Testosteron er det primære mannlige kjønnshormonet. Det er sentralt for utviklingen av mannlige kjønnsorganer, stemmeskifte i puberteten, økt muskelmasse, skjeggvekst og øvrig kroppsbehåring. Det er også vesentlig for blant annet seksualfunksjon, mental helse og beintetthet. | © Hans Neleman/Corbis/NTB scanpix

40-årskriser og andre kriser: Testosteron og hypogonadisme

Inlagd av: Mats-Ola Kalgraff

Publicerat:
Senast uppdaterad:

Lavt testoteronnivå kan føre til skrantende potens og alvorlig sykdom. Tilskudd av testoteron kan være god helseforsikring.

Testosteronnivået hos menn synker med alderen, men de fleste beholder et normalt til høyt nivå gjennom hele livet. Den kritiske alderen er 40-45 år.
 

LES OM HVORDAN TESTOSTERONMANGEL
KAN PÅVISES OG BEHANDLES!


Hypogonadisme, som kan ramme både menn og kvinner, er navnet på diagnosen som benyttes ved nedsatt produksjon av hormoner (for eksempel testosteron og østrogen) i kjønnskjertlene, testiklene og eggstokkene.
 
Hypogonadisme er forbundet med utvikling av sykdom og ereksjonssvikt hos mannen, redusert utvikling av sædceller og eggfollikler hos voksne og pubertetsforstyrrelser hos barn og unge.
 
Hypogonadisme kan være både primær og sekundær. Den primære har genetiske årsaker, som oftest skader på testiklene (Klinefelters syndrom). Den sekundære, som vi skriver mest om i denne artikkelen og som i særklasse er den mest vanlige, skyldes som oftest fedme, legemidler, godartet hjernesvulst og andre forstyrrelser i hypofysen.

Om lag ti posent av norske menn over 40 år lider av hypogonadisme som er en tilstand med kombinasjon av lave verdier av testosteron og symptomer på hjertesykdom og/eller diabetes 2. Fedme er også vanlig forekommende hos disse mennene.
 
Hypogonadisme behandles vanligvis med testosterontilskudd og kan i noen tilfeller også både forebygges og reverseres med riktig kosthold og god mosjon. Også seksuell aktivitet har godt dokumenterte positive helsegevinster med relevans til hypogonadisme.
 
Hvordan måles testosteronnivået?
Testosteronnivået måles ved blodprøve og beregnes i nanomol per liter (nmol/l). Men siden normalverdier ved måling av testosteronnivå kan variere sterkt fra mann til mann, faktisk fra 8 til 35 nmol/l, en forskjell på hele 437 prosent, er ikke testosteronverdien i seg selv tilstrekkelig til å avgjøre hvorvidt mannen lider av hypogonadisme. Menns helsesituasjonen kan være høyst forskjellig selv om testosteronverdien deres er den samme.
 
Derfor kan en mann med 8 i testosteronverdi være helt frisk, løpe maraton og ha en elskerinne på si, mens derimot en annen med verdier mellom 11 og 14 kan være godt innenfor risikosonen og vise både én og flere symptomer på sykdom.
 


Aldersmessig testosteronnivå hos friske menn










 
Plansje som benyttes av Norsk urologisk forenings anbefalinger for allmennleger.

Menn mellom 75 og 84 år som ikke er syke, har fortsatt en gjennomsnittlig testosteronverdi på 16 nmol/l. Det er først når verdien synker under 12 og mannen har symptomer på sykdom at tilstanden betraktes som hypogonadisme.
 

Symptomene på hypogonadisme
De fleste menn med hypogonadisme vil oppleve én eller flere av de følgende symptomer innen noen få år etter at sykdommen har begynt å utvikle seg:
  • Vektøkning med økt magefett (selv om kostholdet er det samme og de trener like mye og er like aktive som før)
  • Økt irritabilitet og lettrørthet
  • Trøtthet og uopplagthet
  • Plunder med ereksjonen og tap av libido
  • Små og skrumpne testikler som henger langt ned
  • For alderen liten prostata
  • Nedsatt «arbeidshukommelse» (jobber tregere)
  • Nedsatt «ordhukommelse» (leter etter ord)
  • Nedsatt «romhukommelse» (navigasjon)
  • Økt hyppighet av depresjon
  • Hetetokter
  • Generell utmattelse
  • Svekket muskelkraft med muskel- og leddsmerter
  • Søvnforstyrrelser
  • Benskjørhet (som kan utvikle seg ved langvarig lavt testosteronnivå)
 
Økt risiko ved hypogonadisme

Ved hypogonadisme øker risikoen for utvikling av andre sykdommer. En undersøkelse blant menn (45 år og eldre) med hypogonadisme i USA, oppgir følgende faktorer for økt risiko i forhold til normal- populasjonen:
 





Behandling av hypogonadisme
Hypogonadisme behandles oftest med testosterontilskudd som må foreskrives av lege. I Norge er det vanligst å benytte en gel som påsmøres huden daglig eller injiseres i setemuskulaturen hver sjette til tolvte uke etter individuell tilpasning. Begge alternativene virker bra, og det er som oftest spørsmål om smak og behag.
 
