Nytt nummer ute nå!
Gidder ikke mer mas - Mange overvektige kvinner har begynt å stille spørsmål ved hvorfor de skal gidde å høre på alt dette maset om slanking når de uansett tiltrekker seg rikelig med mannfolk og har super sex.  | © Kletr, Shutterstock, NTB scanpix

Tjukkasenes fete sex

Publisert: 30.06.2019 kl. 22:21 | Oppdatert: 30.06.2019 kl. 22:21

Forfatter: Julie Peakman
Tjukke mennesker, og da spesielt kvinner, hånes og mobbes på sosiale medier, men på soverommet har de hengivne tilhengere og heftig sex.
Den offentlige samtalen om overvekt er ladet med negative kommentarer om tjukke folk. Sosiale medier har påvirket folkemeningen gjennom angrep på overvektige menn og kvinner som får beskjed om å endre kroppsformen sin. 
De blir hele tiden fortalt at de bør slanke seg og bli veldefinerte – fortrinnsvis med sixpack og stor biceps. De som ignorerer dette kravet om å passe inn i urealistiske bilder, velger å være tjukke på eget ansvar. 
Ikke bare får de eventuelle helseutfordringer tredd ned over hodet, men de får også merkelapper som grådige, umotiverte, dovne og late. Dessuten er sex tatt helt av plakaten, siden ingen ifølge den offentlige meningen kommer til å synes at en tjukkas er sexy. 
All denne motviljen mot overvektige personer møter nå motstand. Spesielt overvektige kvinner har begynt å stille spørsmål ved hvorfor de skal gidde å høre på alt dette maset når de uansett tiltrekker seg rikelig med mannfolk og har super sex. 
 

Super sex med stor kropp


Store kvinner avviser de negative navnene som brukes om dem, og erstatter dem i stedet med begrepet BBW – Big Beautiful Women. De er tross alt «attraktive, store kvinner med selvtillit».
Kampen har gitt oss blogger, som Lottie L’Amours «The Dirty Guide to Sex for Fat Girls», som ikke bare oppmuntrer kvinner til å elske sine tykke kropper, men som inneholder tips til å ha super sex med en stor kropp. 
Hun argumenterer for at de fleste sexstillinger er tilgjengelige for tjukke mennesker, gjerne etter en liten justering for komfortens skyld. Spesialutviklede sexmøbler, som sexputene fra «The Liberator Ramp» kan bidra med litt hjelp til å heve magen for bedre tilgang. Bare husk at en helt vanlig pute gjør jobben like godt. Hvis det dukker opp pinlige følelser når nye stillinger skal testes, antyder Lottie at den aktuelle partneren kanskje ikke er den rette for deg. Det beste og universelle rådet er eksperimentering.
Reaksjonen på den negative fremstillingen av overvektige personer øker, og nedverdigende merkelapper blir stadig oftere kritisert som krenkende og mobbende. En bevegelse for å akseptere overvekt – «Fat Acceptance Movement» – har oppstått for å utfordre diskriminering av tykke mennesker i sosiale holdninger, der mange avviser omskrivninger som «overvektig», «fyldig» og «kraftig». 
Medienes opphausing av utsultede modeller som ønskverdige kroppsidealer blir latterliggjort, og plussmodeller brukes stadig oftere på catwalkene og på omslagene til kvinnemagasinene. Store kvinner tar grep om sin egen seksualitet, blant annet ved å poste selfier av seg selv på Instagram og andre sosiale medier. 
 

Det fete ble sett på som noe vakkert


Men synet på kroppsstørrelse og hvor attraktiv en kropp er når den er tyngre enn gjennomsnittet, har endret seg opp gjennom tiden. Det er også store forskjeller fra land til land. I prehistorisk tid ble idealbildet personifisert i den lille figuren «Venus av Willendorf», som ble funnet i Østerrike i 1908. Denne statuen av en formfull kvinne antyder at hennes fylde egner seg til å bære frem barn, og man beregner at statuen ble laget rundt 30.000 år f.Kr. Eksperter har antydet at hun både er et fruktbarhetsoffer i form av et symbol på moder jord og en sexy fremstilling som menn satte pris på. 

