Fra biseksuell til friseksuell

Den som forvalter den kulturelle sannheten om hva seksualiteten er, eller på hvilken måte den skal utøves, har makt til å gjøre mennesker både lykkelige og svært ulykkelige.

Da kirken mistet sin makt til å definere seksualiteten som synd mot Gud, tok legevitenskapen over og diagnostiserte deler av seksualiteten med påfølgende skam. Selv den dag i dag er skammen en aktør i mange menneskers liv, ikke minst i form av å regulere hvem du har seksuelle handlinger med. Når et samfunn definerer hva som er normalt, ligger det implisitt at alt som ikke er normalt blir unormalt.
 
Hva er bifili og hva er biseksualitet?
I pilotundersøkelsen Fra biseksuell til friseksuell (Bruvoll og Utne, 2008) ble informantene som var biseksuelle, bedt om å definere hva de selv la i begrepene. Svarene var helt samstemte. Bifili ble definert som en seksuell orientering hvor en kunne forelske seg i eget og motsatt kjønn. Biseksuell ble definert som det å ha sex med eget og det motsatte kjønn, men uten å føle forelskelse i forhold til eget kjønn.
 
Ordet bifili kommer av det greske ordet bi som betyr tosidig, og philos som betyr venn. Motstykkene er monoseksualitet (tiltrukket av ett kjønn) og aseksualitet (uten følelse for seksuell drift).
 
Sykeliggjøring av seksualiteten
På mange måter kan biseksuelle benevnes som "Den usynlige minoriteten". De er usynlige, dels som et utslag av monoseksualitetens konstruksjon på 1800-tallet.

Homo- og heteroseksualitet ble konstruert og anvendt som begreper og kategorier i 1868 av den ungarske journalisten Maria Kertbeny. Det første forsøket på en diagnostisk beskrivelse av homo- og biseksualiteten ble gjort av den østerrikske psykiateren Richard von Krafft Ebing i 1886. Han oppfattet fenomenet som uttrykk for en personlighetsforstyrrelse og betegnet tilstandene som en seksuell psykopati.
 
Dette ble startskuddet for homoforskningen, som siden stort sett har hatt utgangspunktet "to find a cure". Psykoanalysens syn på biseksualitet, var å se den som et stadium i den psykoseksuelle utviklingen fra barn til voksen. Det å se biseksualiteten som en overgangsfase-seksualitet, har blitt hengende igjen som en medisinsk og psykologisk "sannhet", og er det fortsatt i manges øyne. Også den allmenne oppfatningen av biseksualitet bærer preg av dette, til tross for at det er gjort få seriøse forsøk på å underbygge denne hypotesen.
 
Hva sier forskningen?
I følge psykologen og forskeren Lisa Diamond ved University of Utah, kan biseksualitet være noe som varer livet ut, ikke bare en fase i livet. Hun har intervjuet 79 kvinner mellom 18 og 25 som definerte seg selv som bifile eller lesbiske, eller som lar være å definere sin egen legning.

Forskeren fulgte kvinnene gjennom ti år. I fem intervjuer har de gitt detaljerte beskrivelser av sine seksualliv, sin seksuelle identitet, hvem de tiltrekkes av, vennskap og familieforhold.

En femtedel av kvinnene som deltok i undersøkelsen gikk etter hvert over til å kalle seg selv heterofile, men halvparten av disse gikk senere tilbake til å betrakte seg som bifile, eller de lot være å definere seg i det hele tatt. Funnene står i motsetning til oppfatninger i kjønnsforskningen om at biseksualitet i stor grad er en fase særlig jenter gjennomgår, der de tester grensene for, og leker med, sin egen seksualitet.
 
Psykologen M. Paz Galupo fra LGBT Studies ved Towson University mener at det er stereotype holdninger som har ført til at forskerne har sett på biseksualitet som en overgansfase, ikke en legning. I følge Paz Galupo er det et problem at bifiles seksualitet blir definert ut fra hva slags forhold de er i, ikke hvordan de selv definerer sin egen seksualitet.
 
Dermed blir bifile kvinner som er i forhold med menn sett på som heterofile, og de som er sammen med kvinner tror man er lesbiske.

