Prostitusjon eller arbeid?

Andrés Lekanger beskriver seg selv som aktivist og skribent for Prostituertes interesseorganisasjon i Norge (PION). Som selverklært «sexarbeideraktivist» plasserer han seg selv blant dem som er opptatt av sexarbeideres rettigheter i alle deler av verden og som ser på sexkjøp og sexsalg som et gode.

‒ Samtidig stemmer jeg konsekvent sosialistisk og argumenterer for sexarbeiderens rettigheter fra et sosialistisk ståsted, understreker han i boken.

Kjøp av sex er en straffbar forbrytelse i Norge. Er du norsk statsborger, er det like straffbart å kjøpe sex i utlandet. Høyre-siden strittet sterkt og høylydt i mot da det sosialistiske stortingsflertallet i 2008 vedtok å kriminalisere horekjøpere. I dag har ikke-sosialistene flertallet på Stortinget, og de ikke-sosialistiske ungdomspartier ivrer nå for å få partikollegene på Stortinget til å oppheve loven som gjør kjøp av sex straffbart.

Selvfølgelig møtes forslaget om avkriminalisering av de forutsigbare reaksjonene fra venstresiden. Særlig unge, kvinnelige politikere på venstresiden er raskt ute med å fordømme forslaget. Derfor gjør det så godt å lese Andres Lekangers bok. I vrimmelen av fastlåste standpunkter og skyttergravskrig fremstår den som befriende åpen og udogmatisk.

For å sortere feltet grupperer Lekanger de forskjellige norske aktørene i fem kategorier: Prostitusjonsmotstanderne, De venstreliberale, De høyreliberale, Sexarbeideraktivistene og Kritiske kommentatorer. Forfatteren har satt seg fore å gi en oversikt over den norske debatten om prostitusjon. Hvilke argumenter blir brukt for og imot kjøp og salg av sex? Hvem er det som står for de ulike standpunktene? Og, ikke minst, hvorfor mener de som de gjør?

Andrés Lekanger: «Prostitusjon», Humanist forlag, Oslo 2016.