1899)
Billedhuggeren Rubek ville ikke se på modellen Irene som noe annet enn en modell. Han forsøkte til det ytterste å overse det hun og han visste; at det var seksuelle spenninger mellom dem. Han valgte karrièren og kunsten framfor livet, kjærligheten og seksualiteten. Han ville ikke røre henne, og hun forlot ham. Rubek gifter seg med den unge Maja.
Senere har Irene to ekteskap bak seg, men føler seg «levende død» på grunn av sin fortapte kjærlighet til Rubek.
Maja kjenner sin besøkelsestid og erobrer bjørnejegeren Ulfheim. Rubek og Irene går opp til fjellet og snakker om sine uforløste liv. På veien møter de Maja og bjørnejegeren. De to unge berger seg unna det raset som tar billedhuggeren og hun som elsket ham.
Det handler om undertrykkelse og seksuelle tabuer. Om overgrep, svik og forsmådde følelser. Og om en skikkelse som var både kåt og glad: Peer Gynt!
«Jeg tror det ligger mye dritt og grums i bunnen av Ibsens stykker som vi enten ikke har tort eller greid å få fram. Jeg tenker spesielt på hvor mange uutsagte seksuelle tabuer som ligger der … Vi sier selv at vi er frigjorte, men Ibsen var langt foran oss på det området.»
Skuespiller og regissør Lise Fjeldstad i magasinet Ibsen 2006.
Seksualiteten i Henrik Ibsens dramatikk er beskrevet av både leg og lærd gjennom tidene. I forfatteren og dramatikerens egen tid var seksualiteten et til de grader så tabubelagt område at samtidens kritikere og skribenter holdt seg langt unna Ibsens beskrivelse av seksualiteten som menneskelig aktivitet, enten den skjer i glede eller i sorg.Først langt ut i forrige århundre ble litterater, teatervitere og – ikke minst kvinneforskere – for alvor klar over de seksuelle understrømningene i dramatikerens tekster.
Cupido går ikke akademisk til verks, men har lett etter seksualiteten i 10 av dramatikerens mest sentrale teaterstykker. Og gir deg her og nå 10 gode grunner til å lese og oppleve Ibsens stykker på scenen – med seksualiteten som bakteppe.
1 PEER GYNT (1867)
«Peer, du lyver!» Selvsagt gjorde han det, selv om han benektet det overfor mor Aase. Ikke bare løy han, han stjal også kvinnehjerter og tok for seg, forkastet og la ned kvinner i et oppdrevet tempo. Peer røvet bruden Ingrid og stakk av når han hadde fått sitt. Han møtte elskovssyke seterjenter og hadde gruppesex med dem. Han ville selge seg selv for å få Dovregubbens datter. I utlendighet forførte han beduindatteren Anitra.
Peer Gynt var til tider nesten ekstremt seksuell. Han var kåt og glad. I Solveig fant han kjærligheten og en kontakt som handlet om litt mer enn om seksuelle. Peer Gynt fikk sin nedtur. Men han hadde det morsomt underveis.
2 ET DUKKEHJEM (1879)
«Lerkefuglen» Nora forfører sin Torvald, også for å få penger. Hun spiller på sex i det Helmerske hjem, både overfor ektemannen og husvennen doktor Rank. Nora selger seg. Hun forfører ikke uten å få noe tilbake. Til syvende og sist må hun bryte med kjønnskonvensjonene for å finne seg selv. «Et dukkehjem» er et av verdens mest spilte teaterstykker.
3 GENGANGERE (1881)
Et av Ibsens stykker som innehar mye underforliggende «grums» og undertrykt seksualitet. Det ligger mye problematikk rundt overgrep i teksten, og flere oppsetninger av stykket har spilt på det rent incestuøse. Seksualiteten straffer i «Gengangere», det handler om syfilis og død, om skyld og skam.
Fru Alvings sønn Osvald kommer hjem til godset fra et lengre utenlandsopphold. Gjennom stykket kommer spøkelsene sakte fram. Salige kaptein Alving var ingen kostfornekter i senga. Han var direkte «lidderlig». Osvald og tjenestejenta Regine kunne saktens ha utviklet et langvarig kjærlighetsforhold. Hadde det bare ikke vært for at de var halvsøsken. Frukten av utroskap og lidderlighet endte i døden.
