Nytt nummer ute nå!
Detalj fra tysk glassmaleri med omskjæringsmotiv med guttebarn fra det 15. århundre. Bildet tilhører nå museet The Cloisters i New York. | © Corbis

Historien om en hudfolds være eller ikke være

Publisert: 17.08.2017 kl. 00:00 | Oppdatert: 17.08.2017 kl. 00:02

Forfatter: Julie Peakman
Om ikke før, ble omskjæring av gutter et kontroversielt tema da grekere og jøder møttes i antikke gymnasiers nakenkulturer. Og kontroversielt er det den dag i dag.
Ifølge Darwin var sekundære egenskaper hos dyr, som gevir hos hjortedyr og påfuglens strålende halefjær, et verktøy for å tiltrekke seg hunnenes oppmerksomhet. På samme måte er det mulig at penis vokste hos menneskehannen for å tiltrekke seg kvinner. Opp gjennom menneskets utvikling er penis nemlig blitt fire ganger større enn den opprinnelig var.




































 
Forhud presentert i god, gammel gresk-romersk tradisjon. Detalj fra kopien av Michelangelos David-statue som står utenfor rådhuset i Firenze. Originalen, som er bevart i Accademiagalleriet i samme by, er fra 1504.
© Bulls

Men forhuden forsvant ikke da menneskepenisen vokste, og sannsynligvis har kroppen beholdt den som en slags beskyttelse, selv om den er blitt mindre opp gjennom årene. I boka «Why Sex is Fun: The Evolution of Human Sexuality» (1997) av Jared Diamond skriver han at anatomiske strukturer og instinkter som fremmer overlevelse og reproduktiv suksess har en tendens til å bli etablert (genetisk programmert) ved naturlig utvelgelse.

Vi vet ikke når og hvor i verden våre forfedre begynte å omskjære gutter, men vi finner spor av praksisen i egyptiske levninger fra omtrent 5.000 år før vår tidsregning. I Bibelen kan de første referanser til historiske begivenheter med omskjæring henføres til 4.000 år senere da hebreerne tok opp skikken etter midianittene, en arabisk stamme av Abrahams slekt.

Nærmere vår egen tid vet vi at omskjæring av gutter ble et kontroversielt tema ved jødenes møter med greske nakenkulturer i de nærmeste århundrene før og etter Kristi fødsel.













 






Gresk keramikkvase fra 525 f.Kr. (i detalj og helfigur) som viser peniser med konisk, avsmalnende forhud, slik idealet var den gang atleter stolt viste dem frem. Vasen, som trolig er en trofé fra de tidlige «olympiske» leker, står nå i Metropolitan Museum i New York.
© Corbis
 

I antikkens Hellas var det forhuden, og ikke et blottet penishode, som var idealet, og for menn gav det status å kunne vise frem en penis med en konisk, avsmalnende forhud. For nakne var de jo, de gamle grekere, slik vi kan se dem skildret på vaser og skulpturer. Og en av fruktbarhetsgudene deres, den halverigerte Priapos, ble gjerne avbildet med overflod av forhud.
 
I antikkens olympiske leker hadde også forhuden en rolle. Om det var for ikke å bli blamert av et blottet penishode som spratt ut i konkurransens hete, eller for å forhindre at penis kom i veien for eller skulle bli skadet av idrettslig utfoldelse, skal være usagt, men det var ikke uvanlig at atletene slo knute rundt forhuden og således lett kunne feste penis til et bånd rundt midjen.
 
Ikke bra for business
Gymnasiene, der menn møttes i sin nakenhet, og ungdom mottok sin legemlige og åndelige utdannelse, var også viktige forum for politikk og forretninger, og siden det ikke var mulig å skjule en omskåret tilstand, kunne jøder og andre omskårne menn som deltok der bli både diskriminert og mobbet. Det er kjent at jødiske menn benyttet seg av tilbud om smertefulle kirurgiske inngrep for å gjenoppbygge forhuden og dermed reversere omskjæringen.
 
I det andre århundret f.Kr tvang den greske kongen Antiokos IV Epitanes sitt eget lands tradisjoner på jødene som blant annet måtte underkaste seg lover mot omskjæring. Mødre kunne bli drept hvis de fikk sønnene omskåret, slik makkabeerne i Det gamle testamente forteller: «To kvinner, som var arrestert for å ha omskåret sine barn, ble paradert rundt i byen med babyene ved brystet, og så kastet ned fra toppen av bymuren.»
 
Skapte problemer med den religiøse bevisførselen
Som et resultat av omskjæringsforbudet ble det viktig for folk å ikke bli avslørt, og omskjæringen ble ofte utført i det skjulte. Men da dette medførte problemer med den religiøse bevisførselen, krevde rabbinerne at den avskårne huden måtte bringes til synagogen slik at hele menigheten skulle få se og bekrefte at omskjæringen var gjennomført. Denne praksisen eksisterer den dag i dag blant enkelte ortodokse jøder.
 