Behandlingen med testosterontilskudd kan avbrytes eller avsluttes hvis hypogonadismen er sekundær, for eksempel hvis problemet skyldes fedme, og behandlingen har ført til tilfredsstillende vektreduksjon. Men gjelder behandlingen en primær hypogonadisme som skyldes for eksempel en genetisk feil, skal behandlingen ikke avsluttes.
 
Det er ved riktig behandling svært liten risiko for bivirkninger. Behandlingen kan imidlertid føre til økt konsentrasjon av røde blodlegemer med en viss risiko for blodpropp, men amerikanske urologers forening som har engasjert seg spesielt i dette spørsmålet, vurderer risikoen som svært lav.
 
En tidligere antatt mistanke om at testosterontilskudd kan føre til prostatakreft, er motbevist av en større vitenskapelig studie. Det finnes heller ikke belegg for tidligere antakelser om at testosterontilskudd ikke skal gis til pasienter med prostatakreft.
 
Ved overdosering oppstår imidlertid en risiko for både temperamentssvingninger, ereksjonsproblemer, tap av libido og hjerte/kar-sykdommer.
 
Det er viktig å understreke at å behandle hypogonadisme, for eksempel med testosterontilskudd, ikke først og fremst handler om å forbedre mannens seksualitet. Vi behandler for å sikre ham en bedre helsetilstand med redusert risiko for sykdommer. Når testosteronet er på plass og helsen er god, kommer sexevnen og sexlysten tilbake nærmest som en positiv bivirkning,
 
Tid for effekt ved testosteronbehandling
Det finnes god dokumentasjon på at menn som behandles kontinuerlig med testosteron går ned i vekt med inntil 15 prosent. Det betyr at en mann på 100 kilo kan gå ned til 85, og at en på 77 kilo kan gå ned til 62. Det første som skjer er imidlertid at kroppsmasse omdannes til muskler. Den egentlige vektreduksjonen finner sted i tidsperspektivet fra seks måneder til fem år.

 
Her er tidsskjemaet legemiddelfirmaet Bayer benytter for å indikere
effekten på øvrige områder:












 
Kosthold og trening godt alternativ
Riktig kosthold og vektreduksjon ved for eksempel trening, kan også motvirke reduksjonen av testosteronproduksjon. Dette gjelder spesielt hvis du har et testosteronnivå som ligger nær den øvre grensen for gråsonen, fra 11 til 12 nmol/l, og likevel har flere av symptomene på hypogonadisme.
 
Jeg har pasienter som i stedet for å starte med testosteronbehandling, heller velger å legge om livsstilen sin og som oppnår gode resultater. Jeg har også en pasient som etter en innledende testosteronbehandling gikk ned i vekt og fikk tilbake tiltakslysten, og deretter valgte å stoppe med behandlingen for heller å bibeholde sin slankere kroppsfasong ved hjelp av endret kosthold og trening. Også han har lykkes godt.
 
Aktivt seksualliv alltid et pluss
Et aktivt seksualliv, både før og etter at en eventuell sykdom er etablert, kan også ha en vesentlig betydning for både forebygging av sykdom, behandling og rehabilitering etter sykdom.
 
Det er en oppfølgingsstudie over ti år av 918 menn i Wales, som regnes som den tyngste av undersøkelsene som de senere årene har dokumentert at det er en sammenheng mellom høy seksuell aktivitet tidligere i livet, bedre helsesituasjon senere i livet og forlenget levetid. Wales-studien konkluderer med at dødsrisikoen ved hjerte/kar-sykdommer var 50 prosent lavere hos menn med høy orgasmefrekvens enn hos menn med lav orgasmefrekvens.
 
En italiensk studie foretatt blant 1.460 pasienter med diabetes 2, viser at pasienter med god ereksjonsfunksjon hadde bedre livskvalitet, mindre sykdomsrelatert stress og bedre kontroll over sykdomsforløpet enn menn med ereksjonssvikt. Et aktivt seksualliv, selv med sykdom,  viser seg å ha positiv effekt både for behandlingsmotivasjon og mestringsevne, og bidrar dermed  til en mer gunstig prognose for sykdomsforløpet.
 
Diabetikere som har god kontroll på sitt blodsukker og for øvrig holder kroppen i god form og betjener sin penis, har gode muligheter for å bevare en god ereksjonsfunksjon.
 