Det tykke, eller til og med det fete, ble før i tiden sett på som vakkert, sunt og et tegn på fremgang. I Europa ble formfulle kvinne dyrket i malerier av kunstnere som Rubens og Renoir. 
På samme måte ble de tykke kvinnene satt stor pris på i det Ottomanske riket. Etter å ha vært lite tilfreds med kvinnene i haremet sitt, fikk Mehmed II endelig tilfredsstilt sin lengsel etter fete kvinner i armene til en armensk, tykk kvinne som ble hans favoritt. 
Afrikanske menn foretrakk på samme måte de større kvinnene. I Sentral-Afrika på attenhundretallet ble single kvinner lukket inne i hytter før de skulle gifte seg for at stammen skulle kunne fete dem opp og gjøre dem mer attraktive. Jo tykkere de ble, jo bedre. 
Denne praksisen ble oppdaget da John Hanning reiste ut for å finne Nilens kilde. Han støtte på Musa-stammen i Karague i 1861 og kunne rapportere at konene til kongene og prinsene ble fetet så kraftig opp at de ikke kunne stå. De ble tvangsfôret med melk under trussel om å bli pisket, alt for at de skulle bli tykke nok før de giftet seg. Det fete ble vurdert som svært seksuelt attraktivt.
 

Assosiert med fordervelse og nytelsessyke


Men historisk har det ikke kun forekommet hyllest av det tykke og fete. Overvekt ble også assosiert med fordervelse og nytelsessyke, slik det ble personifisert i det 18. århundre med prinsen av Wales (den senere kong Georg IV av England), som ble angrepet for seksuell umoral og misbruk av mat og vin. 
Denne assosiasjonen mellom tykke kropper og vellystig sex ble utviklet ytterligere da den italienske kriminologen og legen Cesare Lombroso satte likhetstegn mellom overvekt, promiskuitet og prostitusjon. I boken «The Female Offender», utgitt i 1897, presenterer han omfattende, detaljerte grafer og tabeller som sammenligner overvektige prostituertes vekt og mål, og konkluderer: «Denne høyere vekten blant prostituerte bekreftes av det velkjente faktum at de som blir gamle i dette grusomme yrket er fete, og de ender til slutt opp som monstre bestående av fettvev.»
Likevel er det bare drøyt hundre år siden en fyldig kvinne ble ansett som en god sengepartner. I bordelloversikter, som «Harris’s List of Covent Garden Ladies» fra 1778 i London, kunne en mann finne nærgående beskrivelser av forskjellige kvinner for å kunne velge en som falt i smak. Miss Holland beskrives for eksempel som «et førsteklasses skip» og «selv om hun kun er sytten år og kort, er hun svært fet og korpulent». 
 

Homofile «chubby chasers»


Beundringen for overvektige kvinner har en kraftig tilstedeværelse på nettet. Menn som søker større kvinner å ha sex med kan velte seg i nettsider med BBW (big beautiful women). Overvektige kvinner som søker sexpartnere kan nå annonsere etter menn som setter pris på kroppen deres. For de som har en mer romantisk innstilling til det, finnes nettsider som Bunnie Chubbie, Large Friends og BBWCupid. Sistnevnte hevder at de som et ledende datingnettsted for BBW sørger for at store kvinner og menn fra hele verden kan møtes. 
Heteroseksuelle BBW-er har størst sannsynlighet for å møte en romantisk partner via disse datingsidene eller på klubbkvelder som «Big Girls’ Night Out» eller «Club Indulge», som kaller seg en «klubbkveld i London for folk i pluss-størrelse, deres venner og beundrere». 
For mannlige homofile har det vært mer aksept for at «chubby chasers» har jaktet på nettopp «chubs» enn at heterofile «fat admireres» har vært på utkikk etter BBW-er. 
Homofile menn har ikke hatt de samme begrensningene mot å begjære sex med en stor mann. Det finnes egne barer og festivaler for homofile menn som er seksuelt interessert i «bears», altså store menn med skjegg og masse kroppshår. Fettfetisjer kommer også til uttrykk hos menn som ønsker å se på, eller selv ha, sex med SSBBW (super-size big beautiful women).
Denne kjærligheten for tjukkassex har beveget seg inn i sexindustrien, der for eksempel eskortetjenester som «Bunny BBW» reklamerer på følgende måte: «Rubenesque, med blå øyne, langt hår, myk porselenshud og klassisk vakkert ansikt. 1,77 høy og med timeglassfigur (124-96-127). Jeg kan nok kalles en nisjeinteresse, men jeg vet at min store, yppige kropp tiltrekker seg kresne gentlemen.» 
Som en sidebemerkning kan man nevne at disse kresne mennene også har velfylte lommebøker, siden denne kvinnen annonserer sine tjenester til 15.500 kroner per natt.
 

