Nytt nummer ute nå!
Ikke bare rosenrødt - Venner med frynsegoder kan være en praktisk løsning for å ha sex, men det er også et følelsesmessig minefelt. | © View Apart, Shutterstock, NTB scanpix

Venner med frynsegoder

Publisert: 27.07.2019 kl. 00:00 | Oppdatert: 27.07.2019 kl. 00:01

Forfatter: Tore Aasheim
«Venner med frynsegoder» kan være en praktisk måte å få sex på, men det kan også være et følelsesmessig minefelt.
«Venner med frynsegoder» eller «friends with benefits» blir stadig oftere omtalt i filmer, aviser, ukeblader og på nett. Det kan virke som en praktisk og trygg måte å få sex på, men realiteten er at man valser rett inn i et følelsesmessig minefelt.

En travel og krevende hverdag, mangelen på kroppskontakt og redselen for å bli avvist synes å være de viktigste grunnene til at mange velger å skaffe seg «venner med frynsegoder» – det, og at det rett og slett er veldig praktisk og kan være både deilig og stressdempende.
 
I Norge er det å ha venner med frynsegoder relativt vanlig, men det finnes liten kunnskap og forskning om denne nye måten å regulere nære mellommenneskelige relasjoner på. Monica Karlsen og Bente Træen ved Universitetet i Tromsø gjennomførte for en tid tilbake en undersøkelse blant heterofile kvinner som på en eller annen måte hadde erfaring med «friends with benefits». Undersøkelsen avslørte at alt slett ikke er bare fryd og gammen i «frynsegodeland».

Venner med frynsegoder blir av de aller fleste oppfattet som et vennskapsforhold som inkluderer en seksuell relasjon. Denne typen vennskap med «noko attåt» er i ferd med å utvikle seg til en egen, særegen type relasjon der partene er en blanding av venner, kjærester og elskere.
 
Mer enn et kjapt knull
Mange vil påpeke at man lenge har hatt begrep som «knullekompiser» og «elskere». Dette er riktig, men dersom man ser nærmere på konseptet så er det ikke bare snakk om seksuell surrogati. På norsk kan «frynsegoder» også oversettes til «naturalytelser» – og det er nettopp det det er snakk om.
 
Karlsen og Træen konkluderer med at den viktigste årsaken til å skaffe seg en venn med frynsegoder er behovet for å få dekket kroppslige behov i trygge omgivelser. Frynsegodene innebærer likevel mye mer enn et kjapt knull uten forpliktelser.
 
Svært mange som kombinerer vennskap og elskerforhold er svært forsiktige med å definere relasjonen i både den ene eller andre retningen. De ønsker ikke å beskrive forholdet som bare vennskap eller bare et seksuelt forhold – noe som gjør at man beveger seg inn på et følelsesmessig komplisert område.
 
I 2005 hevdet forskerne Gagnon og Simon at vi lærer å tilpasse oppførsel, lyst, begjær og tiltrekning til andre mennesker på en slik måte at det passer inn i de kravene som samfunnet, basert på blant annet tid og kultur, stiller til oss.
 
Vi mennesker regulerer våre liv og forhold til andre mennesker ut fra uskrevne regler for hva som er akseptert oppførsel. De fleste av oss vet intuitivt – gjennom erfaringer vi har gjort oss i livet – hva som forventes av oss i forhold til en bekjent, en kollega, en venn, en nær venn, en kjæreste, en elsker etc.
 
Disse reglene følger oss hele livet som manuskripter – når vi tar på oss en bestemt rolle eller forholder oss til en bestemt person forventes det at vi spiller det aktuelle manuskriptet på en definert og allment akseptert måte.
 
Blander rollene
Når så to mennesker begynner å blande rollene, for eksempel som gode venner og elskere, byr det på store utfordringer både praktisk og følelsesmessig, og behovet for et nytt manuskript eller annet sett kjøreregler tvinger seg frem.
 