4 VILDANDEN (1884)
Grosserer Werle var utro mot sin frue. Hushjelpen Gina ble tatt i nattens mulm av sin herre. Resultatet var et lynkjapt ekteskap med den ikke-arbeidende fotografen Hjalmar Ekdal, mannen som ga livsløgnen et ansikt. Ginas skjulte sannhet var barnet Hedvig; kjøpt og betalt inne i det ekdalske hjem. I fortettet forstand beskrives voldtekt, kjøp og salg av sex og den menneskelige fallitt i et kammerspill av høy intensitet.
5 ROSMERSHOLM (1886)
Uten å innrømme det for seg selv forelsker Rosmer seg i Rebekka mens han er gift med Beate. Beate tar sitt eget liv, mye fordi hun er blitt lurt av Rebekka til å tro at Rebekka ventet Rosmers barn. Rebekka ville ta fruens plass på Rosmersholm. Fortrengte følelser, sjalusi, skamfull seksualitet og samvittighetsnag fører til dobbelt selvmord.
6 FRUEN FRA HAVET (1888)
Dr. Wangel og Ellida fikk en sønn som døde som spedbarn. Etter dette har de ikke vært sammen seksuelt. Ellida begynner å drømme om sjømannen hun var forlovet med for ti år siden. Drømmen er de uutalte seksuelle fantasiene og den fortapte kjærlighetens drøm. Og bringer Ellida gjennom renselse. Til syvende og siste velger hun ektemannen og samlivet med ham.
7 HEDDA GABLER (1890)
Generaldatteren Hedda Gabler gifter seg med Jørgen Tesman og kjeder vettet av seg. Hun blir ufrivillig gravid. Og lengter etter den mannen hun selv sviktet, Eilert Løvborg. Hedda blir sjalu på hans nye liv, brenner hans livsverk og hans framtid og fører ham til selvmord. Hun gir ham pistolen og ønsker at han gjør det «i skjønnhet».
Assessor Brack, som vet om pistolen, tvinger Hedda til å bli hans elskerinne. Kjedsomhet, . manipulering, sjalusi, press og ufrivillig seksualitet blir for mye for Hedda Gabler. Hun skyter seg selv med farens pistol.
8 LILLE EYOLF (1894)
Rita og Alfred Allmers er skyld i at lille Eyolf er delvis invalidisert. Hans lammelse er resultatet av at han som spedbarn falt ned fra bordet etter å blitt overlatt til seg selv under foreldrenes heftige elskovsakt.
Alfred fjerner seg fra Rita, seksuelt og emosjonelt. Rita føler seg avvist. Hun blir sjalu på sønnen og ektemannen Alfreds halvsøster Asta. Eyolf dør.
Alfred er forelsket i Asta. Asta har lest et brev som forteller at de to ikke er i slekt. Hun reiser og gifter seg med en annen. Hva gikk de ikke glipp av?
9 JOHN GABRIEL BORKMAN (1896)
Dette stykket inneholder en pikant trekant: En mann og to tvillingsøstre. Banksjefen var forelsket i Ella Rentheim, men gifter seg av bekvemmelighetsgrunner med søsteren Gunhild. Banksjefen blir tatt og dømt for økonomisk utroskap. De bor på Ellas gård. Gunhild bor i 1. etasje, Borkman er isolert i 2. etasje. De har ikke noe samliv.
Parets sønn Erhart blir ivaretatt av tvillingsøsteren Ella. Og vil at han skal overta hennes navn. Borkman dør i vissheten om at han aldri valgte den han elsket. Forsømt kjærlighet og manglende romantikk er felles skjebne for alle tre.
10 NÅR VI DØDE VÅGNER (1899)
Billedhuggeren Rubek ville ikke se på modellen Irene som noe annet enn en modell. Han forsøkte til det ytterste å overse det hun og han visste; at det var seksuelle spenninger mellom dem. Han valgte karrièren og kunsten framfor livet, kjærligheten og seksualiteten. Han ville ikke røre henne, og hun forlot ham. Rubek gifter seg med den unge Maja.
Senere har Irene to ekteskap bak seg, men føler seg «levende død» på grunn av sin fortapte kjærlighet til Rubek.
Maja kjenner sin besøkelsestid og erobrer bjørnejegeren Ulfheim. Rubek og Irene går opp til fjellet og snakker om sine uforløste liv. På veien møter de Maja og bjørnejegeren. De to unge berger seg unna det raset som tar billedhuggeren og hun som elsket ham.
