Inlagd av: Lene Wikander
Publicerat:
Senast uppdaterad:
Geir Lillejord med bakgrunn fra Great Garlic Girls, har i mange år satt opp sine egne show og er elsket for sin kjente karakter «Berit Bislett».
Cupido har intervjuet fire personer som ikke lar seg plassere i tradisjonelle kjønnsrollebåser. De ligner ikke mye på hverandre.
GEIR
Geir Lillejord har gjort karriere av å iføre seg kvinneroller på scenen. Det er fordi han mener mannsrollen gir altfor lite å spille på som scenekunstner.
Jeg har ofte fått spørsmål om jeg som dragartist ønsker å håne og latterliggjøre kvinner, men det kunne ikke vært lengre fra sannheten. Jeg elsker kvinneroller fordi det er så mye mer å ta av med damene enn det er med gutta. Jeg tror at en mann som meg – som er litt feminin av meg og ikke minst homo – også identifiserer meg mer med kvinner enn jeg gjør med den tradisjonelle heteroseksuelle mannen, mener han.
I tillegg er jeg også blitt over førti og har gått gjennom mye for å akseptere meg selv som jeg er. Som voksen er jeg trygg og tør å harselere med både kroppen min og legningen min. Jeg har jo stått naken på scenen under sommershowet vårt i Kragerø i 2012 og la meg si det sånn: Jeg er ikke akkurat guds gave til folket lenger! Geir ler en trillende latter og setter opp en megetsigende grimase. Han har et sånt gummiansikt som med et hevet øyebryn, et snurp med munnen, eller enn rykning i øyekroken, forandrer karakter og blir karikatur som får deg til å flire gjenkjennende.
Kvinner tør mye mer enn menn, mener Geir.
Kvinner har alltid vært mye mer åpne enn menn, de tør å sette ord på fantasier, tør å sette ord på sex. Mannfolk er mye mer enkle. Det høres fælt ut, men jeg mener det er sant; menn er lite komplekse og derfor mindre spennende enn kvinner. Bare en mann får utløsning så er det liksom greit. Jeg elsker menn for den enkelheten, men kvinner er mye mer innviklet og sammensatt, de har mange flere strenger å spille på når jeg skal skape en karakter på scenen.
Geir har likevel beveget seg ganske langt bort fra rollen som den tradisjonelle dragartisten som står på scenen i pen kjole med høyt hår og mimer etter klassiske slagere.
Sånt drev jeg jo med i Great Garlic Girls, men det å bare være pen dame på scenen er ikke nok for meg lenger. Jeg spiller kvinnekarakterer som har en historie å fortelle om både andre, men kanskje aller helst om oss selv. Komiker Are Kalvø har skrevet flere av tekstene våre og humor er fokuset vårt, men jeg ønsker at folk innimellom linjene skal tenke litt, og gjerne få aha-opplevelser når de for eksempel hører Berit Bislett sine enkle uttalelser om både homofile og innvandrere. Da vet jeg jo at en del tenker jøss liksom, det er jo sånn mora mi og til og med jeg tenker av og til! Geir bruker mye tid på å studere kvinner rundt seg. Det handler jo om karikatur og å sette ting på spissen, men i det siste har jeg begynt å gjøre noen mannsroller også. I sommershowet vårt var jeg mann som var kjekkas og strippet for damene.
Geir vrir gummiansiktet i en grimase som ville fått Elvis Presley til å rødme i misunnelse.
Men det er mye vanskeligere å gjøre menn enn kvinner, menn er litt sånn rett opp og ned, mener han. Likevel opplever han at mange heteromenn syns der er veldig pirrende med menn i drag.
Jeg går aldri ut i dameklær etter forestilling lenger. Når du spiller papegøye på nasjonalteateret, går du jo ikke ut som papegøye på byen etterpå! Men jeg har vært mye på byen i drag og jeg vet jo at stiller jeg i glitterkjole og høyt hår så kan jeg bare plukke heteromenn som druer. Det tror jeg handler om at når de ser så lekre bein, så høyt hår og så mye glitter og stas, så assosieres det på en måte med porno for dem. Det er en litt sånn pavlovsk reaksjon, sikkelet kommer med en gang, hahaha. Geir setter opp et ansikt som en tørst St. Bernard.
Og da tror jeg rett og slett de driter i om du egentlig er mann, det er de ytre kjønnssymbolene de responderer på.
På den måten mener Geir at dragshow også er en kjønnspolitisk statement.
Det er en verdi i seg selv å tulle med kjønnsroller som vi dragartister gjør. Det bidrar til å åpne folk litt opp for feminine og maskuline sider i både oss selv og publikum. Jeg mener en innføring av et tredje kjønn bare er av det gode, det gir oss jo enda mer å leke med!