I hovedsak finnes det tre typer «venner med frynsegoder»: de ekstra «gode vennene», «elskerne» og de som er «hekta».
 
Hovedregelen er at i det offentlige rom, for eksempel blant venner, bruker paret manuskriptet for «gode venner», mens når man er for seg selv og privat bruker de manuskriptet som oftest blir brukt av «kjærester» eller «elskere». På den måten kan man være venner med en seksuell relasjon, men uten forpliktelser eller romantiske forpliktelser.
 
Begrepet «friends with benefits» ble første gang brukt i en vitenskapelig sammenheng i 2005. Den gang la man spesielt vekt på de forskjellige kjørereglene som gjør seg gjeldene i slike forhold; rammene som kontrollerer følelsene, kommunikasjonen og sexen.
 
I 2009 fant man ut at så mange som annenhver person som hadde eller hadde hatt et slikt seksualisert vennskapsforhold stilte spørsmål ved relasjonen, men bare 15 prosent av dem hadde snakket med den andre i forholdet om hva slags tilknytning de egentlig hadde.
 
Karlsen og Træen fant i sin undersøkelse ut at mangelen på dialog om forholdet ofte var at den ene – direkte eller indirekte – hadde signalisert at man ikke ønsket «noe mer». De som hadde snakket ut med sin venn om forholdet hadde på sin side vært direkte og påpekt at man ønsket et forhold uten forpliktelser.
 
Kommunikasjon mellom partene synes for det meste å være indirekte og uten ord. Som regel «snakket» man sammen ved å kommentere, bruke humor, lese mellom linjene eller tolke oppførsel og adferd for å finne ut hva den andre ønsket eller ikke ønsket.
 
1 av 5 har satt sex med venn
En undersøkelse blant amerikanske collegestudenter viste at 50 – 60 prosent av ungdommen hadde hatt sex med en venn. I 2009 ble det avdekket i en norsk undersøkelse at 19 prosent av ungdommene hadde hatt samleie med en venn, noe som skulle tilsi at «venner med frynsegoder» er et rimelig vanlig fenomen også her til lands.
 
I Norge og Norden blir sex som regel sett på som en gave som skal behandles med respekt. Seksualiteten blir samtidig regulert av flere betingelser og restriksjoner.
 
I hovedsak blir sex sett på som en kjærlighetsakt, noe man gjør sammen ut fra gjensidig kjærlighet, felleskap og ansvar. Sex i Norden blir derfor stort sett kontrollert av et sett «kjærlighetsregler».
 
Begrepet «venner med frynsegoder» er et såpass nytt konsept at par som har slike seksualiserte vennskapsforhold fritt plukker de elementene fra «kjærlighetsreglene» og «vennskapsreglene» som passer dem best til å sette rammene for deres «unike» forhold.
 
Fordi hvert enkelt par plukker ut sine egne sett med regler, og fordi til og med hver av de to i paret kan komme til å velge forskjellige regler eller betingelser for forholdet – fordi man jo som oftest ikke snakker om hva slags forhold man egentlig har – kan man trygt si at definisjonene på hvilke rammer som gjelder i et slikt forhold er svært forskjellige.
 
Selv om meningene og oppfatningene kan være mange, er det likevel noen fellestrekk som de fleste i slike forhold kan kjenne seg igjen i.
 
De fleste savnet sex
De fleste som velger å dyrke sine vennskap med «noko attåt» har oppdaget hvor mye de som single savner sex, og de ønsker å dekke sine seksuelle behov innenfor trygge rammer.
 
«Elskerne» har sex med sine venner fordi det er trygt og praktisk. De som er «hekta» har sex med sine venner fordi det er den seksuelle tiltrekningen som er pådriveren i forholdet, mens de «gode vennene» ser på sex som en ekstra fordel på toppen av at man er nære venner.
 