De tidligste omtalene av ikke-kirurgisk forhudsrestaurering finner vi i «Gyneacology», skrevet tidlig i andre århundre e.Kr. av den greske legen Soranus av Efesos. Han beskrev hvordan en barnepleier kunne hjelpe til hvis et barns forhud var underutviklet: «Hvis guttebarnet ser ut til ikke å ha fullt utviklet forhud, bør hun varsomt trekke tuppen av forhuden fremover, eller til og med binde den sammen med ulltråd for å feste den. Ved at forhuden gradvis blir strukket og kontinuerlig trekkes fremover, vil den etter hvert strekkes og gjenfinne sin normale lengde så den dekker glans og blir vant til å holde en naturlig, god form.»
 
For å oppmuntre til underdanighet
Mens det alltid var noen som tok forhuden i forsvar, var det likeledes andre som forsvarte omskjæringen. Hvorfor omskjæring var nødvendig ble blant andre forklart av rabbineren, legen og filosofen Moses Maimonides (1135-1204). I boken «Guide of the Perplexed» skriver han at «meningen med loven er å oppmuntre varsomhet og underdanighet. En mann skal ikke være hard og tøff, men lydhør, lydig, føyelige og underdanig.» Han siterer videre fra De deuterokanoniske bøkene: «Du kjenner allerede budene hans. Omskjær derfor forhuden i ditt hjerte, og vær ikke sta mer.» Han trodde også at én grunn til omskjæring var å «minske de seksuelle handlingene og å svekke det aktuelle organet, slik at aktiviteten mer eller mindre opphørte og organet kunne forholde seg så rolig som mulig.»
 
Det ble – og blir fortsatt – forventet at forhuden på jødiske gutter fjernes på den åttende dagen etter at de er født. Maimonides kommer med tre hovedgrunner for å fjerne forhuden allerede mens guttene er små barn. Den første er at hvis et barn vokste opp uomskåret, så var det fare for at han ikke gjennomførte operasjonen på et senere tidspunkt. Den andre var troen på at et barn ikke lider like mye som en voksen mann, siden huden fortsatt er myk og innlevelsesevnen svak. En voksen mann ville tenke mye på inngrepet før det ble gjort, og han ville grue seg voldsomt. Den tredje er at barnets foreldre ikke er like bestemte når barnet har vokst opp. Hvis barnet ikke ble omskåret i løpet av de første to eller tre årene, ville de helt droppe omskjæring fordi de kom til å elske barnet for høyt til å utsette ham for inngrepet. Ved fødselen skulle derimot dette båndet være svært svakt, spesielt for faren, som skulle være mer opptatt av å følge budene.



 


























 
Frelseren omskjærer israelittene. Manuskriptminiatyr fra Alba-bibelen (1430), en oversetting av Det gamle testamente fra hebreisk til castillansk.
© Science Photo Library/NTB scanpix

Konkurransen om Jesus forhud
I middelalderen tok Jesu omskjæring stor plass i kirken. Den avskårne huden var kjent som «Den hellige forhud», og kunstnere sto for rikelige mengder bilder av ritualet. Mange kirker hevdet også at det var nettopp de som hadde Den hellige forhuden i sine relikvieskrin. Charroux Abbey hevdet blant annet at de hadde Den hellige forhud i sitt eie, etter å ha fått den av munkene i Charlemagne. Så forsvant den, helt til den dukket opp igjen da en arbeider som reparerte kirken hevdet å ha funnet et relikvieskrin med den tapte forhuden i en vegg. Gjenoppdagelsen ledet til et teologisk krasj med den etablerte «Hellige forhud i Calcata» i Italia, som hevdet at det var de som hadde originalen i sitt eie. Pilegrimer, nonner og munker hadde besøkt kirken deres i hopetall i flere århundrer.
 
I 1900 løste paven og den katolske kirken kontroversen ved å si at enhver som skrev eller snakket om Den hellige forhud kom til å bli kastet ut av kirken. I samme åndedrag fjernet de markeringen av Jesu omskjæring fra den romersk-katolske kirkes kalender. Den greskortodokse kirken feirer derimot fortsatt Jesu omskjæring 1. januar. Forhuden i Calcata ble for øvrig stjålet i 1983.
 
Behov for både forhud og klær?
Med utbredelsen av vitenskap og legekunst på 1800-tallet ble de religiøse begrunnelsene for omskjæring skjøvet litt til side. Den aktive og velkjente legen Peter Charles Remondino (1846-1926) var første president i San Diegos helseråd, og en ivrig forkjemper for mannlig omskjæring. Han anså forhuden som overflødig og skrev at «sivilisasjonens første oppfinnelse (påkledning) var starten på slutten for den overflødige forhuden». Med andre ord: mennesket hadde ikke lenger bruk for forhuden, siden vi nå kledde på oss for å beskytte oss mot elementene.
 
