Nytt nummer ute nå!
Utsnitt av motiv fra en serie med kinesisk erotisk kunst, «Bon mua vui xuan». (Wikimedia Commons)

Erotisk kunst uten skyld og skam

Publisert: 02.07.2017 kl. 00:00 | Oppdatert: 02.07.2017 kl. 00:01

Forfatter: Julie Peakman
Sex uten skam? Ja, vi trenger bare å se østover, for erotisk kunst i Japan og Kina var blottet for tanker om skyld og stigmatisering.
Se bildene som illustrerer Julie Peakmans originalartikkel i bladet Cupido:

Gradvis transportert inn i ekstasen
I landsbyen Heso bodde en svært rik mann som het Sawayamaya Arisuke. Han var en iherdig nytelsessøker.
 
 
Den gir meg nesten frysninger
Et bilde som fanger stoltheten en mann har over penisen sin. De to unge kvinnene er Yoshiwara geisha.
 
Glupsk etter fødselen
Kjærlighetssnakk mellom en mann og kone, kort tid etter at hun har født et barn. Hennes begjær kan ikke vente.
 

En vellystig prest
Otsubi var lykkelig. Hun hadde født en gutt, men var ikke førstekone. Hun håpet at foreldrene til hennes avdøde ektemann ville anerkjenne ham.


Noe av det mest karakteristiske med sex for kinesere og japanere var at det var helt uten skyld eller stigmatisering. Sex ble sett på som en handling man skulle nyte etter behov, uten tanke for den skylden som var tett forbundet med sex på vestlig side. Dette synet på livet er også reflektert i disse landenes kunst, og dens direkte, seksuelle innhold er derfor ikke overraskende.
 
Kinesisk erotisk kunst har sitt utspring i det sekstende århundrets Ming-dynasti, og kunstformen blomstret gjennom hele det syttende århundret. Utbredelsen falt sammen med en voksende merkantil middelklasse, spesielt i byer som Suzhou, Hangzhou og Guangzhou.

 
Seksuelle eskapader bak murene i den forbudte by





























 
Eksempel på kinesisk vintage erotisk kunst.
Wikimedia Commons

Pornografisk kunst ble kalt chungong hua, eller «malerier fra vårpalasset» – en referanse til de seksuelle eskapadene som fant sted bak murene i Den forbudte by. Det var avbildninger av trekanter, lesbisk sex, homosex, oral- og analsex, samt gruppesex.
 
En av den tidens best kjente kinesiske erotiske kunstverk er en serie akvareller fra det syttende århundret, kalt Ladies Occupation. Akvarellene viser amorøse par i forskjellige stillinger både innendørs og utendørs.
 
Illustrasjonen ble noen ganger laget til spesifikke erotiske romaner. The Carnal Prayer Mat (1634), skrevet av Li Yu under Ming-dynastiet, ble illustrert på lignende måte som de tidligere chungong hua-bildene, med frekke scener med en hovedperson som prøver å lokke en kvinne vekk fra sin velutstyrte ektemann, før han selv legger seg under kniven og får sin egen penis erstattet med en fra en hund …
 
I denne perioden forbød keiseren erotiske historier og bilder, påvirket som han var av både kristne misjonærer fra Vesten og et oppsving i den konfusianske livsstilen. Dermed var en blomstrende erotikkindustri mer eller mindre utryddet da verden tok skrittet inn i det attende århundret.
 
Erotikk kom i mange former; malt på silke, porselen og keramikk, samt tresnitt. Utskårne relieff er av elfenben, jade og perlemor ble populære i det nittende århundret, med en serie av tallerkener med bilder av hverdagssex. Tallerkenene ble gitt som informasjonsgaver til unge par før de gift et seg.
 

Japansk skapelsesberetning med gigantpenis i verdens navle



























 
Japansk illusstrasjon av ukjent kunstner.

De kinesiske erotiske bildene inspirerte også naboene. Shunga, eller japansk erotisk kunst, ble opprinnelig skapt rundt skandalene fra det keiserlige hoff et og fra klostrene. Shunga, som direkte oversatt betyr «vårbilder», ble dagligdags. Til og med anerkjente kunstnere kunne skape shunga uten å frykte for ryktet sitt.
 
Japansk erotisk kunst er tett knyttet sammen med mytologi og religion. Shintokulten har legenden om verdens skapelse – en enorm, fallisk lanse trenger gjennom en sump, og derav oppstår den første øya med et splæsj. Den første seksuelle handling var en gigantpenis som ble presset inn i verdens navle. Våpenet ble Livets Tre.
 
I Edo-perioden (1603–1868) sammenfalt endring av produksjonsteknikken med en oppblomstring av den japanske erotiske kunsten. Suzuki Harunobo (1725–1770) utviklet en ny metode med tresnitt og lagde blant annet mesterverket Sexual Misconduct der flere farger kunne trykkes og likevel passe perfekt.
 
I 1765 var han den første som lagde komplette fargetrykk med opptil ti forskjellige farger. Selv om denne kunsttypen først og fremst var beregnet på kretsen rundt hoff et, med blant annet billige materialer, ble kunsten etter hvert kjøpt av folk fra alle klasser, av kvinner og menn, unge og gamle. Shunga ble solgt enten som enkeltstående, billige trykk eller i bøker, men også som ruller. (Faktisk var rullene dyre, for de måtte males for hånd.)
 