- Luca er mann med vagina
- Geir spiller kvinner i drag
- Esben veksler mellom å uttrykke seg som både kvinne og mann
- Jean er kvinne med penis
GEIR
Geir Lillejord har gjort karriere av å iføre seg kvinneroller på scenen. Det er fordi han mener mannsrollen gir altfor lite å spille på som scenekunstner.
Jeg har ofte fått spørsmål om jeg som dragartist ønsker å håne og latterliggjøre kvinner, men det kunne ikke vært lengre fra sannheten. Jeg elsker kvinneroller fordi det er så mye mer å ta av med damene enn det er med gutta. Jeg tror at en mann som meg – som er litt feminin av meg og ikke minst homo – også identifiserer meg mer med kvinner enn jeg gjør med den tradisjonelle heteroseksuelle mannen, mener han.
I tillegg er jeg også blitt over førti og har gått gjennom mye for å akseptere meg selv som jeg er. Som voksen er jeg trygg og tør å harselere med både kroppen min og legningen min. Jeg har jo stått naken på scenen under sommershowet vårt i Kragerø i 2012 og la meg si det sånn: Jeg er ikke akkurat guds gave til folket lenger! Geir ler en trillende latter og setter opp en megetsigende grimase. Han har et sånt gummiansikt som med et hevet øyebryn, et snurp med munnen, eller enn rykning i øyekroken, forandrer karakter og blir karikatur som får deg til å flire gjenkjennende.
Kvinner tør mye mer enn menn, mener Geir.
Kvinner har alltid vært mye mer åpne enn menn, de tør å sette ord på fantasier, tør å sette ord på sex. Mannfolk er mye mer enkle. Det høres fælt ut, men jeg mener det er sant; menn er lite komplekse og derfor mindre spennende enn kvinner. Bare en mann får utløsning så er det liksom greit. Jeg elsker menn for den enkelheten, men kvinner er mye mer innviklet og sammensatt, de har mange flere strenger å spille på når jeg skal skape en karakter på scenen.
Geir har likevel beveget seg ganske langt bort fra rollen som den tradisjonelle dragartisten som står på scenen i pen kjole med høyt hår og mimer etter klassiske slagere.
Sånt drev jeg jo med i Great Garlic Girls, men det å bare være pen dame på scenen er ikke nok for meg lenger. Jeg spiller kvinnekarakterer som har en historie å fortelle om både andre, men kanskje aller helst om oss selv. Komiker Are Kalvø har skrevet flere av tekstene våre og humor er fokuset vårt, men jeg ønsker at folk innimellom linjene skal tenke litt, og gjerne få aha-opplevelser når de for eksempel hører Berit Bislett sine enkle uttalelser om både homofile og innvandrere. Da vet jeg jo at en del tenker jøss liksom, det er jo sånn mora mi og til og med jeg tenker av og til! Geir bruker mye tid på å studere kvinner rundt seg. Det handler jo om karikatur og å sette ting på spissen, men i det siste har jeg begynt å gjøre noen mannsroller også. I sommershowet vårt var jeg mann som var kjekkas og strippet for damene.
Geir vrir gummiansiktet i en grimase som ville fått Elvis Presley til å rødme i misunnelse.
Men det er mye vanskeligere å gjøre menn enn kvinner, menn er litt sånn rett opp og ned, mener han. Likevel opplever han at mange heteromenn syns der er veldig pirrende med menn i drag.
Jeg går aldri ut i dameklær etter forestilling lenger. Når du spiller papegøye på nasjonalteateret, går du jo ikke ut som papegøye på byen etterpå! Men jeg har vært mye på byen i drag og jeg vet jo at stiller jeg i glitterkjole og høyt hår så kan jeg bare plukke heteromenn som druer. Det tror jeg handler om at når de ser så lekre bein, så høyt hår og så mye glitter og stas, så assosieres det på en måte med porno for dem. Det er en litt sånn pavlovsk reaksjon, sikkelet kommer med en gang, hahaha. Geir setter opp et ansikt som en tørst St. Bernard.
Og da tror jeg rett og slett de driter i om du egentlig er mann, det er de ytre kjønnssymbolene de responderer på.
På den måten mener Geir at dragshow også er en kjønnspolitisk statement.
Det er en verdi i seg selv å tulle med kjønnsroller som vi dragartister gjør. Det bidrar til å åpne folk litt opp for feminine og maskuline sider i både oss selv og publikum. Jeg mener en innføring av et tredje kjønn bare er av det gode, det gir oss jo enda mer å leke med!