Mindre vanlig med fetisj for fete menn


Pornonettsider med BBW-porno blomstrer, og viser at dersom det å se på store kvinner som har sex er et nisjemarked, så er det en stor nisje. Pornonettsider bryter lysten ned i forskjellige mindre nisjer, som BBWebony, BBWmilf, (Mothers I’d Like to Fuck) og BBWfacesitting, og alle tilbyr det de kaller «fyldig kvalitetsinnhold». 
Nettside som Chubbyloving.com beskriver modellene sine som tjukke og lubne. Likevel har det knapt dukket opp et eneste krav om å akseptere store, kjekke menn, trolig fordi det er mer akseptabelt at en mann er stor enn at en kvinne er det.
Den eksplosjonsartede fremveksten av nettsider beregnet for menn som foretrekker sine kvinner med store former, har bidratt positivt også for kvinner. 
Blogger Andria Lo brukte det til sin fordel, og snakker åpent om sexlivet sitt som overvektig kvinne: «Plutselig begynte jeg å forstå at jeg var blitt opplært til at andre personers seksuelle begjær eller nysgjerrighet om kroppen min var kulturelt betinget som noe merkelig, negativt og galt. Men så skjønte jeg at det ikke måtte være sånn. Det kunne være akkurat sånn jeg ville.» 
Hun hadde sex med en masse menn gjennom datingsider på nett. Selv om disse kan gjøre det enklere for overvektige mennesker å få sex, er det få kvinner som liker at overvekten deres er et mål – og kanskje det eneste målet – for fetisjistiske menn. Og igjen er det mye mindre vanlig at kvinner har en fetisj for overvektige menn.
 

Et bredere spekter av seksuell interesse

 
Mange kvinner vil bare ha et normalt liv eller er på utkikk etter et langvarig forhold, ifølge en annen blogger: «Som overvektig kvinne på datingmarkedet er det vanskelig å være en person, og ikke kun en fetisj. Og hva skjer hvis jeg går ned i vekt? Eller han møter en som er enda større enn meg?»
Menn som liker overvektige kvinner kalles fat admireres, mens de som liker å gi kvinner mat for å holde dem tjukke, kalles feeders. 
Selv om det ikke er gjort mye forskning på tjukkassex og fedmepreferanser, skrev The Journal of Sex Research i 2009 at fat admirers ikke bare foretrekker overvektige kvinner, men at de også tiltrekkes av et bredt spekter av andre kroppsstørrelser. De rangerte for eksempel utmagrede kroppsformer høyere enn det gjennomsnittspersonen gjorde, og antyder på den måten at fat admirers rett og slett har en videre spekter for sin seksuelle interesse enn gjennomsnittsmannen, alternativt at de er mindre opptatt av samfunnets normer for oppførsel.
Fat shaming – altså negativ oppmerksomhet med utgangspunkt i en større kropp – er blitt et fenomen. Overvektige mennesker blir refset og hånet for å være usunne og koste helsevesenet dyrt.
I Norge blir omtrent 1 av 4 middelaldrende menn og 1 av 5 kvinner kategorisert innenfor fedmekategorien. I en rapport fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) er 59 prosent av europeiske voksne enten innenfor overvektigkategorien eller fedmekategorien. I USA er tallet 61 prosent.
Dette innebærer at overvekt er den nye normalen, men like fullt blir overvektige mennesker utsatt for refs og hets. Bloggere og twitterbrukere prøver å gjøre nettet til et fettvennlig sted å være, som svar på denne fat shamingen.
 

Vil ha sex, men ikke forhold 


En blogger skrev at det egentlige problemet med å være overvektig, er «å måtte forholde seg til all dritten fettfobikerne trykker ut av seg.» Likevel registrerer de fleste overvektssider, som Twitter-kontoen YourFatFriend, at overvektige jenter ydmykes ved at gutter gjerne vil ha sex med dem, men ikke være sammen med dem. Kroppene deres begjærer tykke kvinner, men miljøet de beveger seg i beordrer dem til å tilpasse seg den konservative, tynne standarden. Det er kanskje ikke manglende begjær som gjør at disse mennene ikke innrømmer at de liker store kropper. Det kan hende de bare frykter samfunnets strukturer og begrensninger – og hvem ønsker seg en redd mann? 
Som en overvektig og stolt kvinne sa: «De stygge tingene kvinner sier om rumpa mi blir mer enn kompensert av de gode tingene menn sier for å prøve å få tilgang til den.»
Det er også gode nyheter for overvektige menn. I 2010 søkte forskere å bestemme en sammenheng mellom en manns fysiske størrelse og utholdenhet i sengen. Over 200 menn ble spurt hvor lang tid det tok før de ejakulerte, og i International Journal of Impotence Research kan vi lese at overvektige menn holdt ut 90 sekunder lenger enn tynne menn. 

Hva tenker du om saken. Vi hører gjerne dine synspunkt. Send oss din tilbakemelding på DENNE LINKEN


Om forfatteren
Julie Peakman er engelsk historiker og forfatter, hun er hovedredaktør av seksbindsverket «A Cultural History of Sexuality» (2011) og hun skriver jevnlig på oppdrag for Cupido.