Seksuell nytelse opphøyet til kunst
Det var på denne tiden de legendariske nytelseshagene i Yoshiwara ble anlagt, fulgt av en lang rekke inngjerdede gårdsrom med innestengte, vakre kurtisaner. Her ble seksuell nytelse opphøyet til en kunst. Shunga reflekterte denne utviklingen, og geishaer ble del av det uttrykket kunstnerne brukte i bildene sine. Disse kvinnene ble ofte avbildet med sine shamisens (en slags lyre), siden geishaene var velkjente for sin kjærlighet til poesi og musikk.
 
På samme måte som vestlig erotikk fra samme periode dukket voyeurisme ofte opp i scener med naboer eller andre utenforstående som kikker inn. Susuki Harunobos Woman Holding Umbrella Throwing a Snowball from Outside at Lovers in an Interior (1767) er et eksempel på det. Grunnen var kanskje at hemmeligheter rundt seksualitet var umulig i et samfunn med familie eller tjenere i alle rom hele tiden.
 
Men nakenhet har aldri vært den japanske smaken
Variasjonen av sex er enorm. Uforbeholdent får vi innsikt i intime anatomiske og psykologiske detaljer. Seksuelle organer, spesielt de mannlige, avbildes som enorme og større enn livet selv. Kroppene vises under og etter samleie, men de er nesten alltid påkledd. Nakenhet har aldri vært den japanske smaken. Disse kroppene hadde perfekt pleiet hår og fl otte silkekimonoer, og de var omgitt av det fineste sengetøyet som var å oppdrive for å antyde hvilken sosial klasse de tilhørte.
 
I denne kunsten fremstilles det ofte som at kvinner blir avbrutt i sine daglige gjøremål for å ha sex. I et bilde av Kitagawa Utamaro (1753–806) ser vi for eksempel en kvinne som «avbrytes» mens hun grer håret sitt. Utamaro ble sett som en av de største tretrykk-kunstnerne, og illustrasjonene hans i Poem of the Pillow (1788) regnes blant hans mesterverk. Han velger et lavt perspektiv, både sosialt og i overført betydning, og menneskene i bildene hans er store.
 
Samuraier, munker, nonner og en blekksprut
Kunstnere lagde kunst av alle livets sider i Japan. Bilder av kurtisaner, munker og hverdagslige scener var populære, men det var også kunstnere som inkluderte voldtekt og livets brutalitet i sin kunst. Samuraikunstnere ble også avbildet av Okumura Masanobu rundt 1730. Disse tradisjonene fortsatte i det nittende århundret, som i Keisai Eisens bilde Fireworks (1840), der en mann presser seg inn i en kvinne som ser svært underdanig ut. Katsushika Hokusai tolkning av forføring av en blekksprut i Dream of the Fisherman’s Wife (1814) viser variasjonen i motivene. Nettopp det bildet er for øvrig ansett som starten til «tentakkel-erotikk», et tema som senere ble voldsomt populært i Mangategneseriene.
 
I Østen ble ikke homoseksualitet sett på som en perversjon, og det finnes mye homoseksuell shunga. For selv om klostrene skulle være ærbare, kyske steder, finnes det masse historier om seksuelt aktive bonzes (japanske munker). Noen av munkene hadde også kvinner, og disse japanske nonnene ble kjent som Madam Daikoku. Disse kvinnene prøvde å posisjonere seg selv som favoritten til den øverst plasserte munken, og kunne bli hos ham i mange måneder eller år. Enker hadde også en spesiell plass i japansk erotikk, der de gjerne ble trøstet og begjært av en ny mann eller elsker rett etter ektemannens død.
 
Det diskuteres hva målet med shunga var. Noen sier det var inspirasjon til masturbasjon, andre at kunsten var pedagogisk fundert for å lære bort sex. Det som er hevet over enhver tvil er at det er snakk om erotisk humor.
 
Pedagogikk eller inspirasjon til masturbasjon
Ukiyo-e, eller «bilder av den fl ytende verden », viser den underholdende verdenen som besto av kurtisaner og geishaer. Erotiske bøker var forbudt i 1661, men erotiske bilder blomstret likevel. På grunn av stadig økende undertrykking måtte kunstnerne stadig oftere utgi sine arbeider anonymt, og derfor vet vi i dag lite om disse erotiske kunstnerne. Ytterligere reformer i 1722 og 1790 forbød erotiske bilder også, og derfra gikk det raskt utforbakke for den japanske erotiske kunsten.
 
Keiserens utsending overrasket på verdensutstilling
Erotiske kunstnere som Utamaro og Hokusaï ble ikke oppdaget av Vesten før etter deres død. En keiserlig utsending ved verdensutstillingen i Paris i 1878 viste Utamaros The Twelve Hours of the Green Houses og Song of the Pillow (erotikk var best kjent som ‘pillow books’, altså putebøker), og Hokusaï’s Young Pine Shoots til den franske forfatteren Edmond de Goncourt.
 
I dag er det stadig flere og flre som fatter interesse for østlig erotikk og seksualitet. Kanskje dette vil hjelpe oss til å vinne tilbake enda mer av den kåtheten og gleden som den vestlige puritanismen tok fra oss.  
 


Bilder fra
to bemerkelsesverdige bokverk

Nyutgivelser som sikret at en erotisk arv etter to japanske kunstner-ikoner ikke gikk i glemmeboken.

300 år gammelt sexleketøy
I 200 år fra 1660 var Japan hermetisk lukket for utenlandsk innflytelse. Takk og pris!


Fra Cupidos arkiv:
Seksualitetens historie

Seksualitetens historie handler om maktmenneskets trang til å kontrollere medmennesket der det er mest sårbart.

Fra Cupidos arkiv: God erotikk?
I Cupido har vi siden 1984 reflektert mye omkring hva som er erotikkens funksjon og hva som er god og dårlig erotikk.



Denne artikkelen var først publisert i bladet Cupido 6/2013.