Flere av dem som var med i undersøkelsen mente det var uaktuelt å ha tilfeldig sex. Det å ha sex med en venn gjorde dem tryggere i forhold til seksuelt overførbare infeksjoner. De som tidligere hadde hatt tilfeldig sex følte det var bedre å ha sex med noen man kjente fra før, rett og slett fordi vedkommende blant annet kjente kroppen deres og visste hva de likte.
 
Mange av de som var med i undersøkelsen søkte seksuell erfaring. Siden de hadde sex med en venn og ikke en kjæreste kunne de bedre kommunisere om det seksuelle. Med en venn kan man snakke om «alt», med en kjæreste kan det være vanskelig å snakke åpent om sex, ting man ønsker å utforske, teste ut og til og med gi beskjed om det man ikke liker.
 
Hud viktigere enn sex
Tidsklemma fikk mange til å ønske seg seksualiserte vennskap. De hadde rett og slett ikke tid og overskudd å investere i et kjæresteforhold. Vennesex krevde derimot ingen forpliktelser i den retningen. Andre pekte på at de hadde hatt traumatiske forhold og opplevd mishandling. Nye forhold ble derfor for skummelt og skremmende, og sex med en venn ble enkelt, trygt og komfortabelt.
 
Et annet moment som flere av de som deltok i undersøkelsen påpekte var trangen til fysisk kontakt. Noen ganger var følelsen av hud mot hud viktigere enn selve sexen. Mange mislikte følelsen av å være singel og alene, og det å ha sex med en venn fikk mange til å føle seg nært et annet menneske.
 
De som definerte seg selv som hekta fremsto nesten som frivillige gisler i et forhold der den ene hadde følelser for den andre, mens den andre ikke var interessert i et kjæresteforhold. Dermed måtte den med følelser ta til takke med det som var tilgjengelig – sex uten forpliktelser. Disse personene snakket i alle fall ikke om følelser med sine sexvenner, av frykt for å skremme dem bort.
 
Det er verdt å merke seg at de som ikke klarte å bryte ut av disse enveisforholdene, også ofte måtte ta til takke med relasjoner som ene og alene var på partnerens betingelser. Det kunne gi seg utslag i at den ene for eksempel måtte tåle at den andre åpenlyst flørtet med andre, og ikke kunne gi uttrykk for mishag eller sjalusi.
 
Undertrykker følelser
Følelser er et vanskelig tema for par som har et seksualisert vennskapsforhold. De som ikke møter sine elskere ofte må stole på at den andre holder seg til avtalte regler.
 
Mange av dem i kategorien «gode venner» bruker mye energi på å undertrykke sine følelser, eller være redd for at følelser skal dukke opp. Det er viktig å ikke bli forelsket i partneren, for det kan ødelegge balansen i forholdet.
 
Intimitet også en utfordring, og her skilles det mellom to former for nærhet: de som gjør hyggelige ting sammen før og etter sex, og de som bare møtes for å ha uforpliktende sex.
 
De som er «gode venner» har både større psykologisk (snakke sammen, dele tanker) og fysisk (ligge på armen etter sex, sove sammen) intimitet enn de som oppfatter seg selv som bare «elskere». Mange er også klare på at de ikke kysset hverandre på munnen, eller som en av kvinnene i undersøkelsen beskrev det: «Vi kysset ikke slik kjærester gjør.»
 
Ofte er det slik at man ganske lett kan snakke om «venner med frynsegoder» i vennegjengen, men man snakker ikke konkret om sin egen «frynsevenn».
 
Noen av deltagerne i undersøkelsen fortalte at de kunne snakke åpent med sine venner om forholdene sine, mens andre hadde møtt motstand blant sine nærmeste. Det gikk ikke så mye på at vennene syntes man var løs på tråden eller hadde lav moral. Ofte ble vennene mest bekymret for vedkommendes ve og vel, og mente at de heller burde bruke energien på å finne seg noe «seriøst».
 
Det finnes altså mange grunner – noen av dem gode – til å skaffe seg en eller flere venner med frynsegoder. Man bør likevel tenke seg nøye gjennom med tanke på egne behov, ønsker og forventninger.