 
102 cm – Det kritiske midjemålet
50 prosent av menn med KMI større enn 32 har lavt testosteronnivå. 80 prosent av menn med livvidde over 102 cm har lavt testosteronnivå.
Magefettet kan være en god indikator på hypogonadisme, og det skal ikke mer enn et målebånd til for deg selv eller fastlegen din for å avgjøre om du er i lav- eller høyrisikosonen. Er midjemålet 102 cm eller mer uansett høyde og kroppsform for øvrig, er det god grunn til å sjekke status for testosteron, hjerte/kar og diabetes.
 
Stå oppreist når du måler midjen, og legg målebåndet en centimeter over navlen!
 
80 prosent av alle menn med større livvidde enn 102 har et for lavt testosteronnivå og bør utredes for behandling med testosterontilskudd. Det burde være meget enkelt å identifisere menn i risikosonen, faktisk burde fastlegen med et øyekast kunne avgjøre om det er grunnlag for å ta en prøve.
 
Men leser man nasjonale retningslinjer for behandling av fedme, får man overraskende nok ingen informasjon om at magefettet kan være en viktig risikofaktor for hypogonadisme. Og selv om du går til fastlegen og peker på magen din som måler over 102 cm, risikerer du å få til svar at det er helt normalt. Det er fortsatt mange leger som ikke har lært seg å vurdere risikoprofiler på en slik måte.

Gutter med mannepupper
Mannepupper er ikke uvanlig blant gutter i puberteten og tenårene, og som oftest forsvinner de av seg selv etter en tid, men gutter som i tillegg til mannepupper også har godt med magefett og viser andre symptomer som depresjon, konsentrasjonsproblemer, svekket tiltakslyst og liten interesse for sex (Klinefelters-gutter), er i risikosonen og skal utredes. Dette er såpass vanlig som 1 av 750 gutter, og dessverre blir de i altfor høy grad neglisjert av helsesystemet.
 
Happy ending
Ut fra litteraturstudier og egne kliniske erfaringer mener jeg det over tid er mulig å redusere eller avvikle medisiner for blodtrykk, kolesterol og diabetes. Men forutsetningen er at det etableres et godt samspill mellom behandlende spesialist, fastlegen og eventuelt andre interesserte leger som hjertespesialister, androloger og diabetologer.
 
Studier viser at kolesterolet reduseres og stabiliseres på lavere nivåer når testosteronbehandlingen har kommet godt i gang. Det er også vist at langtidsblodsukker reduseres mye og stabiliseres. I egen praksis har jeg hatt flere pasienter som har avviklet medisinering av høyt kolesterolnivå, høyt blodtrykk og diabetes 2 etter hvert som testosteronbehandlingen virker.
 
Noen pasienter vil kanskje aldri kunne slutte helt med annen medisinering, men de vil likevel oppnå god gevinst med testosteronbehandlingen.
 
Menn tar ikke problemene på alvor
I ingen land i verden lever menn lenger enn kvinner. Dessverre er det slik at menn flest ikke tar symptomene på alvor når det begynner å gå nedover bakke med helsa deres. Menn er skapt for ikke å røpe at de er syke eller svake på noen måte, og ingen har dokumentert dette bedre enn Svend Aage Madsen, sjefspsykolog ved Rigshospitalet i København. Han er spesialist på mannens helse og mener at helsetilbudene verken er tilpasset for å lytte til mannens behov eller skjønne mannens behov.
 
Erfaringen jeg har fått fra egen praksis viser at det er åpenbart at menn ikke lytter til kroppens signaler. Det er også åpenbart at helsepersonell ikke evner å kommunisere med menn på menns vilkår. Det er viktig å  kunne kalle en spade for en spade, la mannen få tid til å snakke og ikke være sjenert. Her er en av de fineste tilbakemeldingene jeg har fått fra en pasient: «Du snakker til meg som en mann, og ikke som en lege.»

 
Mats-Ola Kalgraff
er urolog ved Brumunddal legesenter og Serinus klinikk for mannlig helse. Han har mastergrad i sexologi fra universitetet i Ålborg. Artikkelen er skrevet i samarbeid med Cupidos redaktør, Terje Gammelsrud.

Denne artikkelen om testosteron og hypogonadisme er den første av Mats-Ola Kalgraffs to artikler om ereksjon og helse. Her kan du lese den andre artikkelen:
Hva en skrantende ereksjon
kan fortelle deg

En skrantende eller manglende ereksjon er en varsler om sykdom – med mindre det motsatte er bevist.

450.000 norske menn og kvinner
I gjennomsnitt 315.000 menn og deres 140.000 partnere, i alt 450.000 norske menn og kvinner, rammes av alvorlige ereksjonsproblemer.


Les også:
Selv sjenerte leger
må tørre å spørre om sex

Også leger har lov til å være sjenert, men spørsmål om sex hjelper faktisk en lege med å danne seg et bilde av en persons helse.


Fra Cupidos arkiv:
Mannens seksualitet

Hva vet mannen om andre menns seksualitet - og om sin egen? Og hva vet egentlig kvinnen om den?

Relaterade artiklar