Lever i et krysspress
I følge forsker Bera Ulstein Moseng ved Helseutvalget for homofile, kommer bifile ofte i en kryssituasjon, som noen håndterer med å leve heterofilt. 80 prosent av selvdefinerte lesbiske norske kvinner har heteroseksuell bakgrunn og over 60 prosent av mannlige homser har hatt sex med det motsatte kjønn.

Moseng hevder at mange bifile lever i et krysspress. De utsettes for majoritetssamfunnets negative holdninger til homofili, samtidig som de også kan utsettes for konformitetspress fra de lesbisk/homofile miljøene om å leve "rene" homofile liv.
 
Identitet, tilhørighet og utestenging fra ulike skjeve miljøer
Da de homoseksuelle begynte å organisere seg politisk, var de biseksuelle for lengst glemt og fortrengt. Dette til tross for Alfed Kinseys oppsiktsvekkende og omfattende studier av seksualitet på slutten av 40-tallet og begynnelsen av 50-tallet i USA.

Noen av de mest oppsiktsvekkende funnene Alfred Kinsey og hans kolleger avdekket, var nettopp utbredelsen av biseksualiteten. Til tross for at dette fant sted omtrent samtidig med de homoseksuelles gryende politiske kamp, ble ikke de biseksuelle inkludert i de homofiles organisasjoner. Det er først i vår tid at biseksuelle er blitt inkludert LGBT-organisasjonene (Lesbian,Gay, Bisexual, Transexual).
 
I pilotundersøkelsen Fra biseksuell til friseksuell, utført av sexologistudentene Bruvoll og Utne i 2008, var det en av informantene som beskrev hvordan han opplevde det å være skjult biseksuell: Mitt skap er lukket på begge sider, ved å gå ut den ene døren møter jeg homofobien, bak den andre døren møter jeg heterofobien…
 
Sitatet over er ikke unikt eller enestående, men heller illustrerende for krefter og sanksjoner som utøves i forhold til biseksuelle.
 
Ifølge sosiologen og kjønnsforskeren Agnes Bolsø har en økende eksperimentering med homoseksuelle handlinger også en homopolitisk side. Det å snakke om flytende seksuelle preferanser fører til at man kan stille spørsmålstegn ved skillet homo/hetero. Bolsø hevder videre at det å snakke om identitet i nye termer, det vil si slutter å bruke det begrepet som homobevegelsen er grunnlagt på - nemlig homoseksuell – vil sannsynligvis være en stor homopolitisk utfordring.
 
Friseksuell
“…båsene som definerer hetero, homo og bi, kan bli for trange. - Og det er klart de er trange. De ble jo laget for å sortere de syke fra de friske, de kriminelle fra de lovlydige, de syndige fra de frelste” (Bolsø, 2006).
 
Selv om stadig flere har sex med både eget og motsatt kjønn, øker ikke andelen av mennesker som regner seg selv som homofile, lesbiske eller biseksuelle. En av grunnene til dette er at færre ønsker å bli kategorisert. Ikke bare fordi begrepene kan være stigmatiserende, men og på grunn av den begrensningen kategorien legger på individet. Som en motpol til etablerte kategorier dukket begrepet Free sexual opp på det Amerikanske nettstedet Urban Dictionary, som er en ordbok på nett over nye begreper:
 
Friseksualitet er definert som: En person som evner å fantasere og føle erotisk tiltrekning til, eller inngå i en seksuell interaksjon med individer uavhengig av; kjønn, farge eller annen tilhørighet, og som avstår fra å bli plassert i en generell kategori som for eksempel hetero-, homo- eller biseksuell. En friseksuell person kjennetegnes som et individ fri fra fordommer og aversjon med hensyn til enhver samtykkende kjærlig seksuell interaksjon.
 
Friseksualitet refererer til et syn som ikke støtter ideen om de binære kategoriene (heteroseksualitet og homoseksualitet) som essensielle kategorier. Denne tenkningen avviser også biseksualitet som et mellomstadium, eller et utviklings-stadium som en prosess i retning av å bli heteroseksuell eller homoseksuell. Denne tenkningen støtter heller ikke ideen om biseksualitet som en tredje essensiell kategori.