Mainstream porno er svært mannsdiskriminerende

– Jeg tror det er riktig at mainstream porno i høy grad er skapt for å tilfredsstille menn. Den viser en kvinne som fremstiller et veldig begjær. Det man ser av mannen er fint lite, stort sett bare underlivet hans og det passer jo veldig greit for da kan mannen som ser på lett sette seg inn i pornoskuespillerens sted. Da blir det han som seer som får dette blikket, og som får dette begjæret fra kvinnen. Menn som ser mye på porno er aller mest opptatt av begjæret som de savner så ekstremt. Det er mange måter å lure seg selv på og porno er en av dem, sier Atle Austad.
 
Han mener porno er mannsdiskriminerende fordi den sjelden viser hele kroppen og ansiktet hans, og fordi det nærmest utelukkende er penisen hans som er gjenstand for begjær.
   
– Pornoen opprettholder mannens fokus på at det er penis som er det viktigste ved å være mann. Porno fremstiller dermed menn som et erigert og helst stort kjønnsorgan. De fleste menn vil da også føle seg lite attraktive og utilstrekkelige, siden størrelsen på penis til menn i pornofilmer gjenspeiler størrelsen til maksimalt 10 prosent av mannsutvalget.
 
– Porno slik det vanligvis fremstilles vil dermed lett gi mange menn mindreverdighetskomplekser både i forhold til eget kjønnsorgan og til opplevelsen av å være maskulin og attraktiv, mener Austad.
 
– Det forestilte begjæret kan veldig ofte dekke over nærhetssavn. Veldig mange av de mennene som kommer til instituttet med pornoavhengighet - både når det gjelder vanlig porno og barneporno - savner nærhet i forholdet sitt. Ofte blir behovet for å se på porno ekstremt stort når det er lite sex og nærhet i forholdet.
 
– I dette ligger det også en skjørhet og en sårbarhet i forhold til selvverd. De føler seg jo mindreverdig som mann når de setter seg ned og ser på porno i timevis, og dette er jo en ganske stusselig måte å prøve å løse savnet etter nærhet og begjær.
 
– Men i stedet for å prøve å gjøre noe, prøve å løse livssituasjonen man har havnet i, så søker de altså heller en passiv løsning gjennom porno. I terapien er vi veldig tydelige på at de må ta ansvar for sin egen sårbarhet og være tydelige på hva de vil.
 
Atle Austad understreker at det jo likevel er langt i fra de fleste menn som blir pornoavhengige eller forgriper seg på barn, men mekanismene som driver dem dit deles av de fleste menn. Det er bare et spørsmål om hvor gjennomgripende problematikken blir, sier han.

 
Atle Austad, spesialist i klinisk psykologi og spesialist i klinisk sexologi, arbeider på Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi i Oslo.