Hvorfor anal helse er viktig

Det bedrives imidlertid utrolig mye analsex uten den aller minste forekomst av skader eller traumer, men det er viktig at analsex utføres riktig, med samtykke, masse glidemiddel og varsom innføring av hva som nå skal føres inn i det anorektale området. Og bare for å rydde en veletablert myte av veien med det samme: Det finnes ingen beviser for at gjentagende analsex gir problemer med ringmuskelen eller anal inkontinens.

Dog må det nevnes at analsex, når det brukes som et våpen i ikke-samtykkende sex og vold mot både menn og kvinner, kan gi store psykologiske konsekvenser, og i ytterste konsekvens ødelegge en persons psykoseksuelle helse. Det er åpenbart at det er i slike tilfeller det kan oppstå en risiko for anismus som er det anale motstykket til vaginismus.


INFEKSJONER OG KREFT
Når det gjelder infeksjoner er det liten tvil om at analsex kan spre seksuelt overførbare sykdommer, men vanligvis gjør det ikke det. Særlig ikke ved sikker sex. Likevel skjer det at noen blir infisert av klamydia, gonore og HPV*, spesielt HPV type 16. I kombinasjon med andre risikofaktorer, som røyking, immunproblemer (spesielt HIV og behandling i forbindelse med transplantasjoner) og trolig også genetisk disposisjon, kan det føre til en temmelig ubehagelig svulst som kalles analkreft.

Analkreft er ytterst sjeldent forekommende i befolkningen som helhet [I følge Kreftregisteret ble det registrert 86 tilfeller av analkreft i Norge i 2014, hvorav 61 hos kvinner. Forekomsten har vært økende de siste årene].
 

Risikoen for analsex er tett forbundet med antall sexpartnere i livet, men i øyeblikket finnes det ikke gode nok data til å kunne trekke bastante konklusjoner til forekomsten av mottagende analsex. Grunnen til at det er vanskelig å fastslå det, er trolig at HPV er så utrolig smittsomt. Selv fingring eller oralsex kan overføre HPV. Derfor trenger du ikke mottagende analsex for å få HPV. Jeg har sett menn som gjennom hele livet har vært «topper», og de har like fullt utviklet analkreft. Det er en utrolig smittsom organisme som, hvis den dukker opp, typisk gjør det sent i livet.
 

En kollega av meg som nylig gjennomgikk nyoppdagede analkrefttilfeller, fant at gjennomsnittsstørrelsen på svulsten var 3,4 cm i diameter. Det er enorme svulster, og hvorfor rekker de å bli så store før de oppdages? Noe av grunnen kan være at de dukker opp inni menneskekroppen, men det kan også være et resultat av at folk er veldig, veldig tilbakeholdne med å snakke om problemer i analområdet, fordi det er så mye flauhet forbundet med det.

Og dessverre er det sånn at kreft som oppdages sent, også er vanskelig å behandle på grunn av spredning. Noen ganger trenger pasienten flere operasjoner, og det hele er temmelig brutalt. Det er flere grupper som har økt risiko for analkreft, blant annet kvinner med celleforandringer i underlivet eller livmorhalskreft, personer med immunsvikt og både HIV-negative og -positive homofile menn.
 

Men det er også en slags gode nyheter rundt analkreft. Det er en kreftform som er enkel å oppdage med en fingerundersøkelse. Faktisk kan det å stikke en godt smurt finger opp i stussen avsløre noe på størrelse med et riskorn. Det er småting vi snakker om her. Hvis svulsten avsløres før den vokser seg større enn 1 cm i diameter kan den ofte fjernes uten etterfølgende behov for cellegift og stråling. Den smurte fingeren har potensial som en utrolig effektiv folkehelseundersøkelse, men knapt noen av oss benytter seg av den. Husk det: Det er 100 prosent overlevelse hvis svulsten oppdages før den vokser seg større enn 1 centimeter.


EKSPERTRÅDENE
Hva kan dere som er helsearbeidere som spesialiserer seg på seksualitet gjøre?
 

Anale symptomer er utrolig vanlige. Jeg har tidligere nevnt undersøkelsesgruppen med HIV-positive menn. En tredel av dem hadde en eller annen form for anal blødning, kløe eller klumper.

HANDLINGSPLANEN
Så hva kan du gjøre nå? Her er handlingsplanen din. Ekspertrådene er ikke basert på vitenskapelig evidens, siden det som tidligere nevnt knapt finnes vitenskapelig evidens på dette området grunnet manglende forskning, men noen råd er det likevel mulig å komme med.
 

Folk som praktiserer analsex bør kun ha samtykkende analsex, den bør være varsom – spesielt fra starten av og helt til det er enighet om økning av intensiteten, og den bør være svært velsmurt. Å stumpe røyken for godt er selvfølgelig et viktig helseråd til alle, for det finnes omfattende data som forbinder sigarettrøyk med analkreft.

Vi anbefaler årlige rektalundersøkelser med finger (kalt Digito Ano Rectal Examinations (DAREs)) til alle våre HIV-positive klienter. Jeg er ikke helt sikker på hvor ofte vi bør anbefale det for våre HIV-negative klienter som også er i risikosonen, og vi venter fortsatt på resultatene fra de foreløpige screeningene for å kunne vurdere ytterligere og mer komplekse screeningtester for analkreft.

«Dare to DARE»
I alle fall, «dare to DARE, both professionally, and dare I say it, personally» (våg å utføre DARE, både profesjonelt, og våger jeg å si det, også personlig), for riktignok må du være ganske smidig, men det burde være mulig også å utføre det på seg selv.

Så for å oppsummere, mine damer og herrer: Alle har en anus, og anus er en enorm erogen sone for alle kjønn og seksualiteter.

Analsex er vanlig, det blir stadig mer utbredt, anale nytelser er også en viktig faktor i alenesex og – og dette er ikke en evidensbasert informasjon, men noe jeg både har lagt merke til selv og blitt fortalt av venner – pornosider på nettet har ofte analsex som bonus fordi det regnes som litt ekstra «frekt» i både den heterofile og homofile verdenen. På klinikken møter vi stadig oftere unge kvinner som nevner at kjæresten har bedt om analsex og at de, etter litt tvil, har gått med på det.
 

Artikkelen bygger på en transkribering av Richard Hillmans muntlige forelesning, «Anal Sex – Fact and Fiction» på konferansen til World Association for Sexual Health (WAS) i Singapore i 2015. Forelesningen var i sin opprinnelige form beregnet på helesepersonell som arbeider med seksualrelaterte problemer og sykdommer. Artikkelen er noe forkortet, redigert og tilrettelagt av Cupido som har beholdt forelesningens muntlige form.