Enkelte evolusjonister mente at når en bestemt handling ble vanlig, ble den også medfødt. Ideen ble sementert av den franske biologen Jean-Baptiste Lamarck (1744-1829), som oppdaget at enkelte karakteristika ble overlevert til neste generasjon.
 
Ved slutten av 1800-tallet begynte Eugene Talbot å samle inn beviser. Han mente jødenes langvarige omskjæring hadde ført til at etterkommerne ble født med noe som lignet en omskåret penis. Altså en slags overføring av omskjæringens effekt. I artikkelen «Inheritance of Circumcision Effects», publisert i 1898, underbygger han påstanden med en større samling av funn blant jøder i USA. I en annen publikasjon om degenerasjon siterte han William Wolf fra Baltimore, som i løpet av karrieren hadde omskåret 600 jødiske barn. Ved grundige undersøkelser hadde han funnet ut at 2 prosent ble født «delvis omskåret», og 6 prosent ble født med ekstra kort forhud.
 
På samme vis hadde P.C. Remondino fra Los Angeles sett et stort antall tilfeller av fullstendig fravær av forhud, noe som ble bevis for arvelighet. Han ble blant annet tilkalt av en sykesøster, som mente et barns penis var deformert. Sykepleieren var forbauset over størrelsen på penis og hvordan glans fremsto. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at forhuden fullstendig manglet. Både faren og en annen sønn, født mer enn tyve år tidligere (sammen utgjorde de den totale mannlige delen av slekten), hadde også blitt født med fullstendig avdekket glans. Han hadde også sett en fransk familie som var påvirket på samme måte.
 
I dag vet vi at Talbot mest sannsynlig beskrev hypospadias som er en ufullstendig utvikling av urinrøret, og ikke ekte aposthia som er medfødt fravær av forhud. Hypospadias kan finne sted selv om forhuden er komplett utviklet, mens ekte aposthia er svært sjelden ved normal utvikling av penis.
 
Cornflakes og omskjæring mot onani
Mot slutten av 1800-tallet ble omskjæring gjerne foreslått som en kur mot onani. Dr. John Harvey Kellogg, han som fant opp cornflakes (som også skulle forebygge trangen til onani), anbefalte at «operasjonen burde gjøres av en kirurg, men uten bedøvelse, siden smerten i forbindelse med operasjonen ville ha en forsterkende effekt på hjernen – spesielt hvis den ble forbundet med tanken på straff». Hadde han støtt på en professor av nyere tid ville han fått kraftig motstand.
 
Men kreative innspill med påstått vitenskapelig konsistens vil nok aldri slutte å forbause oss. Som for eksempel ett fra professor Guy Cox ved universitetet i Sydney som i 1995 hevdet at menneskets forhud er utviklet gjennom naturlig utvelgelse for å være en naturlig hindring mot for tidlig samleie, samt at «forhuden har utviklet seg for å legge til rette for onani». Han antar at onani er mer vanlig blant menn med forhud enn blant dem som er omskåret, og at forhuden forsinker den seksuelle debuten. Dog finnes det studier fra universitetet i Chicago som undergraver denne teorien. De har funnet at det ikke finnes beviser for at mannens forhud er en faktor i forbindelse med onani eller forsinket seksuell debut.
 
Studier av menns onanipraksis viser for øvrig at omskårne og ikke-omskårne menn riktig nok onanerer ulikt, men at de gjør det like ofte.



































 
Detalj fra tysk glassmaleri med omskjæringsmotiv med guttebarn fra det 15. århundre. Bildet tilhører nå museet The Cloisters i New York.
© Corbis
 
Les også:
Nyttig å vite om forhuden
Foreldre må ikke fristes til å hjelpe gutten med å trekke forhuden tilbake.
 

Omskjæringssmerte og autisme
Forskningsprosjekt viser at gutter som omskjæres har 46% forhøyet risiko for å utvikle autisme.


Ultraortodoks fortielse av sex
Ultraortodokse gutter og jenter har lite eller ingen samkvem med det motsatte kjønn. De fleste får heller ingen seksualundervisning.
 
 
Fra Cupidos arkiv:
Mannens seksualitet

Hva vet mannen om andre menns seksualitet - og om sin egen? Og hva vet egentlig kvinnen om den?

Fra Cupidos arkiv:
Seksualitetens historie

Seksualitetens historie handler om maktmenneskets trang til å kontrollere medmennesket der det er mest sårbart. 



Denne artikkelen var først publisert i bladet Cupido 3/2014.